Monthly Archives

mars 2016

Vi føler oss sterke nå!

Spinning, Icon Lillestrøm

Dagen har knapt begynt og jeg har allerede lært noe viktig! Det var instruktøren som sa de magiske ordene: Vi føler oss sterke nå!
Midt i spinningtimen grytidlig morgen. Før det hadde jeg grudd meg til å stå opp, for det var lenge siden sist jeg var på spinning. Klokka ringte 0540 og alle vil-ikke-tankene flakset rundt inni hodet på leting etter unnskyldninger. Fant ingen så jeg sto opp.

Jogget hele veien til treninga, i småregn og med sekk på ryggen. Overraskende lett.

Kroppen fungerte bra selv om jeg ikke har trent ordentlig på en stund. Det var en god læring.
Jeg tror jammen den hadde godt av litt pause. Skjønt pause – har ikke slitt ut sofa’n akkurat, bare ikke trent så mye.

Vi.
Vi sykler ikke alene, vi er flere. Det er godt å være en gjeng.
Føler.
Hører; musikk og tung pust. Ser; sterke bein. Smaker; svette. Føler kraft.
Oss.
Sammen. Smittende energi, hjelper hverandre gjennom tunge tråkk.
Sterke.
Sterkere.
.
Vondt. Nå. Halvveis. Nå. Tilstede. Nå. Glad. Nå.

Vondt å gå opp trappa til jobben. Tung og lett på samme tid. Mestring og klare tanker, klar for en innholdsrik dag.

Spinning, Kristin, Icon Lillestrøm

Lykkelig til tross for lilla ansikt..Ferdig!

Jeg føler meg sterk nå. Fy flate så deilig det er å trene. Etterpå.

 

Takk til sporty medsyklister på Icon Lillestrøm som sporty stilte opp på bilde.
Veldig glad for dårlig lys – svett og rød i ansiktet og uten sminke…  

Del inspirasjonen:

Jeg savner fjella mine

Kristin Daly ved Nisser på Lia

I mange år har jeg bodd på Romerike. Fine flate bygder og byer med store, duvende jorder og lave høydedrag. Det beste med det er himmelen over, den er så stor.

Morgenfrost på NisserMen jeg savner fjella mine. Barndomshjemmet mitt er et bittelite småbruk i en bitteliten bygd i vakre, vakre Telemark. Husa er omgitt av dypt, klart ferskvann og svære, vakre fjell.

Før var fjellsidene mørke om kveldene, nå er de spettet med hyttelys. Fint, det. Det er plass til mange her i de dype skogene, det store vannet og de ubebodde fjella.

Når vi er kjører de 26 milene mellom voksenhjem og barndomshjem velger vi om oftest veien via Kongsberg og Notodden. Litt mer svingete enn ’sørlandske’, men hyggeligere.

Nisser, åraksøya og fjella - fra LiaknattenJeg har et magisk punkt på veien.
Forventningen bygger seg opp når vi snirkler oss opp Kviteseidkleivene, og så ned bakkene mot Vrådal. Det er da det skjer.
Landskapet åpner seg, det glitrer i begynnelsen av det 4 mil lange vannet og ’hjemme’ er i Treungen i andre enden av vannet. De kjente fjella er urørlige og helt like som sist jeg var her, og kanskje ulike, avhengig av vær og tid på døgnet. Vannet også. Blankt og stille eller mørkt og levende, men alltid snilt, aldri store bølger som på havet.

Kveld og svarte fjell, NisserDet skjer noe med meg. Hver eneste gang. Skuldrene senker seg og jeg får en helt egen følelse i kroppen. Trekker pusten dypt og mykt. Hjemme.

Hjemme venter bål på brygga, klemmer fra kjære, et glass med noe godt, lukt av gress og skog og hest. Tærne tester kaldt vann, og vi har nok pledd til å kunne sitte ute hele natten.


Den følelsen

 

 

 

Nissedal best heile året forsideOm du bor eller har hytte i Nissedal kan du lese dette innlegget i gratismagasinet «Nissedal – best heile året».
De har en fin Facebookside også – velkommen til Nissedal!

 

 

Morgentåke over fjella i Treungen

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Dårlige dager er ikke farlige

Gode dager, smilerynker

Entusiastisk og med hårete mål. Full av futt og planer og pågangsmot. Vilje og boblende ideer.
Sånn har jeg vært mange ganger. Jeg ER sånn. Og noen ganger er det bråstopp.

Høye fjell og dype daler, glitrende eufori og tåkete tungsinn. Jeg aksepterer at det er sånn det skal være, for alternativet er å være helt flat. Og det er uutholdelig.
Jeg har prøvd det også.  Gått på veggen, fått «lykkepiller».  Det er helt sikkert bra for noen, men det passet absolutt ikke for meg. Ingen sang eller latter, ingen gråt. Flatt. Uten liv.

Å nyte dagene på toppen hvor ALT kan skje, hjernen er krystallklar og gjennomføringsevnen er som en virvelvind. Slike dager da alt blir gjort, mål oppnådd, energien flyter og latteren pipler, kroppen kjennes lett og sunn. Alle burde ha sånne dager. Mange av dem!

Sånne bobledager har jeg nå. Jeg håper det er smittsomt! Jeg håper du også har slike dager. Ofte er det et valg.

Men så er det de andre dagene. De tunge. Når mengden gjøremål blir så overveldende at jeg blir helt apatisk og ikke får gjort noe som helst.   Når kroppen sier stopp samtidig med hodet. Når boken med planene ligger verkende uåpnet. De frustrerende dagene.

Jeg har lært meg å danse med de dagene. Det er bare en time-out. Det er balanse. Det er tanker som trenger å tenkes, justeringer som skal gjøres. Det er ikke farlig.

Det er ikke noe galt med meg.  Jeg er et helt normalt oppegående menneske. Har kanskje i overkant mange ideer noen ganger. Og litt manglende gjennomføringskraft noen ganger.

Her skulle jeg sikkert sagt noe smart om hva du kan gjøre på de tunge dagene. Men det er det så mange andre som gjør. Jeg ville bare dele med deg at det er deilig å leve.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen: