40 edderkopper på kjøkkengulvet

Jeg VET at edderkopper ikke er farlige. Jeg vet det. Men jeg behøver vel ikke like dem.
Det er en grunn til det.
Barndomsminne.
Ikke det beste barndomsminnet.

14 år er jeg, eldst av fire. Hjemme en sommerdag. Gulvet på kjøkkenet er spraglete linoleum – ferskenfarget, brunt og hvitt. Perfekt gulv i et hus med travel mamma og fire barn – frokostsmulene syns ikke.
Ikke edderkopper heller.

Da ser jeg den. Ikke en brun gulvblomst, men en brun edderkopp. Stor. For stor til at jeg orker å ta den i et håndkle og kaste den ut, for stor til at det er greit at den er på kjøkkenet. Stor nok til at jeg får den tunge følelsen i magen. Og altfor stor til at jeg vil tråkke på den. Liker egentlig ikke å drepe edderkopper heller, de er jo ikke farlige.

Men OK, da! Jeg må drepe beistet. Finner flipflopper til mine barbeinte føtter og moser eklingen. Grøss.

Grøsset går over i sjokk: Plutselig vrimler det av bitte små baby-edderkopper overalt! Vrimler!

Satt de på moren som jeg nettopp drepte eller var hun gravid? Hvordan funker det? Har vi lært om dette i biologi? Hvordan kan de bevege seg så fort i alle retninger når de er så bitte små?
Utrolig hvor mye som kan tenkes i en sjokkert hjerne på millisekunder.

Jeg er en hylende, trampende, virvlende furie, hele gulvet får gjennomgå av frenetiske tramp, de små krypene syns jo nesten ikke, men det forbaskede praktiske brunmønstrede gulvbelegget er levende.

Mamma kommer inn på kjøkkenet. Jeg tror hun ler, når hun skjønner at den hysteriske datteren hennes ’bare’ driver å tråkker på edderkopper og ikke har brent seg på strykejernet eller noe.

Jeg liker fremdeles ikke edderkopper.

— Oppdatering noen år senere:
Hele livet jobber jeg med å være nysgjerrig, lærevillig og å utvikle meg.
Nå kan jeg si hei til den feite edderkoppen i vaskekjelleren uten å hyle. Det går helt fint.
Det skjedde underveis på «Kommunikasjon og selvledelse». Spør meg gjerne om dette!

3 kommentarer om “40 edderkopper på kjøkkengulvet”

  1. Opplevde det samme da jeg var liten for leeenge siden, drepte en stor edderkopp og det yrte plutselig med masse små. Selv om jeg har passert 70 så er jeg fortsatt «livredd» edderkopper. Går heller unna enn å drepe dem.
    Du har fine blogger og bilder, bare fortsett.
    Hilsen Atle.

    Svar
    • Takk for gode ord! Rart hvordan sånne frykter sitter i. Jeg er ikke sånn kjemperedd nå, men jeg LIKER dem ikke! Da ungene var små prøvde jeg å la være å skrike da jeg kom over kjeller-edderkopper… men jeg bærer dem heller ut enn å støvsuge dem, for eksempel….

      Svar

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.