Monthly Archives

oktober 2017

Jeg ble overfalt. Jeg ble sint. #metoo #jegharopplevd

jegharopplevd, kristindaly, smilerynker

Jeg ble ikke redd. Jeg ble sint. Det reddet meg.

15 år ung, sittende alene på en liten strand like ved en lite trafikkert vei. Min rolige time med ungdomsrefleksjoner. En bil kjører forbi, stopper opp, snur og kjører forbi igjen. ”Rart sted å kjøre feil”, tenker jeg, det bor ingen her og det er en mil hver vei til nærmeste bygd.
Snur igjen, kjører forbi igjen, stopper. Bildør smeller.

En voksen mann i grå frakk kommer ned den korte, bratte stien. Jeg husker enda at jeg hadde på meg olabukse og hvit ermeløs blondetopp. Uskyldig, sjenert.
Jeg husker ikke hva han sier, men det er ukomfortabelt, jeg vil gå. Stien er trang, store trær på hver side, prøver å gå fort forbi uten å se på ham.

Det gikk ikke. Barken fra den store bjørka han presser meg mot er hard mot ryggen, hendene hans holder skuldrene mine hardt. Øynene hans ser på kroppen min.
Jeg har ingen bevisst tanke om hvordan jeg skal reagere, men jeg blir sint. Jeg bruker ord jeg ikke visste jeg kunne, og han innser at jeg kommer til å kjøre kneet opp mellom bena hans hvis han ikke slipper. Jeg gløder. Han forventet at jeg skulle bli lammet av skrekk og et lett bytte, han forventet ikke verbal styrke.
Han nøler. Han slipper. Jeg løper.

5 kilometer senere er jeg hjemme hos mamma. Jeg er trygg og sjokket tar meg. Hun forstår at noe har skjedd og frykter det verste. Jeg er likblek og skjelvende, knapt i stand til å snakke. Jeg er ikke skadet, mamma. Ingenting skjedde. Det gikk bra.

Kjemp eller flykt. Det var det som skjedde. Jeg vet det nå. Jeg kunne ikke flykte, jeg måtte kjempe. Underbevisstheten gjorde en lynrask evaluering: Han hadde ikke våpen, han var ikke veldig mye høyere enn meg, kanskje jeg til og med så en svakhet i øynene hans, jeg tror ikke han hadde overfalt noen før. Jeg var vettskremt, men så full av adrenalin at jeg sannsynligvis var supersterk. Jeg var heldig.

Kanskje du vil lese denne også: Ikke alle har gode minner fra skolen heller. 

 

fra A-magasinet

fra A-magasinet

Voldtekt er tema i mediene. Debatten er nødvendig. Statistikken er forferdelig. A-magasinet nr 17/2015 har en omfattende artikkel om voldtekt og hva som skjer (eller ikke skjer) når en blir voldtatt. Det er til å grine av.

I 2015 var det #jegharopplevd. I 2017 er det #metoo. Samme sak. Like viktig. Temaet som aldri blir borte. Temaet som vi voksne har et enormt ansvar å gi gode holdninger til våre sønner og døtre om.
Og samfunnet. Og underholdningsindustrien.

”Et av hovedproblemene er gutter, ofte flere sammen, som utnytter jenter som ikke er i stand til å gjøre motstand. (…) Fedre og mødre må snakke med sine sønner og gi tydelige budskap: Det er ikke fritt frem. (…) vi ser en økning i antall festrelaterte voldtekter. Jeg har jobbet med slike saker i 40 år, og jeg liker ikke det jeg ser. Det er noe galt i vår tid, og det gjør meg nedstemt. (…) Det er en fallitterklæring og det gjør noe med oss som samfunn”
– Tor-Aksel Busch, riksadvokat. Uttrekk fra A-magasinets artikkel

 

Til deg som gutt: Takk for at du er en av dem som støtter jentene, takk for at du stopper en kompis fra å gjøre noe dumt. Takk for at du er tøff nok til å si nei, stopp, la henne være i fred.
Takk til deg som vet at det ikke er fritt frem. NEI betyr NEI. Alltid. Uansett.
Uansett om hun har flørtet med deg hele kvelden. Uansett om hun har hatt sex før. Uansett om hun er dritings, uansett om hun er tynnkledd. Nei betyr nei. Hun bestemmer over sin egen kropp. Ikke du. Og hvis du benytter din fysiske styrke til å forgripe deg, da er det du som er svak. Men du er ikke svak eller feig, du tar gode valg som du kan leve med resten av livet. Takk for at du er DEN gutten.

For flere artikler og meninger, søk på Twitter eller Google #metoo og #jegharopplevd.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Damen i morgenkåpe på sykkel

Damen i morgenkåpe på sykkel_Kristin Daly

Der kommer en dame på sykkel. Hun har på seg morgenkåpe! Hun står oppreist på pedalene uten å tråkke, mens sykkelen triller i sakte fart der hvor den slake bakken flater ut.
Hun er veldig, veldig blek og veldig, veldig tynn. Håret er helt kort, gråsprengt. Klokken er tidlig ettermiddag.
Under morgenkåpen stikker det frem løse joggebukseben over bleke, tynne ankler. Jeg husker ikke om hun hadde tøfler eller sko på bena.
På sykkelstyret henger det en halvfull Kiwi-pose.

Hun er fjern i blikket og ser meg ikke der hun triller rett mot meg og forbi meg.
Jeg blir stående, sannsynligvis med åpen munn, jeg snur meg etter henne. Hun triller sakte videre, snart må hun stoppe eller tråkke. Hun ser ikke ut til å orke noen av delene.

Tusen tanker fyker gjennom hodet.

Å sette folk i bås

Det er helt umulig å sette damen på sykkel i noen vanlig bås.

Det er lett å tenke at hun har vært veldig syk, sannsynligvis kreft. Det er lett å tenke at hun har rømt fra sykehuset… Men hvorfor, hvordan, hvor skal hun, hva har egentlig skjedd? Og har hun vært på Kiwi og handlet mat?

Filtrene jeg har i hodet funker ikke. Filtrene som ofte hjelper å sortere stormen av inntrykk hver gang vi treffer nye mennesker.
Utseende, klær, holdning, hudfarge, stemme, øyne, pust. Du er slik og du er sånn.
Ofte er de for generelle til at det blir noe særlig riktig. Førsteinntrykket stemmer kanskje, eller ikke. Eller er altfor enkelt.

Det siste halve året har jeg lært meg mer NLP. Jeg har vært student og tatt NLP Practitioner. Kurset jeg markedsfører på jobb hver dag, endelig har jeg tatt det selv.
For et fantastisk fag! Jeg har lært så mye om meg selv, om filtre, språk, tankemønstre, målsetting og et vell av verktøy til bruk i alle situasjoner.

Den første dagen på kurset satte jeg nok de fleste av de andre i klassen i bås, og de gjorde nok det med meg også. De aller fleste båsene ble kraftig sprengt med det samme vi ble bedre kjent. Deilig. Vi er mer like enn ulike, vi mennesker.

Men damen på sykkel, hun forblir et mysterium.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Fototips: Sånn lager du enkel og flott fotoserie!

Fototips. tre, Lillestrøm, Smilerynker, Kristin Daly

Du går der hver dag. Fototips er det siste du tenker på. Trøtt i trynet, kanskje, på vei til jobb eller for å lufte hunden. Du går i dine egne tanker og kjenner at det er varmt eller kaldt, du nyter sola og forbanner regn og tåke.

Stopp litt! Det treet der, har du egentlig SETT på det i dag?

Et tre forandrer seg voldsomt i løpet av et år. Det er fascinerende, ikke bare høstens farger eller vårens spede skudd, men hele året.

Enkle fototips

Ingen forstyrrende bakgrunnVelg et tre. Du vet sikkert hvilket det er allerede.

Ta et bilde hver gang du går forbi ditt tre.

Mobiltelefonen din er bra nok.

Gjør det enkelt.

Mange sier til meg at jeg er flink til å fange øyeblikkene.

Det er mye mer vane enn talent, det handler om å være tilstede i øyeblikket, løfte blikket og SE.

 

Noen fototips:

  • Velg samme vinkel hver gang. Sjekk hvordan det er nedenfra eller nærmere.
  • Legg merke til bakgrunnen – selv om treet ser likt ut som dagen før kan himmelen og været gjøre det helt annerledes. Pass på forstyrrende ledninger, hus, gjerder, biler.
  • Gå til treet ditt på et tidspunkt du ikke pleier.
  • Ved mitt tre har jeg valgt en nyperose som motiv i forgrunnen, den endrer seg jo også gjennom året, og det digre treet får en ekstra dimensjon.
  • Ikke fall for fristelsen til å skru opp farger og kontraster. Skal du gjøre det, så gjør det med omhu!
  • Klipp bildet hvis det gjør det bedre, og gjør det likt hver gang.

Hvis du kan, lag et eget album på mobilen din, så du finner igjen alle samlet. Eller lag en egen instagram for treet ditt.

Dette enorme, vakre treet er like ved jobben min. Jeg går vanligvis forbi midt på dagen når jeg har et ærend, ikke tidlig og sent. Men nå kan det hende jeg tar meg en ekstra tur neste gang det snør, eller hvis jeg jobber sent og ser at himmelen er rød.

Hva skjer med treet og hva skjer med deg?

Fototips ta bilde av et tre et helt år

Et annet tre i nabolaget

– Du blir mer bevisst og tilstede.
– Du vil etter hvert legge merke til flere detaljer. Barken, fuglene i toppen, vinden.
– Du går deg en ekstra tur selv om du ikke må, så du får frisk luft og bevegelse i tillegg.
– Du stønner ikke over tåka lenger, du lurer på hvordan treet ditt ser ut nå. Sånne nye tanker gjør deg smartere også.
– Du venner deg til å SE på en ny måte, og det kan gi deg andre nye oppdagelser og opplevelser.

Det er ikke så innmari vanskelig. Del med meg dine resultater, da!

Her er flere fototips:
Ta gode vinterbilder  
17. mai og konfirmasjon og sånn.
Grip øyeblikket, en historie om regn.

Og min aller første blogg, om tåka og forventningen til et bra bilde. 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Rosa sløyfe er ikke til pynt!

oktober_brystkreft_sjekk deg_Kristin Daly blogg

Rosa sløyfe på profilbildet eller rosa sløyfe på jakken. Mange har det. Det jeg lurer på er: Hvordan engasjerer vi oss egentlig? Hvorfor? Nytter det?

Jeg spurte et utvalg venner med og uten rosa Facebook-sløyfer, hvorav en jobber i Kreftforeningen, en har hatt brystkreft selv, en har en forsker i familien. Svarene jeg fikk var inderlige og ektefølte.

Rosa sløyfe_smykker_bidraNoen har mistet nære venninner eller familiemedlemmer, noen kjøper en sløyfe, et smykke eller en blomst hvor noen kroner går til saken. Mange husker å sjekke puppene sine.

Mange bryr seg. Mange bruker sløyfen som symboleffekt, og gir penger i tillegg. De som selv har vært syke har engasjert seg i hjelpetelefon, stått på stand, bidratt med råd til andre i samme situasjon. Det er beundringsverdig!

 

Min mor hadde brystkreft for 15 år siden, og siden den gangen har dette vært en hjertesak for meg. Jeg er selv testet for ‘brystkreftgenet’ (har det heldigvis ikke), og går til mammografi årlig pga stor forekomst av brystkreft i familien. Jeg kjøper sløyfe hvert år.
– Venninne M

Solidaritetsaksjon, sier Kreftforeningen. Det er mye mer enn det. En bevegelse. Bevissthet. Mer forskning trengs, flere må bli flinkere til å ta den sjekken. Det er jo fort gjort, og det handler om livet.

Jeg har en søster som har forsket på kreft og jeg vet at forskere er avhengig av at vi støtter dem for at vi de skal kunne gjøre den fantastiske jobben de gjør. Overlevelsesstatistikken for brystkreft er blitt betydelig bedre enn den var. Jeg støtter ikke bare i oktober måned, jeg støtter hele året.          – Trude

Vi har hatt brystkreft i nær familie. Ikke arvelig, tror vi.
Det går bra, men det er tøft. Behandlingen er tøff, og det trengs mer forskning for å gjøre den bedre.
Om det er arvelig eller ikke, bevissthet er viktig, jevnlig sjekking er viktig.

Rosa lunsj

Kreftforeningen har servert rosa lunsj på flere hundre meter lange bord i fire store byer. Jeg liker enda bedre idéen om å invitere til rosa lunsj selv. Det er lett å tenke seg rosa sprudlings i glassene, sunn mat (hmmm, rosa mat som er sunn – den må jeg tenke litt på), men ikke minst:

Rosa sløyfe_brystkreft_symptomer_smilerynker_bloggFaktisk snakke om temaet med de som er invitert. Om brystkreft. Spørre om de kjenner sine egne bryster (det hjelper ikke å spørre kjæresten..), støtte de som er midt i behandling eller som er ferdige med sykdommen. Bevisstgjøring!

Det er omtanke og solidaritet. Og så blir det en innmari hyggelig lunsj som skaper smilerynker. Latter og sunnhet er nemlig veldig sunt!

 

Slik sjekker du brystene

Denne lille videoen har en kjempefin oppskrift på hvordan du skal sjekke brystene. Gjør det annenhver måned. Og selv om jeg sjekker innimellom og har vært på mammografi så er det lenge siden sist jeg gjorde dette foran speilet.
Oppmerksomhet funker det, ja!

 

 

Hvis du heller vil lese er oppskriften HER.
Kilde: Kreftforeningen

Jeg har skrevet om kreft tidligere, om moren min og hennes opplevelser rundt sunn mat og kreft. Det er en av mine mest leste blogger – jeg er veldig glad for at ernæring engasjerer.
Her finner du den: Sykepleier til kreftrammet: Kos deg med sukker

Dette er faktisk en viktig sak, så DEL gjerne 🙂

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen: