Monthly Archives

desember 2015

Hva legger gjestene merke til hjemme hos deg?

Kristin på kjøkkenet. Smilerynker, jul

Oppussing trengs hos oss. Og det har ikke kommet plutselig. Men vi er litt treige. Vi bruker ikke helger og ettermiddager med malekost og hammer.
Har vi dårlig samvittighet? Ja, kanskje en smule (VG-reklamen ”burde-burde” dukker opp i hodet nå).

Spørsmålet er – gjør det noe?
Vi har gjerne gjester. Åpent hus, hjerterom og senger.

Bryr de seg om at taket i stua trenger maling? Eller at gulvet på kjøkkenet er gulnet og fullt av hakk?
Bryr de seg om det umoderne brystningspanelet i gangen?
Gir det plusspoeng at badet er nyoppusset og vinduene er nypussede?
Skal vi la være å invitere folk inntil vi har pusset opp resten?

Å nei. Helt uaktuelt.  Så lenge det er rent og ryddig er det ikke huset folk husker.

Ikke vi heller, når vi blir kjempegamle og mimrer tilbake. Hva er det vi og våre gjester kommer til å huske?
Ikke maten (generelt kanskje, men ikke hvert måltid), ikke gulvet, ikke møblene, og i alle fall ikke et tak som trenger maling (bortsett fra nå da, siden jeg skriver om det…)

Menneskene er det vi husker. Lyden av latter. Samværet. Den gode følelsen av glede, vennskap og kjærlighet.
Om det er i et slott eller et telt, om maten er en gryterett eller fem-retters – det er menneskene som betyr noe.

Mens jeg skriver dette tenker jeg tilbake til gode lag. Hva husker jeg?
Jeg husker noen få matretter. Ikke kjolene, ikke om det var nymalt, ikke om alle glassene var like, ikke om det var mye sengetøy å vaske etterpå.

Jeg husker det morsomme, det rare, det nære og det sære. De gode samtalene.
Menneskene.
De vil jeg ta vare på. Tiden skal brukes på å leve. Å skape minner. Å være tilstede i øyeblikkene.

I kveld ønsker vi nye gjester velkommen til hjerterom og husrom. Jeg gleder meg til latteren.

Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg, følg meg gjerne der!

Fra arkivet vil du kanskje like er min aller første om tåke som motivasjon

Om du kjenner noen vertskap som trenger å senke skuldrene litt før neste selskap, så DEL gjerne!

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Å overraske en kontrollfrik

Vest-Telemark bunad, Kristin Daly, Astrid Lien

Den minste lille vibb, en rar setning, fravær som ikke er helt logisk, blikk, telefoner jeg ikke skjønner, et glimt av en pose gjemt bak en kropp. Det skal mye til for at jeg ikke fanger opp planlegging av hemmeligheter.

Det er kanskje ikke så spennende å ha stålkontroll, men veldig praktisk: Hvor mange kommer til middag, når skal ditt og datt skje, hva kan jeg forvente, planlegge, fikse og ordne. Jeg vet hva mange får til jul, for alle spør meg. Jeg vet hvor gaver er gjemt, men gidder aldri lete eller gjette. Noen ganger vet jeg hva jeg får selv også. Både til jul og bursdag, jeg har bursdag på julaften. Jeg vet nok.

Men ikke i år.

Jeg fikk den største og beste overraskelsen!
Tiden er kommet for å åpne bursdagsgaver, og plutselig står det en stor eske på gulvet. Med stor rød sløyfe på. Ikke så veldig tung, men heller ikke lett nok til å være sånn lure-innpakning.

”Er den fra deg, Mamma?” (mens tankene flyr gjennom hodet – hun kan da umulig ha hatt den i kofferten, og hvorfor står både moren min og datteren min klare med kameraer?)
”Du får åpne og se, da!”
Jeg åpner. På toppen av noe silkepapir ligger et kort. Det er fra ALLE i familien. Min egen familie, Mamma, søster og bror med deres familier. Det blir en del folk. Og det står BÅDE gratulerer med dagen OG god jul!

Ergo er det noe stort. Spenningen stiger. Jeg har ingen anelse. Absolutt ikke den fjerneste idé.

Først en hvit bunadskjorte. BUNAD!! Haken min datt ned på gulvet, tror jeg, gåsehud over hele kroppen, og jeg tror det er noen hyl på det video-opptaket datteren min tok.
Er dere helt sprø? Bunad!?
Spent dukker jeg videre ned i esken. Et sort forkle med fløyelsbånd og andre sorte vakre bånd.

malje bunadOg så stakken. Ekte Vest-Telemark.  Men helt unik. Ikke med tradisjonelt rosebroderi, men liv i blågrønn brokade. Den vakre vest-telemark-ryggen som ingen andre bunader har. Sorte fløyelsbånd og mørke sølvbånd. Sølvmaljer og sølvsnor – den delen av bunaden er fra min kjæreste.

Jeg har ikke ord. Den er så vakker. Mamma har egentlig pensjonert seg fra å sy bunader, men ble overtalt til å fikse en for en brud sist sommer og syns det var så gøy at hun ville sy en til. Minst. Bare fordi hun hadde lyst.

Så nå er det bare å spare til den store bolsølja, så jeg kan kle meg i denne på neste store festdag.

 

Telemarksbunader

Med lånt Øst-Telemarksbunad. Familien har Vest-Telemark og småjentene har Nissedalsdrakt

Jeg er den eneste av de voksne jentene i familien som ikke har bunad. Mamma skaffet sin i voksen alder, søsteren min arvet mormor sin, datteren min fikk til konfirmasjonen (brodert av meg og sydd av Mamma), svigerinnen min har også. For meg handler bunad mye om familie, røtter og tradisjon, og jeg elsker Vest-Telemark-bunaden.
For mange er det vanlig å få bunad til konfirmasjon. Jeg var jeg eldst av fire barn med mor som eneforsørger – nok mat på bordet var tøft nok, bunad var overhodet ikke tema.

 

Trygghet og oversikt har vært viktig for meg. Jeg har alltid sagt at jeg ikke liker overraskelser, liker å ha kontroll. Jeg har ombestemt meg….

 

bunad mamma astrid lienOm Mamma:
Som skredder liker ikke hun å sy ferdig noe uten å prøve.
Bitteliten endring måtte til på bunaden – fin romjulsaktivitet.

Denne bunaden er inspirert av en som er laget av Magnhild Gaastjønn, den kjente bunad- og folkedrakt-eksperten som også fikk kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt arbeid.

Sølvet er fra Astrid Søftestad i Sølvsmedtunet. Vi er nesten like gamle og gikk på samme ungdomsskole i Treungen. Jeg skal nok kjøpe bolsølje fra henne, håper jeg. 

 

 

Etterord i mai 2016: Jeg har kjøpt en «slangesylje med lauv» og fått fikset den lille barnesølja som skal i halsen. Jeg er klar for 17. mai! Nye bilder skal tas, ute blant vårspretne trær.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Bursdag på julaften

Bursdag på julaften, Kristin Daly

Barnet var ikke planlagt. Og det meldte sin ankomst på en veldig upassende tid;  søndag morgen,  julaften morgen.
Barnet ble født og ble høyt elsket. Omgitt av julesang og høytid.  Snøkrystallene danset i sola som engler, kirkeklokkene sang til ære for dagen og kjærligheten og alle vi som er født da.

Dette lille jentebarnet med blå øyne fylte hjertene og satte sitt preg på alle fremtidige julaftener i familien.

Dette lille jentebarnet har blitt voksen, med mange opplevde julefeiringer. Og bursdagsfeiringer. Hun fikk til og med navnet sitt som passer til dagen. Kristin kommer av Kristus, eller egentlig av ”den kristne”. Det betyr salvet.

Mange som er født rundt juletider syns det er dumt med gaver kun en gang i året. Er det dumt? Nei, egentlig er vi jo velsignet heldig med livet. I alle fall jeg.

Takk.

Jeg gleder meg til jul (og bursdag). Det er det ikke alle som gjør.
En undersøkelse viser at 125.000 gruer seg til jul av ulike grunner. I år er avisene, og Finn.no, fulle av folk som ikke har ressurser til å skape jul for seg og sine. Alle kan hjelpe noen. På et aller annet vis.

Tips til de som får barn født midt i den viktige høytiden:

  • Ikke kjøp en litt større gave. I alle fall ikke så lenge de er små. Jul og bursdag skal ikke slås sammen, det er to ulike feiringer!
  • Sørg for at bursdagsgaven har bursdagspapir, ikke julepapir.
  • Ha en egen bursdagstradisjon, for eksempel gaver og frokost på sengen bursdagmorgenen.
  • Velg en fast dag i januar til barneselskap.
  • Ha bursdagskake selv om huset er fullt av julekaker.

Etter at jeg ble voksen har jeg valgt å feire bursdag med familien lillejulaften kveld. Når huset er ferdig pyntet og tilreisende julegjester er i hus. Det er kjempehyggelig!

Har du lest om søsteren min første gang hun feiret jul hos sin svigerfamilie? Hint – de har ikke bursdagbarn på julaften…

Del inspirasjonen:

Slik lager du lett kjempefin julepynt!

Konglenisser på rot_kristin daly_julepynt

Denne roten med konglenisser er en av mine kjæreste juledekorasjoner. Den er kjempelett å lage!
Hvis du mangler noen ingredienser, så finn noen til sommeren og lag denne til neste jul. Eller kjøp det i hobbybutikk.

julenisserot materiell det du trenger_kristin daly

Alt du trenger til julepynten

Du trenger:- En tørr rot eller en vedkubbe eller noe annet som du kan lime nissene på.
– Furukongler.
– Trekuler (kjøpes i hobbybutikk)
– Strikk til luene fås kjøpt metervis i hobbybutikk. Rødt eller grått eller stripete, hvordan skal dine nisser være?
– Tråd til å knyte luene på toppen
– Limpistol og limpatroner. Dette er noe du burde ha i huset uansett, veldig praktisk år ting skal fikses!
– Tusj til å tegne ansikt

 

 

Forelskede konglenisser, julepynt, kristin daly

Forelskede nisser

Klipp meterstrikk til passe lengder luer. La det være litt ulik lengde. Brett inn nederst eller rull utover, slik at det blir pent rundt hodet.
Tegn på ansikt med forskjellige uttrykk. Pass på at hullene i kulen er øverst og nederst.
Finn passende kongle. Hullet nederst på hodet kan passe på den lille tuppen som er på mange kongler.
Finn ut hvordan hver nisse skal sitte sammen før du limer.
Når du har det klart må limpistolen plugges inn og limet varmes opp etter noen få minutter. OBS det er varmt, lett å brenne seg.

Sovende nisse

Trøtt nisse

Lim først lua på hodet, deretter hodet på konglen. Når alle nissene er klare så limer du dem på roten eller vedkubben.

På min rot er det små grupper: Et forelsket par, en som sover, en gjeng som synger (men det kan diskuteres om de synger eller er forskrekket…), tre små rabbagaster, og to bittesmå luringer på enden.
Jeg har brukt to ulike størrelser på trekuler og luestrikk, men det er mer enn bra nok å lage alle i en størrelse.

Julenisser, ansikter, øvelse, kristin daly

Øv deg på ansikter og uttrykk

Ekstra tips:
Øv deg på ansiktene på et papir først.
Skal du gjøre det skikkelig fancy kan du male hvitt i øynene, men det går helt fint uten!
Bruk gulltråd eller små bjeller i luene.

Bruk fantasien! Og hvis du gjør dette sammen med barn – husk at kreativitet er viktigst, ikke hvor pent det blir!

Kos deg og lykke til.

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

Lure eller rampete nisser, konglenisser, julepynt, kristin daly

Lure nisser, en med ekstra lang lue. Lag en historie med ansiktsuttrykk og plassering.

 

 

Del inspirasjonen:

Super suppe! Billig, vidunderlig og varm på flere måter.

Karrisuppe, Smilerynker, Kristin Daly

Denne nydelige suppen egner seg vanvittig godt etter jul og nyttår, fordi du kan koke kraft på bein og rester av kalkunen eller en kylling.
Dessuten er den veldig billig, så hvis lommeboka er slunken i januar er denne helt superb.
Jeg lager den nesten hele året, for den er så innmari god.

Kok kraft på restene av kalkunen, og fryser den ned til den skal brukes. Ikke glem den i fryser’n, da. Suppen er fantastisk på kalde vinterdager. Hvis du ikke har kraft, kan du selvsagt bruke en buljongterning, men det blir ikke det samme.
TIPS: Kjøp en kylling, ha den til middag, kok kraft på resten og ha suppe neste dag. Enkelt, smart og billig.

Tilpass størrelsesforholdet etter hvor mange dere er og hvor mye kraft du har.

Kremet karrisuppe

Ingredienser:
60 gr smør
3 gulrøtter
2 store eller 3 små løk
2 fedd hvitløk
3,5 ts karri
3,5 ss mel
1,3 liter kraft fra kalkun eller kylling.
5 ts sitron
salt og pepper  (sånn passe etter smak. Bruk bare litt salt!)
1 laurbærblad
1 dæsj Tabasco eller to (kan sikkert erstattes med litt frisk chili)
4 dl fløte

Smelt smøret i en gryte, ha oppi kuttet løk, hvitløk og gulrøtter. Surr de til de har begynt å mykne, men ikke bli brune. Rør inn karri og mel og rør i 1 minutt.
Rør inn kraften litt etter litt, og kok opp mens du rører hele tiden.
Ha i sitronsaft, laurbærblad, Tabasco, salt og pepper.
Skru ned varmen, sett på lokk og småkok i 20 minutter til grønnsakene er helt myke.

Avkjøles litt. Hvis du har dårlig tid, sett gryta i vannbad eller hell over i en kald bolle mens det avkjøles.
Fjern laurbærbladet.
Kjør innholdet i kjøkkenmaskin så grønnsakene blir helt most.
Tips: Er det ikke plass til alt, så sil av suppa, og mos bare bitene som du så heller tilbake i suppa. 
Hell i fløte og varm opp nesten til kokepunktet.
(jeg bruker kremfløte men det går sikkert like bra med matfløte. Denne oppskriften har jeg lagd i mange år – siden før det fantes egen ‘matfløte’ i butikken)

Suppen er vidunderlig sammensatt av de ulike smakene. Nydelig farge og konsistens også.

Hvis du vil, kan du pynte med en reke og litt fersk kruspersille, men det går like fint uten (det ser kanskje pent ut, men jeg syns sånne pyntereker med skall bare blir søl..  men kruspersille er bra)
Hvis du liker å ha brød til, kan du selvsagt det.
Alle ingredienser kan justeres etter smak og lyst. Er du forkjøla og trenger å åpne opp litt, så vær raus (men forsiktig!) med Tabasco.

Jeg har skrevet om suppe før også. Suppe laget av ugress. Moro å prøve noe nytt.
Ler enda når jeg tenker på uttrykket til han som skulle spise den.

Suppen er inspirert av en oppskrift i en kokebok fra 1978: «Cooking for two» av Rosemary Wadey. 

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

Del inspirasjonen: