Opp brattbakken. River i pusten og brenner i låra. Orker ikke. Jo.
Push på. Litt til. Vil ikke tenke at jeg kunne gitt litt mer når jeg er på toppen. Vil ikke være feig.
Må stoppe litt, puste litt.
Bakken er så bratt at jeg ikke behøver å bøye hodet for å se stien, den er rett foran meg, forsvinner opp opp opp. Jeg har løpt og gått og krabbet her mange ganger. Det er ikke langt igjen til toppen.
Trenger bare noen sekunders pust.
Se, en tordivel! Så fin og skinnene blåsvart. Tar bilde. Helt innpå. Kult, fine detaljer. Utfordrende å holde kameraet stille mens pusten hviner.
Går videre. De få sekundene med endret fokus gjør meg klar for resten av bakken.
Piri mitmit marian… en strofe dukker opp i hodet. Hvordan var nå den sangen? En setning til. Noen toner. Damdiri Dittditt Darian ..
Nynner sangen før ordene kommer. Tordivelen satte på seg hosobånd… husker at mamma forklarte hva det betyr. Husker noe om flue og hestelort.
Resten av treningsrunden gikk som en lek. Bena gikk av seg selv mens hodet stadig kom på flere deler av denne halvglemte barnesangen. Var det Alf Prøysen, tro? Ja, tror det.
Når alle kilometerne var løpt ferdig husket jeg hele det første verset. Måtte slå opp resten av sangen, det er mange vers. Og jeg så at jeg alltid har sunget feil: marian istedenfor pariann. Æ’kke så nøye, i dag fikk jeg brukt både kropp og hode.
Tordivelen og flua.
Tekst og melodi: Alf Prøysen
Og tordivel’n knytte på seg hosobæind.
Pirion!
Så flaug ‘n like til fluguland,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
Og tordivel’n ville tel flugua fri.
Pirion!
«Å, vil du vara kjærringa mi»,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
«Nei, åssen kæin du nå tenkje slik.
Pirion!
Du er fattig og jeg er rik:»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
«For når du graver i muld og jord
Pirion!
Så sitter jeg ved kongens bord»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
«Og når du graver i rusk og rat
Pirion!
så spiser jeg av kongens mat.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
«Og når du krabber i åker og eng
Pirion!
spaserer jeg på silkeseng.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
Da slo tordivel’n flugua på kinn.
Pirion!
«Detta ska du ha att for kjæften din!»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
Flugua sætt’ seg på snippen og gret.
Pirion!
«Å reis itte frå meg men ta meg med.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
«Når skal så vårt bryllup stå?»
Pirion!
«Itte i år men tel neste vår».
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
Og bryllupet vart både gildt og stort.
Pirion!
Og bryllupet sto på en hestelort.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!
Og dansen gikk lystig i brudehus.
Pirion!
Det danse to lopper det spelte ei lus.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!