Monthly Archives

november 2017

5 tips når flyet er forsinket

Snøstorm på vei mot flyplassen. Dro tidlig fra jobb, både radio og egne øyne forteller om mulig kaos.
Lastebil som blokkerte trafikken opp bakken. Vi har god tid enda. Det går bra.
Kanselleringer og forsinkelser på tavla. Vårt fly er forsinket, men bare 15 minutter… Optimist.

Masse folk ved utgangen. Stappfullt med en ekstra gjeng av folk som kommer fra et annen forsinket fly. Ombordstigningen tar en evighet. Nesten alle skal videre med andre fly, hvorfor kjapper de seg ikke litt?
Vi hadde i utgangspunktet 50 minutter mellomlanding. Den ryker raskt.
En av de siste ombord er en ung mor med en baby som hylskriker.

Det snør tett enda. Værmeldingen sa regn.
Tunge stønn fra alle i det fullstappede flyet når flyveren sier at vi har fått plass i køen til de-icing – om en halvtime!
Vi innser at vi ikke kommer frem i kveld.
Jeg lurer på hvor natten blir. Babyen er stille.
Det er varmt, kjennes ut som om vi har brukt opp alt oksygenet. Slapper av, lar arbeidsdagen synke vekk. Lukker øynene. Gidder ikke stresse. Det går bra.

Vi får en sjokolade som plaster på forsinkelsen.
Folk snakker, spøker, galgenhumor, alle de andre historiene vi har fra andre forsinkelser. Gi meg en kald øl, sier han bak meg. Alle disse reisevante menneskene som ikke kjenner hverandre har plutselig noe felles som binder oss sammen. Babyen sover. Eller har besvimt. Det er sykt varmt her.
Blir tørst av sjokoladen.
De setter på lufteanlegget! Vinduet er snart gjensnødd.
Venter.
Venter.
Ny melding: crewet som skal pushe flyet fra gaten har vaktskifte. Vi må vente mer. Oppgitt stillhet.
Noen sover, noen leser. Vi har sittet stille inni et parkert fly i 1,5 time.

Måkebiler på rullebaner er utrolig fascinerende. Vakkert faktisk, og det sier jeg ikke ironisk. Mange, mange biler på rekke og rad som kjører fort med blinkende gule lys og flere meter høye kaskader av snø. Symmetri. De er vant til snø på Gardernoen, ja!

Kl 2021 og nesten 5 timer siden jeg dro fra jobben i Lillestrøm. Det er 2 timers flytur til Brussel der vårt neste fly går om 20 minutter.
Uten oss. Kroppen min har sittet helt stille i over 2 timer og bena mine kjennes som tømmerstokker. Vi er trygge etter de-icing og NÅ flyr vi!

Må på do. Gidder ikke. Har vindusplass og to langbeinte menn utenfor meg. Midtgangen er full av saktegående serveringsvogner. Problemstillingen er: Jeg er innmari tørst. Men har egentlig ikke plass… Dessuten blir det enda vanskelige å røre på meg med alle disse greiene på bordet. Jeg humrer og tenker så heldig jeg er som bare har sånne «problemer».

Det kunne ha blitt belgisk øl istedenfor spansk i kveld. Men vi rakk bare litt mat og 4 timers søvn. I Brussel, ikke Bilbao.

Har du skjønt hva tipsene er? Jeg lovte deg jo det i overskriften.

1. Reflekter over livet og legg merke til de nære ting.
2. Livet er en opplevelse uansett hva som skjer
3. Det er ikke noe vits i å kjede seg, det skjer nok spennende ting, også inni hodet ditt.
4. Skriv. Les. Eller noe.
5. Stress og bekymring er bortkastet energi. Det går bra.

Bildet er fra München flyplass der vi mellomlander på vei til Bilbao. Uten sminke, med t-skjorte fra overnight-kitet vi fikk. Publiserer dette mens vi venter. Trenger mer kaffe.

Sola skinner.

 

Flere reisetips – en ting du MÅ ha med tur! (mest for kvinner…)

Del inspirasjonen:

Bestemor skaper liv på venterommet

Smilerynker, bestemor på venterommet

Nå orker jeg ikke mer, sa hun.

Timevis på venterommet til øyelegen. Hver gang vi er her tar det hele dagen, sa hun.
Øynene undersøkes i et apparat. Ut igjen og vente. Dråper i øynene. Vente mer. Endelig inn til legen.

Hvorfor tar det hele dagen, spurte hun.
Vi må utnytte apparatene maks, så vi samler flere av dere samtidig. Sånn er det.
Kjedelig.

Småsprø bestemor

Hun er av typen som ikke sitter mye stille. Blir småsprø av det.
Kan ikke dukke ned i mobilen og verden utenfor heller, øynene er tåkete av de dråpene.
En ung gutt har musikk på øret.

De andre småprater litt, men mest later de som de er opptatt med sine egne tanker mens de stirrer ut i luften, kjenner stolen bli hardere under rumpa, og trommer fingrene utålmodig på armlenet.

Hun reiser seg plutselig opp

Bestandig så lenge å sitte og vente her, sier hun høyt. Nå orker jeg ikke mer! Kom igjen, vi rører oss litt! Åååå så strekker vi oss opp og prøver å ta i taket, og så ut til den ene siden, og så ruller vi med skuldrene, fraaam og tilbake…. (hun har dårlig hørsel, men noen av dem hører nok at det knirker i stive skuldre)

Alle unntatt en dame i rullestol reiste seg! Til og med den unge gutten, han la fra seg øreproppene og ble med.
Sist jeg var her hadde jeg ikke strøm på mobilen, sa han. Holdt på å kjede meg i hjel, sa han og smilte mens han strakk seg mot taket.

Og alle avsluttet med 12 knebøy, sa hun. Tolv!

I venterommet ved siden av kikket de litt misunnelig gjennom døra, og ansatte som gikk forbi smilte bredt.

Historiefortelleren

Mamma og Kikki i bunad, SmilerynkerHar jeg sagt hva jeg gjorde sist jeg var hos øyelegen, spurte Mamma meg med glimt i øyet. Hun er 79 år og veldig sprek til tross for både det ene og det andre.

Nei, sa jeg, og lo høyt da hun fortalte denne historien.
Og nå har jeg fortalt den videre til deg.

Vedder på at du tenker på den neste gang du sitter på et kjedelig venterom.

Jeg har skrevet om Mamma før:
Gåsehudhistorien om min største overraskelse da Mamma ga meg bunad, har du lest den?

Eller om da hun som kreftsyk fikk beskjed om å kose seg med sukker.  (forøvrig en av mine mest leste blogger)

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen: