Å overraske en kontrollfrik

Vest-Telemark bunad, Kristin Daly, Astrid Lien

Den minste lille vibb, en rar setning, fravær som ikke er helt logisk, blikk, telefoner jeg ikke skjønner, et glimt av en pose gjemt bak en kropp. Det skal mye til for at jeg ikke fanger opp planlegging av hemmeligheter.

Det er kanskje ikke så spennende å ha stålkontroll, men veldig praktisk: Hvor mange kommer til middag, når skal ditt og datt skje, hva kan jeg forvente, planlegge, fikse og ordne. Jeg vet hva mange får til jul, for alle spør meg. Jeg vet hvor gaver er gjemt, men gidder aldri lete eller gjette. Noen ganger vet jeg hva jeg får selv også. Både til jul og bursdag, jeg har bursdag på julaften. Jeg vet nok.

Men ikke i år.

Jeg fikk den største og beste overraskelsen!
Tiden er kommet for å åpne bursdagsgaver, og plutselig står det en stor eske på gulvet. Med stor rød sløyfe på. Ikke så veldig tung, men heller ikke lett nok til å være sånn lure-innpakning.

”Er den fra deg, Mamma?” (mens tankene flyr gjennom hodet – hun kan da umulig ha hatt den i kofferten, og hvorfor står både moren min og datteren min klare med kameraer?)
”Du får åpne og se, da!”
Jeg åpner. På toppen av noe silkepapir ligger et kort. Det er fra ALLE i familien. Min egen familie, Mamma, søster og bror med deres familier. Det blir en del folk. Og det står BÅDE gratulerer med dagen OG god jul!

Ergo er det noe stort. Spenningen stiger. Jeg har ingen anelse. Absolutt ikke den fjerneste idé.

Først en hvit bunadskjorte. BUNAD!! Haken min datt ned på gulvet, tror jeg, gåsehud over hele kroppen, og jeg tror det er noen hyl på det video-opptaket datteren min tok.
Er dere helt sprø? Bunad!?
Spent dukker jeg videre ned i esken. Et sort forkle med fløyelsbånd og andre sorte vakre bånd.

malje bunadOg så stakken. Ekte Vest-Telemark.  Men helt unik. Ikke med tradisjonelt rosebroderi, men liv i blågrønn brokade. Den vakre vest-telemark-ryggen som ingen andre bunader har. Sorte fløyelsbånd og mørke sølvbånd. Sølvmaljer og sølvsnor – den delen av bunaden er fra min kjæreste.

Jeg har ikke ord. Den er så vakker. Mamma har egentlig pensjonert seg fra å sy bunader, men ble overtalt til å fikse en for en brud sist sommer og syns det var så gøy at hun ville sy en til. Minst. Bare fordi hun hadde lyst.

Så nå er det bare å spare til den store bolsølja, så jeg kan kle meg i denne på neste store festdag.

 

Telemarksbunader

Med lånt Øst-Telemarksbunad. Familien har Vest-Telemark og småjentene har Nissedalsdrakt

Jeg er den eneste av de voksne jentene i familien som ikke har bunad. Mamma skaffet sin i voksen alder, søsteren min arvet mormor sin, datteren min fikk til konfirmasjonen (brodert av meg og sydd av Mamma), svigerinnen min har også. For meg handler bunad mye om familie, røtter og tradisjon, og jeg elsker Vest-Telemark-bunaden.
For mange er det vanlig å få bunad til konfirmasjon. Jeg var jeg eldst av fire barn med mor som eneforsørger – nok mat på bordet var tøft nok, bunad var overhodet ikke tema.

 

Trygghet og oversikt har vært viktig for meg. Jeg har alltid sagt at jeg ikke liker overraskelser, liker å ha kontroll. Jeg har ombestemt meg….

 

bunad mamma astrid lienOm Mamma:
Som skredder liker ikke hun å sy ferdig noe uten å prøve.
Bitteliten endring måtte til på bunaden – fin romjulsaktivitet.

Denne bunaden er inspirert av en som er laget av Magnhild Gaastjønn, den kjente bunad- og folkedrakt-eksperten som også fikk kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt arbeid.

Sølvet er fra Astrid Søftestad i Sølvsmedtunet. Vi er nesten like gamle og gikk på samme ungdomsskole i Treungen. Jeg skal nok kjøpe bolsølje fra henne, håper jeg. 

 

 

Etterord i mai 2016: Jeg har kjøpt en «slangesylje med lauv» og fått fikset den lille barnesølja som skal i halsen. Jeg er klar for 17. mai! Nye bilder skal tas, ute blant vårspretne trær.

 

Blogglistenhits

Få fem enkle fototips til en morsommere hverdag!
Lær deg å se det du vanligvis ikke ser.

Enkelt, annerledes, inspirerende, effektivt, gratis.

Du vil motta e-post med 5 fine forslag , og så forteller jeg deg når jeg kommer med en ny blogg.

Del inspirasjonen:

3 Comments

  • Reply Bestemor skaper liv på venterommet. Nå orker jeg ikke mer, sa hun.Kristin Daly 1. november 2017 at 18:50

    […] har skrevet om Mamma før: Gåsehudhistorien om min største overraskelse da Mamma ga meg bunad, har du lest […]

  • Reply Anonym 1. november 2017 at 22:12

    Ja jeg har lest bloggen din tidligere. Du skriver meget godt. Godt nok til kanskje skrive en bok. Hilsen tante
    G,

    • Reply kristindaly 28. november 2017 at 19:27

      Tusen takk! Kanskje det blir bok når jeg blir gammel…. 🙂

    Leave a Reply