Langhelg i Bilbao anbefales!

Bilbao , Guggenheim. langhelg, Kristin Daly, Paul Daly foto

Helt nord i Spania, innerst i Biskaya-bukta ligger en liten by. Alle nordmenn vet ikke hvor den er, men alle har nok sett bilder av noen av de verdenskjente severdighetene der. De ville vi se. Vi fikk veldig mye mer.

Bilbao, Guggenheim, Kristin DalyDenne vennlige og vakre lille byen med Guggenheim-museet er perfekt for en langhelg. Vi var her i november, litt dårlig vær men stort sett uten turister! Og for oss som er fotoentusiaster er det veldig bra å ikke vasse i folk ved severdighetene.

Det bor bare 350.000 mennesker i Bilbao. Alle er ute på byen i sosialt lag. Det virker i alle fall sånn. Må være en av de mest sosiale byene jeg har opplevd. Kjempehyggelig!

Bilbao er Guggenheim, fotball, tyrefekting, mat og vin.

Guggenheim-museet er designet av Frank Gehry og er så vakkert at det kjennes i hjertet. Formene, fargene, samspillet, lyset. Titan, stål og sten. En fotografs drøm. Det er også lett å like skulpturene. Den fantastiske edderkoppen som heter Mamma har marmoregg i magen som henger høyt over hodene våre.
Buketten med fargerike stilistiske blomster du kan speile deg i. Søylen med sølvballer hvor du kan leke deg med bakgrunner og himmel.  Den blomstrende hunden er selvsagt flottere om sommeren, men den blomstrer i november også.

Bilbao, Guggenheim, damp, Kristin DalyHvit damp strømmer ut ved broen foran museet med jevne mellomrom. En super overraskelse som skaper spennende kontraster og et av de beste bildene fra turen. Om kvelden er det søyler av flammer på samme sted.
Museet har noen permanente og noen periodiske utstillinger.

Den enorme 130 meter lange installasjonen «The matter of time» av Richard Serra ga meg en helt spesiell følelse. Den består av flere meter høye formasjoner av jern i myke former som bølger, ellipser, spiraler.  Tid og rom her vil og skal oppleves ulikt av alle som går gjennom denne enorme utstillingen. Jeg elsket det.

Bilbao, Guggenheim, The matter of time, Kristin Daly

http://kristindaly.no/wp-content/uploads/2017/12/Bilbao-Athletico-Hertha-Berlin-3-2.jpgFotballklubben Athletico Bilbao spilte en viktig kamp mot Hertha Berlin den kvelden vi kom. Kult, vi elsker fotball også! Stadion ligger som alt annet her i gangavstand, så vi tok en tur. Fikk ikke billetter, men tok kampen på en pub rett utenfor stadion. En spesiell kveld med interessante samtaler med svært ulike mennesker, litt drama utenfor med slåssing og politi, og det fantastiske bruset fra tusenvis av stemmer hver gang noen scoret. Hjemmelaget vant 3-2.

Plaza de Toro står det ved en rund bygning på kartet over Bilbao. Vi går dit for å se om det skjer noe der. Stille lørdag formiddag, midt i et boligområde, ikke noe action. En ung mann inviterer oss inn – hvis vi ville se på kokkekonkurranse! Vanligvis er det tyrefekting der, men ikke i dag. Vi dropper konkurransen og nyter heller maten på kafeene.

 

Bilbao, pintxo, øl og vin, Kristin DalyTapas, pintxo, vin og venner

Bilbao tilhører Baskerland og noen går med baskerluer. Men mest spiser de pintxo i store mengder. Det er som tapas. Pintxo betyr spiker, fordi mange av disse smårettene er satt sammen med en cocktailpinne.
Det er barer og kafeer overalt, og denne sosiale kulturen er rett og slett utrolig hyggelig. Folk sitter og står, spiser og drikker, ute på gaten, inne ved bardisken, ute under parasoller (også i regnet). Familier, venner, kollegaer. Barn, eldre. Faktisk mange flere eldre enn vi er vant til å se ute i Norge.

Bardiskene bugner av disse små matbitene og de er en viktig del av det sosiale livet her. Det skjønner jeg godt! Går fra ett sted til et annet tar et glass vin og en ny matbit flere steder. Av alle de vi prøvde var det bare en pintxo vi ikke likte.
Vi spiste ikke ‘ordentlig’ middag de dagene vi var her, og det var det ikke så mange andre som gjorde heller. Stappfullt ved barene, de få restaurantene vi så var nesten tomme. (teksten forsetter under bildet)

Bilbao, pintxo, Kristin daly

Byen har en stor plass i midten, Plaza Muyua, med alle hovedgatene ut fra den. Lett å finne frem. Elven snor seg rundt sentrum, og har promenader på begge sider.

Den lille gamlebyen ligger på andre siden av en av de mange broene og er akkurat så hyggelig som gamlebyer i europeiske byer pleier å være.

Vi kan gå fra ene enden av byen til andre på en halvtime. Bilbao har flotte parker, fine bygninger, diverse markeder, vennlige folk.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bilbao, Plaza Nuevo, Victor Montez, Kristin Daly blogg

San Sebastian er en populært badeby en times tur unna, vi dro ikke dit, men det er nok veldig populært. Bør sjekkes ut for de som drar hit på varmere årstider.
Det hadde vært verdt å komme til Bilbao bare for å se Guggenheim, men resten av byen er også en særdeles flott opplevelse. Anbefales!

Mannen min Paul tar fantastiske bilder. Sjekk ut disse på hans Facebookside:
5 bilder fra Guggenheim

7 bilder fra Guggenheim og byen, Bilbao

(artikkelen fortsetter under bildet) Bilbao, Guggenheim by night, Kristin Daly
Praktisk om Bilbao:
Det går ikke direktefly fra Norge, men gode forbindelser via flere europeiske byer, som Brüssel, München og Frankfurt.
Vi ble sittende fast i snøstorm på Gardermoen og fikk første natt i Brüssel…
Buss fra flyplassen koster bare 1,45 Euro og tar ca 20 minutter inn til byen. Taxi koster ca 25 Euro.

Bilbao, pintxo, rødvin, Kristin DalyEt glass vin ca 2 Euro. Litt mer for øl, husk å bestille stor ellers får du bare et lite glass.
Pintxo’ene koster ca 2,50 pr stk. Det er gøy å bestille et par stykker hver, og så gå til en annen pub og prøve mer. De betales ved baren og så finner du et sted å sitte eller stå, og henter mer mat om du vil.

Butikker: Både de vanlige Zara, Mango, Desigual, og mange andre. Mye fint. Mange velkledde, velstelte mennesker. Stappfullt i handlegatene og barene på fredag og lørdag, selv på en fuktig novemberdag.

Litt flere bilder til slutt;

Bilbao, Iberdrola building, Kristin Daly

 

Bilbao by night, regn, Kristin Daly

Bilbao, park, all abandoned, Kristin DalyBilbao kart, map, Kristin Daly

Takk for oppmerksomheten. Håper du fikk lyst til å dra UT PÅ TUR!

Bilbao, bar, Kristin Daly

 

 

Del inspirasjonen:

5 tips når flyet er forsinket

Snøstorm på vei mot flyplassen. Dro tidlig fra jobb, både radio og egne øyne forteller om mulig kaos.
Lastebil som blokkerte trafikken opp bakken. Vi har god tid enda. Det går bra.
Kanselleringer og forsinkelser på tavla. Vårt fly er forsinket, men bare 15 minutter… Optimist.

Masse folk ved utgangen. Stappfullt med en ekstra gjeng av folk som kommer fra et annen forsinket fly. Ombordstigningen tar en evighet. Nesten alle skal videre med andre fly, hvorfor kjapper de seg ikke litt?
Vi hadde i utgangspunktet 50 minutter mellomlanding. Den ryker raskt.
En av de siste ombord er en ung mor med en baby som hylskriker.

Det snør tett enda. Værmeldingen sa regn.
Tunge stønn fra alle i det fullstappede flyet når flyveren sier at vi har fått plass i køen til de-icing – om en halvtime!
Vi innser at vi ikke kommer frem i kveld.
Jeg lurer på hvor natten blir. Babyen er stille.
Det er varmt, kjennes ut som om vi har brukt opp alt oksygenet. Slapper av, lar arbeidsdagen synke vekk. Lukker øynene. Gidder ikke stresse. Det går bra.

Vi får en sjokolade som plaster på forsinkelsen.
Folk snakker, spøker, galgenhumor, alle de andre historiene vi har fra andre forsinkelser. Gi meg en kald øl, sier han bak meg. Alle disse reisevante menneskene som ikke kjenner hverandre har plutselig noe felles som binder oss sammen. Babyen sover. Eller har besvimt. Det er sykt varmt her.
Blir tørst av sjokoladen.
De setter på lufteanlegget! Vinduet er snart gjensnødd.
Venter.
Venter.
Ny melding: crewet som skal pushe flyet fra gaten har vaktskifte. Vi må vente mer. Oppgitt stillhet.
Noen sover, noen leser. Vi har sittet stille inni et parkert fly i 1,5 time.

Måkebiler på rullebaner er utrolig fascinerende. Vakkert faktisk, og det sier jeg ikke ironisk. Mange, mange biler på rekke og rad som kjører fort med blinkende gule lys og flere meter høye kaskader av snø. Symmetri. De er vant til snø på Gardernoen, ja!

Kl 2021 og nesten 5 timer siden jeg dro fra jobben i Lillestrøm. Det er 2 timers flytur til Brussel der vårt neste fly går om 20 minutter.
Uten oss. Kroppen min har sittet helt stille i over 2 timer og bena mine kjennes som tømmerstokker. Vi er trygge etter de-icing og NÅ flyr vi!

Må på do. Gidder ikke. Har vindusplass og to langbeinte menn utenfor meg. Midtgangen er full av saktegående serveringsvogner. Problemstillingen er: Jeg er innmari tørst. Men har egentlig ikke plass… Dessuten blir det enda vanskelige å røre på meg med alle disse greiene på bordet. Jeg humrer og tenker så heldig jeg er som bare har sånne «problemer».

Det kunne ha blitt belgisk øl istedenfor spansk i kveld. Men vi rakk bare litt mat og 4 timers søvn. I Brussel, ikke Bilbao.

Har du skjønt hva tipsene er? Jeg lovte deg jo det i overskriften.

1. Reflekter over livet og legg merke til de nære ting.
2. Livet er en opplevelse uansett hva som skjer
3. Det er ikke noe vits i å kjede seg, det skjer nok spennende ting, også inni hodet ditt.
4. Skriv. Les. Eller noe.
5. Stress og bekymring er bortkastet energi. Det går bra.

Bildet er fra München flyplass der vi mellomlander på vei til Bilbao. Uten sminke, med t-skjorte fra overnight-kitet vi fikk. Publiserer dette mens vi venter. Trenger mer kaffe.

Sola skinner.

 

Flere reisetips – en ting du MÅ ha med tur! (mest for kvinner…)

Del inspirasjonen:

Bestemor skaper liv på venterommet

Smilerynker, bestemor på venterommet

Nå orker jeg ikke mer, sa hun.

Timevis på venterommet til øyelegen. Hver gang vi er her tar det hele dagen, sa hun.
Øynene undersøkes i et apparat. Ut igjen og vente. Dråper i øynene. Vente mer. Endelig inn til legen.

Hvorfor tar det hele dagen, spurte hun.
Vi må utnytte apparatene maks, så vi samler flere av dere samtidig. Sånn er det.
Kjedelig.

Småsprø bestemor

Hun er av typen som ikke sitter mye stille. Blir småsprø av det.
Kan ikke dukke ned i mobilen og verden utenfor heller, øynene er tåkete av de dråpene.
En ung gutt har musikk på øret.

De andre småprater litt, men mest later de som de er opptatt med sine egne tanker mens de stirrer ut i luften, kjenner stolen bli hardere under rumpa, og trommer fingrene utålmodig på armlenet.

Hun reiser seg plutselig opp

Bestandig så lenge å sitte og vente her, sier hun høyt. Nå orker jeg ikke mer! Kom igjen, vi rører oss litt! Åååå så strekker vi oss opp og prøver å ta i taket, og så ut til den ene siden, og så ruller vi med skuldrene, fraaam og tilbake…. (hun har dårlig hørsel, men noen av dem hører nok at det knirker i stive skuldre)

Alle unntatt en dame i rullestol reiste seg! Til og med den unge gutten, han la fra seg øreproppene og ble med.
Sist jeg var her hadde jeg ikke strøm på mobilen, sa han. Holdt på å kjede meg i hjel, sa han og smilte mens han strakk seg mot taket.

Og alle avsluttet med 12 knebøy, sa hun. Tolv!

I venterommet ved siden av kikket de litt misunnelig gjennom døra, og ansatte som gikk forbi smilte bredt.

Historiefortelleren

Mamma og Kikki i bunad, SmilerynkerHar jeg sagt hva jeg gjorde sist jeg var hos øyelegen, spurte Mamma meg med glimt i øyet. Hun er 79 år og veldig sprek til tross for både det ene og det andre.

Nei, sa jeg, og lo høyt da hun fortalte denne historien.
Og nå har jeg fortalt den videre til deg.

Vedder på at du tenker på den neste gang du sitter på et kjedelig venterom.

Jeg har skrevet om Mamma før:
Gåsehudhistorien om min største overraskelse da Mamma ga meg bunad, har du lest den?

Eller om da hun som kreftsyk fikk beskjed om å kose seg med sukker.  (forøvrig en av mine mest leste blogger)

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Jeg ble overfalt. Jeg ble sint. #metoo #jegharopplevd

jegharopplevd, kristindaly, smilerynker

Jeg ble ikke redd. Jeg ble sint. Det reddet meg.

15 år ung, sittende alene på en liten strand like ved en lite trafikkert vei. Min rolige time med ungdomsrefleksjoner. En bil kjører forbi, stopper opp, snur og kjører forbi igjen. ”Rart sted å kjøre feil”, tenker jeg, det bor ingen her og det er en mil hver vei til nærmeste bygd.
Snur igjen, kjører forbi igjen, stopper. Bildør smeller.

En voksen mann i grå frakk kommer ned den korte, bratte stien. Jeg husker enda at jeg hadde på meg olabukse og hvit ermeløs blondetopp. Uskyldig, sjenert.
Jeg husker ikke hva han sier, men det er ukomfortabelt, jeg vil gå. Stien er trang, store trær på hver side, prøver å gå fort forbi uten å se på ham.

Det gikk ikke. Barken fra den store bjørka han presser meg mot er hard mot ryggen, hendene hans holder skuldrene mine hardt. Øynene hans ser på kroppen min.
Jeg har ingen bevisst tanke om hvordan jeg skal reagere, men jeg blir sint. Jeg bruker ord jeg ikke visste jeg kunne, og han innser at jeg kommer til å kjøre kneet opp mellom bena hans hvis han ikke slipper. Jeg gløder. Han forventet at jeg skulle bli lammet av skrekk og et lett bytte, han forventet ikke verbal styrke.
Han nøler. Han slipper. Jeg løper.

5 kilometer senere er jeg hjemme hos mamma. Jeg er trygg og sjokket tar meg. Hun forstår at noe har skjedd og frykter det verste. Jeg er likblek og skjelvende, knapt i stand til å snakke. Jeg er ikke skadet, mamma. Ingenting skjedde. Det gikk bra.

Kjemp eller flykt. Det var det som skjedde. Jeg vet det nå. Jeg kunne ikke flykte, jeg måtte kjempe. Underbevisstheten gjorde en lynrask evaluering: Han hadde ikke våpen, han var ikke veldig mye høyere enn meg, kanskje jeg til og med så en svakhet i øynene hans, jeg tror ikke han hadde overfalt noen før. Jeg var vettskremt, men så full av adrenalin at jeg sannsynligvis var supersterk. Jeg var heldig.

Kanskje du vil lese denne også: Ikke alle har gode minner fra skolen heller. 

 

fra A-magasinet

fra A-magasinet

Voldtekt er tema i mediene. Debatten er nødvendig. Statistikken er forferdelig. A-magasinet nr 17/2015 har en omfattende artikkel om voldtekt og hva som skjer (eller ikke skjer) når en blir voldtatt. Det er til å grine av.

I 2015 var det #jegharopplevd. I 2017 er det #metoo. Samme sak. Like viktig. Temaet som aldri blir borte. Temaet som vi voksne har et enormt ansvar å gi gode holdninger til våre sønner og døtre om.
Og samfunnet. Og underholdningsindustrien.

”Et av hovedproblemene er gutter, ofte flere sammen, som utnytter jenter som ikke er i stand til å gjøre motstand. (…) Fedre og mødre må snakke med sine sønner og gi tydelige budskap: Det er ikke fritt frem. (…) vi ser en økning i antall festrelaterte voldtekter. Jeg har jobbet med slike saker i 40 år, og jeg liker ikke det jeg ser. Det er noe galt i vår tid, og det gjør meg nedstemt. (…) Det er en fallitterklæring og det gjør noe med oss som samfunn”
– Tor-Aksel Busch, riksadvokat. Uttrekk fra A-magasinets artikkel

 

Til deg som gutt: Takk for at du er en av dem som støtter jentene, takk for at du stopper en kompis fra å gjøre noe dumt. Takk for at du er tøff nok til å si nei, stopp, la henne være i fred.
Takk til deg som vet at det ikke er fritt frem. NEI betyr NEI. Alltid. Uansett.
Uansett om hun har flørtet med deg hele kvelden. Uansett om hun har hatt sex før. Uansett om hun er dritings, uansett om hun er tynnkledd. Nei betyr nei. Hun bestemmer over sin egen kropp. Ikke du. Og hvis du benytter din fysiske styrke til å forgripe deg, da er det du som er svak. Men du er ikke svak eller feig, du tar gode valg som du kan leve med resten av livet. Takk for at du er DEN gutten.

For flere artikler og meninger, søk på Twitter eller Google #metoo og #jegharopplevd.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Damen i morgenkåpe på sykkel

Damen i morgenkåpe på sykkel_Kristin Daly

Der kommer en dame på sykkel. Hun har på seg morgenkåpe! Hun står oppreist på pedalene uten å tråkke, mens sykkelen triller i sakte fart der hvor den slake bakken flater ut.
Hun er veldig, veldig blek og veldig, veldig tynn. Håret er helt kort, gråsprengt. Klokken er tidlig ettermiddag.
Under morgenkåpen stikker det frem løse joggebukseben over bleke, tynne ankler. Jeg husker ikke om hun hadde tøfler eller sko på bena.
På sykkelstyret henger det en halvfull Kiwi-pose.

Hun er fjern i blikket og ser meg ikke der hun triller rett mot meg og forbi meg.
Jeg blir stående, sannsynligvis med åpen munn, jeg snur meg etter henne. Hun triller sakte videre, snart må hun stoppe eller tråkke. Hun ser ikke ut til å orke noen av delene.

Tusen tanker fyker gjennom hodet.

Å sette folk i bås

Det er helt umulig å sette damen på sykkel i noen vanlig bås.

Det er lett å tenke at hun har vært veldig syk, sannsynligvis kreft. Det er lett å tenke at hun har rømt fra sykehuset… Men hvorfor, hvordan, hvor skal hun, hva har egentlig skjedd? Og har hun vært på Kiwi og handlet mat?

Filtrene jeg har i hodet funker ikke. Filtrene som ofte hjelper å sortere stormen av inntrykk hver gang vi treffer nye mennesker.
Utseende, klær, holdning, hudfarge, stemme, øyne, pust. Du er slik og du er sånn.
Ofte er de for generelle til at det blir noe særlig riktig. Førsteinntrykket stemmer kanskje, eller ikke. Eller er altfor enkelt.

Det siste halve året har jeg lært meg mer NLP. Jeg har vært student og tatt NLP Practitioner. Kurset jeg markedsfører på jobb hver dag, endelig har jeg tatt det selv.
For et fantastisk fag! Jeg har lært så mye om meg selv, om filtre, språk, tankemønstre, målsetting og et vell av verktøy til bruk i alle situasjoner.

Den første dagen på kurset satte jeg nok de fleste av de andre i klassen i bås, og de gjorde nok det med meg også. De aller fleste båsene ble kraftig sprengt med det samme vi ble bedre kjent. Deilig. Vi er mer like enn ulike, vi mennesker.

Men damen på sykkel, hun forblir et mysterium.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Fototips: Sånn lager du enkel og flott fotoserie!

Fototips. tre, Lillestrøm, Smilerynker, Kristin Daly

Du går der hver dag. Fototips er det siste du tenker på. Trøtt i trynet, kanskje, på vei til jobb eller for å lufte hunden. Du går i dine egne tanker og kjenner at det er varmt eller kaldt, du nyter sola og forbanner regn og tåke.

Stopp litt! Det treet der, har du egentlig SETT på det i dag?

Et tre forandrer seg voldsomt i løpet av et år. Det er fascinerende, ikke bare høstens farger eller vårens spede skudd, men hele året.

Enkle fototips

Ingen forstyrrende bakgrunnVelg et tre. Du vet sikkert hvilket det er allerede.

Ta et bilde hver gang du går forbi ditt tre.

Mobiltelefonen din er bra nok.

Gjør det enkelt.

Mange sier til meg at jeg er flink til å fange øyeblikkene.

Det er mye mer vane enn talent, det handler om å være tilstede i øyeblikket, løfte blikket og SE.

 

Noen fototips:

  • Velg samme vinkel hver gang. Sjekk hvordan det er nedenfra eller nærmere.
  • Legg merke til bakgrunnen – selv om treet ser likt ut som dagen før kan himmelen og været gjøre det helt annerledes. Pass på forstyrrende ledninger, hus, gjerder, biler.
  • Gå til treet ditt på et tidspunkt du ikke pleier.
  • Ved mitt tre har jeg valgt en nyperose som motiv i forgrunnen, den endrer seg jo også gjennom året, og det digre treet får en ekstra dimensjon.
  • Ikke fall for fristelsen til å skru opp farger og kontraster. Skal du gjøre det, så gjør det med omhu!
  • Klipp bildet hvis det gjør det bedre, og gjør det likt hver gang.

Hvis du kan, lag et eget album på mobilen din, så du finner igjen alle samlet. Eller lag en egen instagram for treet ditt.

Dette enorme, vakre treet er like ved jobben min. Jeg går vanligvis forbi midt på dagen når jeg har et ærend, ikke tidlig og sent. Men nå kan det hende jeg tar meg en ekstra tur neste gang det snør, eller hvis jeg jobber sent og ser at himmelen er rød.

Hva skjer med treet og hva skjer med deg?

Fototips ta bilde av et tre et helt år

Et annet tre i nabolaget

– Du blir mer bevisst og tilstede.
– Du vil etter hvert legge merke til flere detaljer. Barken, fuglene i toppen, vinden.
– Du går deg en ekstra tur selv om du ikke må, så du får frisk luft og bevegelse i tillegg.
– Du stønner ikke over tåka lenger, du lurer på hvordan treet ditt ser ut nå. Sånne nye tanker gjør deg smartere også.
– Du venner deg til å SE på en ny måte, og det kan gi deg andre nye oppdagelser og opplevelser.

Det er ikke så innmari vanskelig. Del med meg dine resultater, da!

Her er flere fototips:
Ta gode vinterbilder  
17. mai og konfirmasjon og sånn.
Grip øyeblikket, en historie om regn.

Og min aller første blogg, om tåka og forventningen til et bra bilde. 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Rosa sløyfe er ikke til pynt!

oktober_brystkreft_sjekk deg_Kristin Daly blogg

Rosa sløyfe på profilbildet eller rosa sløyfe på jakken. Mange har det. Det jeg lurer på er: Hvordan engasjerer vi oss egentlig? Hvorfor? Nytter det?

Jeg spurte et utvalg venner med og uten rosa Facebook-sløyfer, hvorav en jobber i Kreftforeningen, en har hatt brystkreft selv, en har en forsker i familien. Svarene jeg fikk var inderlige og ektefølte.

Rosa sløyfe_smykker_bidraNoen har mistet nære venninner eller familiemedlemmer, noen kjøper en sløyfe, et smykke eller en blomst hvor noen kroner går til saken. Mange husker å sjekke puppene sine.

Mange bryr seg. Mange bruker sløyfen som symboleffekt, og gir penger i tillegg. De som selv har vært syke har engasjert seg i hjelpetelefon, stått på stand, bidratt med råd til andre i samme situasjon. Det er beundringsverdig!

 

Min mor hadde brystkreft for 15 år siden, og siden den gangen har dette vært en hjertesak for meg. Jeg er selv testet for ‘brystkreftgenet’ (har det heldigvis ikke), og går til mammografi årlig pga stor forekomst av brystkreft i familien. Jeg kjøper sløyfe hvert år.
– Venninne M

Solidaritetsaksjon, sier Kreftforeningen. Det er mye mer enn det. En bevegelse. Bevissthet. Mer forskning trengs, flere må bli flinkere til å ta den sjekken. Det er jo fort gjort, og det handler om livet.

Jeg har en søster som har forsket på kreft og jeg vet at forskere er avhengig av at vi støtter dem for at vi de skal kunne gjøre den fantastiske jobben de gjør. Overlevelsesstatistikken for brystkreft er blitt betydelig bedre enn den var. Jeg støtter ikke bare i oktober måned, jeg støtter hele året.          – Trude

Vi har hatt brystkreft i nær familie. Ikke arvelig, tror vi.
Det går bra, men det er tøft. Behandlingen er tøff, og det trengs mer forskning for å gjøre den bedre.
Om det er arvelig eller ikke, bevissthet er viktig, jevnlig sjekking er viktig.

Rosa lunsj

Kreftforeningen har servert rosa lunsj på flere hundre meter lange bord i fire store byer. Jeg liker enda bedre idéen om å invitere til rosa lunsj selv. Det er lett å tenke seg rosa sprudlings i glassene, sunn mat (hmmm, rosa mat som er sunn – den må jeg tenke litt på), men ikke minst:

Rosa sløyfe_brystkreft_symptomer_smilerynker_bloggFaktisk snakke om temaet med de som er invitert. Om brystkreft. Spørre om de kjenner sine egne bryster (det hjelper ikke å spørre kjæresten..), støtte de som er midt i behandling eller som er ferdige med sykdommen. Bevisstgjøring!

Det er omtanke og solidaritet. Og så blir det en innmari hyggelig lunsj som skaper smilerynker. Latter og sunnhet er nemlig veldig sunt!

 

Slik sjekker du brystene

Denne lille videoen har en kjempefin oppskrift på hvordan du skal sjekke brystene. Gjør det annenhver måned. Og selv om jeg sjekker innimellom og har vært på mammografi så er det lenge siden sist jeg gjorde dette foran speilet.
Oppmerksomhet funker det, ja!

 

 

Hvis du heller vil lese er oppskriften HER.
Kilde: Kreftforeningen

Jeg har skrevet om kreft tidligere, om moren min og hennes opplevelser rundt sunn mat og kreft. Det er en av mine mest leste blogger – jeg er veldig glad for at ernæring engasjerer.
Her finner du den: Sykepleier til kreftrammet: Kos deg med sukker

Dette er faktisk en viktig sak, så DEL gjerne 🙂

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Vi er ikke idioter!

Smilerynker, Kristin Daly, blogg, tips til selger

Telefonen ringer på jobben:

Hei, det er Fredrik fra ——– , kan jeg få snakke med Trine?
(Hva sa han? Og kjenner han virkelig sjefen siden han bruker navnet hennes så familiært?)

Jeg: Nei, hun er ikke tilstede nå, kan jeg spørre hva det gjelder? Og du, jeg hørte ikke, hvor ringer du fra, sa du?

Han: blabla——–
(jeg skjønner fremdeles ikke hva navnet på selskapet er, han mumler)

Jeg: Nei, du skal nok snakke med administrasjon eller marked, så jeg kan kanskje hjelpe deg, hva gjelder det?
(jeg setter aldri over slike samtaler til sjefen, men det behøver jo ikke han å få vite…)

Han: Jo du skjønner, forrige uke ble jeg kalt inn på kontoret til sjefen og fikk høre at jeg skal overføres til Brüssel.
(ehhh, hvorfor forteller han meg dette? Kjenner at jeg virkelig ikke bryr meg)

Jeg: Javel, men hva vil du da?

Han: Jo du skjønner, dette er egentlig min sånn avskjedssamtale…
(herregud da mann, høres jo ut som vi er bestevenner og han skal dø…) 

Jeg: OK, men er vi kunde hos dere, da?

Han: Ja, nei, jeg vet ikke helt, jeg sitter på hjemmekontoret nå og har en liste her…

Jeg: OK hør her, du må jo vite  om vi er kunde hos dere hvis du ringer og skal ta avskjed?
       (seriøst? Hva er det han vil?)

Han: Jo, for siden jeg skal flytte og sånn så har jeg mulighet til å gi en avskjedsgave, så nå ringer jeg rundt til kundene mine og har fått lov til å gi en gave.
        (Åååå, herregud, dette er vinklingen for å få meg som kunde? Så spennende da! Særlig…)

Jeg: Men du, si meg en gang til hvor du ringer fra, jeg oppfattet ikke hvilket selskap det var.

Han: NNNNNNN
(jeg vil ikke henge ut selskapet, men nå skjønte jeg hva han sa og det er noe vi ikke trenger)

Jeg
: Åja! Men du skjønner, da er vi helt sikkert ikke kunde hos dere! Hvis vi trenger det du selger så ringer vi bare vaktmesteren, vi fikser ikke sånt selv.

Han: Ok, men da har vi det oppklart, da.
        (ja og det kunne vi nok ha oppklart litt før. Avskjedsgave, du liksom! Er det mulig!)

Sånn foregikk en telefonsamtale som ikke er uvanlig på kontoret. Selgere er dagligdags, og noen av dem har jo til og med noe fornuftig å si og selge.

Tips til bedrifter som sender stakkars uerfarne selgerne ut på ringerunder med kalde samtaler, gi dem i det minste en tekst som er troverdig og ekte.
Vi er ikke idioter!
En telefonselger kan sikkert ikke elske alle produktene han selger, men ikke gi dem håpløse tekster. Ikke kast bort verdifull tid, verken deres eller vår.

DESSUTEN: Løgner blir gjennomskuet.

Tips til selgere, uansett om du er på telefon eller ansikt-til-ansikt: Vær ærlig. Det går nemlig an, selv om du selger noe du ikke liker eller kan. Du kan snakke rundt det. Lær deg det. Vær ærlig.
Og jobber du et sted som gir deg et skript som suger, fiks det. Snakk med sjefen, kom med innspill.

Tar meg en kaffe, jeg. Det kurerer gruff…
Og så skal jeg gå å markedsføre noe av det jeg elsker å selge 🙂

 

Mens jeg skrev dette spurte jeg dette på Facebook.
Her ser du svarene, mye rart, ja!

Smilerynker, Kristin Daly, Hva er det rareste, morsomste, teiteste selger har sagt

Del inspirasjonen:

Problemet med bursdag på Facebook

Bursdag på Facebook, smilerynker, Kristin Daly

Tenk om de ikke har det bra? De som har bursdag på Facebook.
8 Facebookvenner har bursdag i dag.

Mange venner har bursdag hver dag. Mange er folk jeg kjenner på ordentlig og vet hvordan de har det i livet sitt, men mange er ‘bare’ Facebookvenner eller folk jeg ikke har hatt kontakt med på evigheter.
Og her kommer problemet. Tenk om hun er død? Eller syk eller ikke har det bra i det hele tatt?

Smart å sjekke om det virkelig ER bursdag på Facebook, tenker jeg.

Klikker på profilen.

Men der er det jo så mange andre bursdagshilsener at jeg ikke ser om hun er aktiv eller lever i det hele tatt…
Dessuten må jeg jo gå ut av bursdagslista… har jeg tid til det?
Hvis jeg venter til senere i dag kan jeg jo glemme det.

Klikker på profilen og blar meg ned til innhold hun selv har skrevet
… og der er det såpass mye interessant at jeg blir fanget av innleggene.
… eller de er så lite inspirerende at jeg blir irritert over å ha brukt tid på det.

Tid, ja! Stopp! Det var jo ikke det jeg skulle gjøre nå!

Det har skjedd – at en var død. En jeg kjente for mange år siden, kjempegøy å finne henne igjen, ta en prat, men det ble ikke noe særlig mer kontakt.
Sjekket profilen da det var bursdag, scrollet meg gjennom bursdagshilsener fra folk som IKKE har sjekket … og så innlegg om at hun døde tidligere det året.
Det satte en støkk i meg.

Løsningen er enkel.
Å faktisk ta meg tid til å bry meg om dem jeg skal gratulere med dagen, og skrive noe hyggelig. Hvis ikke kan jeg bare la være. Eller fjerne dem som venner hvis jeg egentlig ikke bryr meg, eller knapt husker hvem de er.

Sosiale medier skal være sosiale. Og det er innmari hyggelig å ha bursdag på Facebook.

Har du forresten lest om min største bursdagsoverraskelse?

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Endelig kom sommeren! …. og myggen

kristin daly, smilerynker, mygg, baobab

Joggetur en tidlig sommerkveld. Mannen min og jeg. Inn i skogen, langs vannet. Stopper et vakkert sted for en pust og en slurk vann. Idyllisk.

Mannen sitter og vifter med armene og slår seg på svette armer og ben. Forbanna mygg!

vannlilje

Jeg nyter utsikten og tar idylliske bilder.

Mygg?

Stopp en halv – jeg står midt i en sky av mygg, men de biter meg ikke? Jo, au, der stakk det på låret.

Jeg har lang løpebukse og singlet. Bena er fulle av mygg som prøver å stikke gjennom, men ikke en eneste på de bare armene. Et mirakel? Myggen liker meg vanligvis veldig godt.

Jeg har smurt meg med en deilig krem. Ikke på grunn av mygg, men myggen liker den ikke!

For en fantastisk opplevelse! Det er grunnen til at jeg smiler på bildet øverst.

….før vi løp videre så mannen skulle komme seg unna blodsugerne.

Da jeg kom hjem testet jeg mer: Dusj, og ny runde med krem, full runde med luking i hagen. Myggen hvinte rundt ørene. Null stikk!

Baobab Body Butter er en rik, velduftende, nydelig krem. Den er bra for tørr hud, eksem, solbrenthet – og mygg.
Jeg har også hørt flere fortelle at den holder både flåtten borte!
Og klegg!

 

 

 

Jeg elsker Baobab. Lukter godt og gir god fuktighet. Som Lillestrøm-boer er jeg relativt belastet med mygg – noe jeg er allergisk mot. Jeg føler jeg satte kremen på en ordentlig test da jeg klippet gresset litt sen ettermiddag når det egentlig er som verst med myggen – og det UTEN å bli spist opp! Da var jeg overbevist!! Myggen elsker meg – men med kremen… da er det jeg som vinner!

– Hanne Martinsen

Og her er reklamen. Jeg selger nemlig denne kremen. Jeg kan virkelig anbefale den av hele mitt hjerte og har mange fornøyde kunder. Den er dessuten en fin gave.
KONTAKT MEG for å skaffe deg denne, så finner vi den beste løsningen for pris og frakt og rabatt – avhengig av hvor du bor og hvor mange du skal ha.

Baobab er et tre som vokser i Afrika, og i tørre områder er de helt avhengige av den, da et voksent tre kan inneholde opp til 200.000 liter vann. Kremen inneholder fruktkjøtt fra baobabplanten og ødelegger ikke treet. For hver eneste krukke blir det plantet et nytt Baobab-tre, som en del av flere bærekraftige hjelpeprosjekter.

Så du og jeg blir både godluktende, ikke-kløende og snill samtidig!

kristin@daly.no, telefon 9164 6695
Hvis du vil se hva jeg og andre mener om denne og andre produkter i samme serie, kan du klikke deg inn på
min hyggelige lille gruppe her

Baobab og mygg

Del inspirasjonen: