Monthly Archives

september 2015

Beste idé for julegave – for deg med voksne barn

julebok, tradisjon, familie, smilerynker

Er du del av en familie? Kanskje har du voksne barn og mange år med julaftener i historien din. Bilder, selskaper, slektninger.
Minner.

Noen juleminner inneholder latter, noen er preget av uvær, noen av kjærlighet, noen av sorg eller sykdom. Noen mennesker blir borte og noen kommer til.
Vi husker den jula vi bestemte oss for en ny desserttradisjon, vi husker ungen som gledet seg så mye at hun aldri orket julemiddag, vi husker den jula hvor naboen hadde måkt en meter med snø for oss da vi kom hjem sent en romjulskveld.
Sikkert krangling og misunnelse og sånt også. Men det er ikke det vi velger å huske, er det vel?

Værsågod, her er ideen

Jeg har laget en spesiell minnebok til mine to voksne barn som jeg gjerne vil dele med deg.
Boken er identisk til dem begge, så den yngste får med seg tre år fra før han ble født.
Juleboken inneholder

– Bilder fra hver eneste julaften siden de ble født

– Vår families tradisjonelle julematoppskrifter

– Julepynt og slikt som var mine barns barndoms jul.

Bøkene ble fine, og de kan brukes som oppslagsverk og minnebok hver eneste jul – fra den første jula de skal feire utenfor familien og lurer på hvordan ribba får sprø svor (ikke at jeg har fått til den hver eneste jul, men…), og til juler mange år fra nå hvor de kanskje har egne barn og egne smilerynker, og vi har fullført livet.

Jeg føler at jeg både har tatt vare på essensen fra vår familiejul og har skapt noe varig.

Det er litt jobb, men veldig moro.

Her er det jeg gjorde, og jeg brukte over et år på det. Lurt å begynne FØR en jul, for å ha det klart til neste jul:
Samlet bilder fra album og pc’er, og gjorde papirbilder om til digitale.
Tok nye bilder av alt jeg har tatt som en selvfølge, som julegardinene jeg har hatt på kjøkkenet i mange år.
Juletrepynt, lysestaker, barnas hjemmelagde og etterhvert slitne pynt, kakebaking (oppskrift, fremgangsmåte og ferdige kaker).
Noen oppskrifter tok jeg bilde av flekkete kokebøker, noen skrev jeg på nytt for hånd, noen lagde jeg i fotoboksystemet.
Passet på å få med alle besteforeldre og tanter og onkler på noen av bildene.
Samlet alle bildene i riktig rekkefølge i en mappe på pc’en.
Valgte størrelse og antall sider på boken, og lastet bildene over i et fotobokprogram på internett.
Justerte, evaluerte, fikset og endret.
Bestilte, pakket inn, og gledet meg mer enn barna til de skulle pakke opp.

Hvis du liker ideen og syns det høres greit ut, så sett i gang! Det er kjempegøy!

 

Del inspirasjonen:

Jeg skal sparke deg vennlig (rosa pønk med rosa støvler…)

#rosapønk, Kathrine Aspaas, boklansering

Egentlig prøver jeg på det hele tiden, vennlige spark altså. Men jeg syns det er vanskelig å balansere mellom pekefinger og inspirasjon. Helt ærlig.

#rosapønk, Kathrine Aspaas, Rosa er den nye pønken

«Rosa er den modigste fargen», sa Kathrine Aspaas

Boklansering. Rosa er den nye pønken heter boka. Kathrine Aspaas heter forfatteren. Digger alt hun skriver. Vennlige spark og velformulerte refleksjoner.
Klem og selfie og gratulerer. Føler meg litt som en groupie der jeg står med rosa bobler i glasset, rosa neglelakk og lånt rosa skjerf. (ja, jeg vet at bildet på toppen er skikkelig kleint, og det er greit) Men hva gjør jeg her?

Sammen med alle disse veltalende, sterke, smarte, vellykkede menneskene.
Jeg er som er ’snill og flink’ og ordentlig og ikke veldig rebelsk? Jeg som liker å skrive men som ikke er reflektert nok, eller politisk nok, eller vellykket nok til å ha en stor eller pønkete stemme. Rosa pønk, du liksom…

Stopp. For noe tull. Den indre stemmen som kommer med alle de ’sannhetene’ der kan bare gå hjem å legge seg.

Alle har en stemme og en verdi, og de aller fleste har mer å hente i seg selv. Det tror jeg på. Jeg blir lei meg og frustrert over folk som ikke utnytter mulighetene sine. Som kaster dem bort! Ah, der har vi det, er dette min rosa pønkestemme? Rosa, vennlige spark bak til deg som vil, men ikke har mot eller ork? 

#rosapønk, kathrine Aspaas, Smilerynker
Hva ER rosa pønk da?

Rosa er det nye opprøret, sier Kathrine Aspaas.
Budskapet er ikke at alle må kle seg i rosa. Det handler om å finne våre egne farger.
Bruke vår egen stemme.
Utnytte våre egne krefter, og samtidig møte andres preferanser med undring i stedet for hån og dom.

 

 

 

#rosapønk, Elisabeth Nissen Eide, Runa-Helene, Smilerynker

Størrelse er relativt… Elisabeth Nissen Eide inspirerer.

Her er noen inspirerende møter fra den kvelden. Mange rått bra lenker her. Kilder til smilerynker, også.

Modige Elisabeth Nissen Eide, som sa opp en god ny jobb fordi hun måtte lytte til egne verdier. Innlegget hennes om generasjon Y og verdivalg har fått stor oppmerksomhet.

Prest i domkirken i Oslo Elisabeth Thorsen snakket om HUN Gud, og er rett og slett et vidunderlig menneske.

Sunniva Rose er en forsker som elsker rosa. ”Men du er jo ikke dum, jo!” sa medstudentene etter lang tid, de hadde satt den blonde rosa-glitter-kledde forskerstudenten rett i bås.
Ja, akkurat som hun rosa advokaten i Hollywoodfilmen.

 

 

 

#rosapønk, prest Elisabeth Thorsen, Rune-Helene, Runa

Prest i Oslo domkirke og rosapønker, Elisabeth Thorsen, med leende Runa-Helene og meg

Gikk tilfeldigvis sammen med eminente Linda Lai til T-banen. Her snakker jeg plutselig med en professor, og hva snakker vi om? Sko. Føtter. Og nesten rosa klær. Jeg ler enda.

 

Boblende samtaler med min venninne Runa-Helene, som selv har tatt livsendrende valg og som er sulten på mer av livet. Mer innsikt, utsikt, utvikling og innvikling. For seg selv og andre!

 

 

Så her er greia: Rosa er tøft!

Det blir ikke like lett å sette rosa jenter eller gutter i bås etter denne uka. Se etter #rosapønk

 

#rosapønk, Kathrine Aspaas viser fingern, byn å grin, boklansering

Byn å grin, står det brodert på kjolen som er full av motsetninger, akkurat som Kathrine  #rosapønk

Manifest for Rosa Pønkere
La oss tømme ordet feminin én gang for alle!
Tømme det for svak, smiskete og sutrete.
Tømme det for underdanig, underlegen og usynlig.
Fylle det med smidig, utholdende, romslig, sterk og modig.

La oss tømme ordet maskulin én gang for alle!
Tømme det for voldsom, dominerende og overlegen.
Tømme det for rasjonell og ubevegelig.
Fylle det med fast, lydhør, omtenksom, sterk og modig.

Da kan vi lete etter det beste hos hverandre.

Da blir det fest – ikke krig.

– Kathrine Aspaas
Her er litt fra Kathrines side, mange spennende lenker inni artikkelen her også!

Og nå – nå er jeg skikkelig nervøs for å trykke ‘publiser’. Tenk om alle syns jeg er dødsteit?

Del inspirasjonen:

Brutal tyngdekraft i speilbildet

Rynker i glassbordet, speil, smilerynker, tyngdekraft

Bøyd over kaffekoppen og morgenavisen i sola på kjøkkenbordet.
Kjøkkenbordet er av glass. Fin morgenstund.

Helt til jeg ser forbi kaffekoppen på speilbildet av meg selv i bordet. Et usminket bustehue i en posisjon hvor tyngdekraften speiles brutalt.

DET blir det ikke bilde av! SÅ tøff er jeg ikke. Ikke enda.

Bildet jeg velger er nesten uten sminke, med håret på plass, og med tyngdekraften litt mer oppveid. Både med gode kremer og vinkel på hodet….
Når jeg blir 100 er jeg sannsynligvis så full av smilerynker at jeg er mindre forfengelig.

For jeg lever. Og har tenkt å gjøre det lenge. Det er godt å smile en stille solfylt søndagsmorgen.
Og reflektere litt over forfengelighet.

Av og til tar jeg et skippertak på hele meg. Det er veldig tilfredsstillende!

PS, denne bloggen ble først publisert med et feigt bilde av pen kaffekopp som speilet seg i kjøkkenbordet.
Etter å ha vært på boklansering med Kathrine Aspaas og fått en dose #rosapønk – så ble jeg tøff nok til å være litt mer usminket. Les om Rosa er den nye pønken

 

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

trestamme, bjørk, hvit og blå

Furet værbitt skjønnhet

Trsteammer har også rynker

I naturen er det mye rynker…

 

 

 

Del inspirasjonen:

Vet du hvor dine rareste vaner kommer fra?

Solnedgang, utsikt uten småkryp, vet du hvor dine vaner kommer fra

Kjellerdøra i barndomshjemmet mitt åpnes ikke normalt av meg. Den sparkes opp.

Det er en sånn kjeller med inngang utenfra. Gammelt hus, to trappetrinn ned, en treg dør.

rart insert bloddråpesvermer med røde prikkerDen sommeren det var innmari mye kryp. Alle slags kryp; mygg, knott, klegg, fluer, klypedyr (saksedyr), biller, øyenstikkere.  Noen jeg aldri hadde sett før. Flyvende, stikkende, kravlende. Overalt. Irriterende.

Ikke SÅ hyggelig å bo på landet akkurat den sommeren. Selv om utsikten på bildene er like vakker. På avstand.

Hvert eneste klesplagg som tørket på snora måtte ristes godt. Visste du at klypedyr koser seg i bretter og sømmer? Det vet jeg…

En svart sky av knott nederst i bakken der jeg kommer i rasende sykkelfart. Knott er smått, men gudhjelpemeg så fort de kan dekke øyne, munn, hår, nese. Så fort at man ikke rekker å lukke munnen, faktisk.

Støvler og sokker står på trammen hele døgnet. Det er varm august, og vi smetter dem på når vi skal i blåbærskogen.
Når det er noe mykt innerst i sokken, så ikke tro at det er blåbær fra i går. Det kan nemlig være en gjeng med klypedyr som koser seg. Du skjønner det når du kjenner etter hva det er og det rører seg der…

Når du lar hendene gli sakte og mykt gjennom kornet i byra (en byre er en diger trekasse med lokk som ble brukt til å oppbevare korn i). Kornet er gyllent og mykt rislende og deilig å føle på. Helt til du blir bitt i fingeren av en mus! Det er den ene gangen du gjør akkurat det.

Når kjellerdøra åpnes og det rauser ned dusinvis av kryp; klypedyr, edderkopper og jegvetikkehva. Ned fra dørkarmen, over hode og skuldre og ned på gulvet og trappa.
DA oppstår det en ny vane. Den blir umiddelbart hardkodet i hjernen slik at jeg sparker opp den kjellerdøra resten av livet.

Det er sunt å få sånne sjokkvaner. Det beskytter oss. Mot ild og kokende vann og bitende mus. Men mange sånne vaner er fullstendig ubrukelige. Kanskje til og med hemmende. Heldigvis kan vi gjøre noe med det.

Jeg velger å dele en sak fra skolen hvor jeg jobber. Denne handler om flyskrekk, men det gjelder generelt for uhensiktsmessige tankemønstre.
Og så kan du jo lese historien om hvorfor jeg ikke liker edderkopper om du ikke har fått den med deg før…

Kristin i enga med kamera

Del inspirasjonen: