Hvordan gjøre styrketrening gøy?

Slank, tenker du kanskje når du ser dette bildet. Passelig.
Innfeit, tenker jeg. Siste halve året har jeg prioritert vekk trening, nesten all våken tid tilbringes foran en PC. Jeg er god til det.
Styrketrening derimot – har jeg aldri vært god på. Det syns og det merkes. Innfeit er et ord. Skinnyfat heter det på engelsk. Skjønte med en gang hva det ordet var da jeg hørte det.

Rumpa er flat, musklene er skremmende dårlige.
Jeg fylte 55 år for noen dager siden. Og selv om utsiden av meg er noenlunde presentabel med riktige klær, er innsiden nødvendig å gjøre noe med.

Det er ikke et nyttårsforsett. Det er en livsnødvendighet dersom jeg skal bli en frisk og sunn hundreåring.

Jeg VET jo hva som trengs. Enhver som kan lese og lytte vet det. Jeg vet hvor viktig det er for damer i min alder å trene styrke, jeg har lest både statistikker og treningsopplegg.

Bla, bla, bla – men kunnskap er ikke problemet. Jeg har enda ikke klart å få styrketrening til å bli gøy.

Nytt mål. Ny innsats.
En venninne som har utdannelse og dyktighet i kropp og trening har delt enkle styrkeøvelser jeg kan gjøre i stua, på terrassen eller i skogen.  Ikke noe nytt, jeg kan dette fra før. Men hun inspirerer meg NÅ. Treningstips for bedre helse – sterkere skjelett og bedre muskler. Høres bra ut.

Jeg startet nå. I dag. Ny start.

Knebøy, armhevinger og oppsteg. Bra start. Frisk luft også – ute i en grønnfrossen hage.
Er heldigvis gammel nok til at jeg (nesten) blåser i hva naboene måtte mene… «Hva driver hun med? Står der og bøyer seg med en svær stein i armene?»

Det skal jaggu ikke mye til for å bli støl! Stakkars musklene fikk litt sjokk.

Bra start, sier venninnen. Rumpa enda lenger ut, sier hun oppmuntrende mens jeg lurer på om jeg må rygge ned trappa i morgen. I morgen kommer jeg med tre nye øvelser, kvitrer hun glad.

Dette er ikke en treningsblogg, men trening er en nødvendig del av et langt liv. Hvis jeg skal ta vare på smilerynkene, så må jeg leve lenge, Og da må jeg være sunn. Til jul finn jeg ny, lekker treningsbukse. Buksa trenger en bedre kropp inni seg for å se bra ut. Og det som er inni kroppen trenger styrke for å være sunn lenge.

Del inspirasjonen:

Turist i Firenze, storslagent og enkelt

Italiener i Firenze

Mindre folk. Mindre varmt. Trange gater og mye folk. Fremdeles en del turister i begynnelsen av november, om sommeren må det da være nesten umulig å gå. Vi liker å gå.
Duomo’en. En av grunnene til at turistene strømmer til Firenze. Å sitte ved en av kafeene og bare nyte, mens himmelen går fra knallblå til sort og marmoren endres fra sollys til lyskastere.
Duomo, Firenze

Ponto Vecchia, gammel bro med gullsmeder på hver side, i eldgamle hus. Dukketeater på gaten. Vakker solnedgang over elven Arno, med broer og kirker og gamle gater. Mange av turistene er italienske. Er Firenze en romantisk by eller er det bare italienerne som er mer vant til å kysse og holde rundt hverandre?

Solnedgang, Arno, Firenze

Firenze er byen til Michelangelo. Den originale statuen av David er her. Den ER verdt å stå i kø for å oppleve. Helt fantastisk vakker. Større enn jeg trodde, plassert i en stor vakker sal med vakkert lys. Perfekt på alle måter.

Den originale David av Michelangelo, accademia, Firenze

Den originale David av Michelangelo.

Som turister er ikke vi typen som står i kø på alle attraksjonene. Vi ser litt, og så går vi gatelangs og føler byen. Og sitter lenge på gatekafeer og ser på folk.
Turist i Firenze_gatekafe Turist i FirenzeTurist i FirenzeDe asiatiske gruppene som trasker og trasker etter lederen med sitt gule flagg. De har ørepropper og hører alt, skal se alt. Det er morsomt for oss å se på dem, de er så annerledes enn oss.
Brudepar som skal ha bilde av seg selv med vakre toskanske grønne åser eller solnedgang i en historisk by.
Amerikanske, engelske, brasilianske, veldig få skandinaver på den tiden vi er her. Kroater som skal på fotballkamp. Gateselgere fra Bangladesh og Senegal som selger ting ingen vil ha.

 

Gatekunstner Firenze 1

Den gamle mannen på bildet helt øverst som så ut som en italiensk klisjé. Kul hatt og kule klær, sigar og kaffe, røde briller hengende i snor rundt halsen, ringer og bevisste detaljer.
Gatekunstreren her er enda en som nok har sett mange somre her.

Det er lett å gå overalt i sentrum. Gå alle smågatene, ha gode sko. Over broen, på Michelangelo-høyden, er det flott utsikt over hele byen. Alle broene og alle kirketårnene. Sannsynligvis et perfekt sted å se solnedgang. Når solen farger elven Arno rød ser du nesten ikke hvor brun og grumsete elven er heller.
Firenze, utsikt, Italiaferie

Fra rosehagen i Firenze, Michelangeloplassen

Leonardo da Vinci, FirenzeGatelangs i Firenze

 

 

Detalj, Firenze

Fantasien spinner av slike detaljer

Kirke, Firenze

Italienerne spiser så mye! Men nesten ingen er tjukke! Vi spiser en pizza eller en hovedrett og er mette. For dem er pizza forrett nr 2 etter litt antipasti.
Noen av restaurantene har hjemmelaget helt fersk pasta – det må prøves!
Vi klarer litt dessert også. For de er har mye gode søte desserter og kaker i dette landet. Og god vin og hyggelige folk.

Vi bodde på to ulike hotell, begge i sentrum, begge helt OK. Det ene var like ved togstasjonen, og i de fleste storbyer kan det være litt skummelt, men her var det helt greit. Alt innen gåavstand, og selv med mange små gater var det lett å orientere seg i sentrum.

Italia er helt klart et bra land å ha ferie. Vi kommer tilbake

Her er første del av ferien – 3 dager i Cinque Terre. Bra kombinasjon med kyst først og by etterpå!

Gucci, Firenze

bare måtte ta bilde av Gucci-butikken

brannmenn, Firenze

brannmenn på øvelse på fint øvingssted!

Takk for denne gangen, Italia.

Takk for denne gangen, Italia.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Cinque Terre og andre perler i Italia sent om høsten

Portovenere, Cinque Terre, Italia, ferie, Kristin Daly

Vi tok en sjanse. Ustabilt vær men mindre turister. Det ble et godt valg.

Siste helgen i oktober. 1. november er allehelgensdag og helligdag i Italia, og mange italienere tar en langhelg. Det er langt fra stappfullt, og er tydelig siste helgen i sesongen.

Portovenere, Cinque Terre, Italia, hotell i muren

Vi er heldige. Været er helt fantastisk. Sola varmer godt i ansiktet, shorts og T-skjorte går helt fint. I skyggen kjenner vi at det er høst, og om kvelden må genser og jakke på.

Vi bor i Portovenere, en nydelig liten by litt syd for Cinque Terre, samme utseende. Gammel kirke, gammel borg, pittoreske hus i mange farger, trange gater og bratte trapper, fiskebåter og yachter i havnen. Grand Hotel med beste utsikt over byen, frokost på terrassen, god stemning.

portovenere-frokost-sol

Cinque Terre, Italia, ferie

Vernazza

Corniglia, Cinque Terre, Italia, ferie

Corniglia

Etter å ha besøkt alle byene er konklusjonen i forhold til å bo:
La Spezia er en vanlig, halvstor by med enorm havn, ikke så koselig men togene går hit.
Portovenere ligger en halvtime lenger ut, 2,50 Euro med bussen eller ca 40 med taxi.
Monterosso er den største av Cinque Terre-byene, og så ut som en bra by å overnatte i. Den er også nærmest Portofino og Genoa.

 

Riomaggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza, Monterosso. Du må si navnene høyt med italiensk uttale. Du hører at det må være vakkert der.
Cinque Terre betyr 5 land. Alle har hvert sitt særpreg. Alle er vakre, fargerike, bratte og trange. Med flotte utsikter.

Portovenere, Cinque Terre, Italia, ferie

Solnedgang fra utsikten ved den stripete kirken i Portovenere

Fra Portovenere går båtene til hele kysten. En dagsbillett til Cinque Terre er å anbefale. Den koster 30 Euro og stopper i 4 av byene, den femte ligger på toppen av en klippe. Det går tog mellom alle byene, det koster 4 Euro.
Det er lett å hoppe av og på båt og tog og se de byene du vil i den rekkefølgen du vil. Du rekker alle 5 på en dag om du vil.

Vindu ved borgen i Portovenere

Vakkert ved borgen i Portovenere

Delfiner, Cinque Terre, Italia, ferie

Delfiner og hvaler er vanlig å se

Portovenere, Cinque Terre, Italia, ferie

Vakker solnedgang i Italia

 

 

 

 

 

 

 

 

Det skal være mulig å gå mellom alle, det er bare ca 20 km fra første til siste by. Men OBS! Gangveien for de to korteste distansene er stengt nå, høsten 2016. Mellom Riomaggiore og Manarola, og videre til Corniglia. Mellom Corniglia og Vernazza er det åpent, og hver av strekningen tar max 1,5 time.

Solnedgangen er nok vakrest i Manarola. Fantastisk utsikt over byen og havet. Siste dagen i oktober går siste båt i 17-tiden og sola går ned 1715. Solnedgangen på havet på en båt med ikke så mange andre – himmelsk, rett og slett. Det er mulig båtene om sommeren går senere slik at du kan se solnedgangen og likevel rekke siste båt til Portovenere eller Monterozza.  Eller toget dit du bor.

Manarola, Cinque Terre, Italia, ferie

Tenk deg Manarola med solnedgang. Eller vinterstorm

 

Vernazza er den eneste med ordentlig havn, så den er den peneste og rikeste av de 5 perlene. Vi ble her lenger enn vi hadde planlagt. Nydelig pizza på kafeen nærmest havna, mange slags mennesker, lett å prate med folk.

Vernazza, Cinque Terre, Italia, ferie

Havnen i Vernazza. Hyggelig. Lurer på hvordan båtkøen er i høysesongen..

Mange steder er det kun ett toalett, og det er ofte kø. Det kan være lurt å være utstyrt med papir og en liten flaske desinfisering. Det er i det hele tatt mange ganske dårlige toaletter, og det kan funke som samtalestarter også…Et sted kom vi i prat med en hyggelig dame fordi hun holdt på å le seg i hjel da hun kom ut.

 

Nessun Dorma, Manarola, Cinque Terre, Italia, feriefra torget i Vernazza, Cinque Terre, Italia, ferieCinque Terre, Italia, ferie

 

 

 

 

 

 

Nessun Dorma, Manarola, Cinque Terre, Italia, ferie

egne tomater på bruschetta

I Manarola ligger det en liten kafe oppe til venstre på gangveien mot nord. Nessun Dorma heter den.
Få bord, trangt, men fantastisk koselig!
DEN utsikten, og rolig fordi det ikke er plass til så mange der.. En kald øl her, servert med oliven, spinatbrød og chips kan virkelig anbefales.

De dyrker egne tomater, aubergine og mer – ferskere blir det ikke.

Det må være veldig varmt og trangt her i høysesongen!

 

Her er del 2 fra Italiaferien: Til fots i Firenzedetalj, Vernazza, Cinque Terre, Italia, ferie
Riomaggiore, Cinque Terre, Italia, ferieCinque Terre, Italia, ferieVernazza, Cinque Terre, Italia, ferie

 

Portovenere, Cinque Terre, Italia, høst

Helt ok at det regner når det er 2. november og vi reiser i dag.

Når vi drar fra Portovenere er byen nesten folketom. Mange av butikkene er stengt for sesongen. Det regner. Vi tar noen bølgebilder før vi drar.

 
3 dager i Cinque Terre kan absolutt anbefales. Uten barnevogn, krykker og rullestol. Gode sko og normalt fysisk form.

Reise til og i Italia: Vi tok fly til Firenze og toget derfra til La Spezia. Toget tar ca 2,5 time og kostet 13,50 Euro. Noen tog koster mer, avhengig av om de er regionale eller lokale tog. Trenitalia.it har gode nettsider med oppdatert info, og det er enkelt, raskt og billig å ta tog mellom de byene du vil se!

 

solnedgang, Cinque Terre, Italia, ferie
Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Når du tror du har forsovet deg

Forsovelse, Nationalteatret, Smilerynker blogg

Har du forsovet deg og kommet for sent på jobb? Sannsynligvis. Har du kommet 12 timer FOR TIDLIG på jobb noen gang? Sannsynligvis ikke. Det har jeg…

12 timer? Det betyr jo kvelden før?! Ja, nemlig:

Jeg hadde hatt fri torsdag, og natt til fredag var det så voldsomt uvær at jeg våknet av lyn og torden flere ganger. Jeg er ikke redd, jeg elsker sånt vær, men trenger jo å sove…
Lyset var sånn rart, litt gult elektrisk hele fredagen også. Jeg påvirkes vanligvis ikke så mye av været, men dette var kraftige saker.

Kom utslitt hjem fra jobb fredag, hev klærne på gulvet, veltet ned i senga og sloknet.

Bråvåknet lørdag morgen! (trodde jeg)
Så på klokka, sjokket traff magen og hjernen samtidig, pulsen spratt i været. Å NEI! Det er lørdag morgen, jeg er alene på vakt på jobben, og vi åpner om 10 minutter!

Lynrask vurdering: Det er 10 minutter å gå til togstasjonen, neste tog går om 8 minutter, rekker jeg det kommer jeg bare en halvtime for sent.

Dro på meg klærne fra gulvet, smatt inn i de enkleste skoene, trev håndveska, låste ikke døra en gang, og LØP.
Kastet meg på toget i siste liten, blodsmak i munnen. Puh! Rakk det!

Synker ned i setet. Tar frem boken jeg alltid leser på toget, kan jo ikke gjøre noe annet, er underveis. Lyset er fremdeles rart, men jeg skjønner ikke at det ikke er lørdagsmorgenlys. Jeg ser heller ikke at de andre menneskene på toget ikke er lørdagsmorgenmennesker.

Kommer til Nationalteatret stasjon, løper som en vind opp rulletrappa, gjennom gatene til jobben, utålmodig opp heisen til 7. etasje. Slenger meg ned ved datamaskinen, skrur av telefonsvareren, er på jobb. Kl 0825.
Puh! Da kan kundene bare begynne å ringe. Det er ofte stille lørdag morgen.

Gjennom en åpen dør ser jeg Bjørn i naborommet. De har vakt døgnet rundt og det er alltid noen på det kontoret. Bjørn ser rart på meg gjennom døråpningen.
Jeg ser blikket hans og sier at jeg har forsovet meg, skulle vært her for en halvtime siden.
Føler meg ekkel, svett og rar.

Bjørn reiser seg langsomt og kommer inn til meg. Han har hodet på skakke og et rart uttrykk i ansiktet.
– Kristin, når er det nå? spør han.

Hæ? For et rart spørsmål! Tankene raser: Kanskje det er søndag morgen og jeg har kommet for tidlig på jobb, vi åpner kl 10 på søndager.
– Når ER det nå? gjentar han.

Bjørn begynner å smile: Kristin, det er fredag kveld. Du har kommet 12 timer for tidlig på jobb.

Tiden stopper. Forvirringen er komplett. Jeg blir sittende sjokkert mens jeg prøver å få et grep om denne sannheten.

Sannheten er at mannen min er på kveldskurs, ikke på tidligvakt på sin jobb.
Sannheten er at de folkene jeg ikke så på toget var på vei ut på byen, ikke på vei til lørdagsjobb.
Sannheten er at jeg går glipp av fredagskveld-favorittprogrammet på TV.

Og verst av alt, latteren til Bjørn forteller meg at JEG må fortelle dette utrolig flaue på jobb på mandag, ellers kommer han til å gjøre det.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Mørkeblå for første gang på 20 år

Mørkeblå_ 20 år senere

Tenkte du politikk da du så overskriften? Ikke politikk. Ikke interiør heller. Faktisk fargen blå.

Jeg har ikke hatt noen mørkeblå klær på over 20 år. Ikke noe mørkeblått i huset heller. Med typisk nordisk utseende kler jeg godt mørkeblått, så det er ikke det. Olivengrønt, rustrødt og oker, derimot – det har jeg aldri gått med i hele mitt liv. I alle fall ikke siden jeg kunne velge selv – moren min kler og liker de fargene, så det hendte vel at jeg ble påkledd klær som gjorde at jeg så syk ut…
Har du lagt merke til at i filmer hvor hovedpersonene går fra stakkars til superhelt så går de med feil farger når de skal være stygge eller stakkarslige?  Farger er bra virkemiddel.

Fine i uniform på Braathens billettskrankeTilbake til mørkeblått.

Jeg gikk med uniform i 10 år. Samme antrekk hver dag på jobb.
Elsket det!
Flott uniform, fin farge, pent snitt.  Elegant og velkledd, slapp å tenke på hva jeg skulle ha på.

 

 

Og så ble det innmari interessant med fester med kollegaer jeg før bare hadde sett i uniform.
”Å, er det sånn du ser ut med klær på!”.
Det gjorde oss i alle fall oppmerksom på hvor mye klær betyr for uttrykket vårt, personligheten vår.

Tilbake til saken – igjen.
Plutselig står jeg i butikken og har lyst på et mørkeblått skjørt. Plutselig SER jeg mørkeblå klær igjen. Det tok bare 20 år. Jeg er ikke så treig, så jeg kunne sikkert ha valgt mørkeblått igjen mye tidligere, men det ble vel bare en vane.

Det er utrolig fristende å skrive noe her om betydningen og effekten av farger, men DET har du helt sikkert lest mange ganger før.
Uansett: Kanskje greit å ta et bevisst blikk inn i skapet – er det andre farger som er utstøtt og burde inn i varmen igjen? Eller vaner som kan endres…?

Del inspirasjonen:

”Utfordring akseptert” – av oss som var unge på 80-tallet.

Smilerynker_permanent_80-tallete

Nylig dille på Facebook. Del et bilde fra ungdommen. Det er flest sånne voksne damer som meg som gjør det. Og da blir det mye 80-tall.

Ingen kan med hånda på hjertet si at 80-tallet var en elegant moteperiode. Når vi ser tilbake på andre tiår kan vi se at 50-tallet var stilig og 70-tallet var lekent, men 80-tallet var nok litt for mye. For mye hår, for store skulderputer, for mye rysjer og legg og overdimensjonerte jakker og gensere.

Paul og Kristin_Smilerynker

Sånn så vi ut da vi traff hverandre

Jeg hadde nettopp flyttet til Oslo og begynt i min første ordentlige jobb. Bodde i en bitteliten leilighet med kjæresten.
Håret var ganske rett og ganske kommunefarget.
Mellomblond kan det også kalles. Striper i håret var ikke så vanlig enda, tror jeg. Men permanent, det var tingen. Alle skulle ha krøller!

For en vanvittig mote, i et land hvor de fleste har glatt hår. Det må ha vært gode tider for frisørene.

Jeg ville også være moderne, jeg ville også ha krøller. Ikke bare krølltangpannelugg…. Gikk til en vilkårlig frisør, jeg hadde jo nettopp flyttet hit og hadde ikke peiling. Lurer egentlig på hvorfor jeg ikke spurte noen av jentene på jobben, men det tenkte jeg ikke på. Jeg tenkte heller ikke på å se på hvem andre som var i den salongen da jeg satt der smått skrekkslagen og hadde bestemt meg for krøller. Jeg så ikke at dette var en skikkelig kjerringfrisør – jeg tror de fleste av kundene var eldre damer med permanent og blått leggevann. Mulig jeg overdriver litt, men det var helt klart ikke en ung, moderne salong, litt bortgjemt i en sidegate i Vika. Men hard permanent, det kunne de. Ikke noe rotpermanent eller myk bevegelse der i gården. Full guffe, men hundrevis av små spoler og den ekle, sterke lukta.

Stort hår, bløtkakebluser og skulderputer passer ikke på alle.
Kommunefarget afro på høy, bredskuldret jente. Det var moderne med hvite bluser med en haug av rysjer, blonder og høyt kneppet hals. Skulderputer også, men de klippet jeg alltid ut, for jeg har såpass rette, brede skuldre at da så jeg ut som en amerikansk fotballspiller. Det ble plutselig veldig MYE av meg.

Det var sikkert ikke så ille, tenker du kanskje.
Å jo da 1: INGEN på jobben sa ETT eneste ord om at jeg så annerledes ut. Ikke ett ord! Fra halvlangt glatt hår til puddel. De prøvde ikke en gang å si noe som ’interessant’ eller ’annerledes’. Ikke ett ord. Du skjønner da at det ikke er helt vellykket.

Å jo da 2: Kjæresten min så meg. Dette er 3 uker før vi skal reise og jeg skal treffe hans foreldre for første gang. Jeg glemmer ikke uttrykket. Sjokkert, forskrekket. Som meg. Min macho mann føner håret mitt hardt og lenge hver dag i 3 uker for å prøve å rette det ut. Det hjalp litt, men ikke veldig.

Jeg har ingen bilder fra de 3 ukene.

Jeg ser jo at frisyren min før heller ikke var så lekker, stort sett hjemmeklipt. Og at krøllejenta er en ung jente som ser helt ok ut, til tross for noe flatere puddelhår, og med moderne bløtkakebluse. Men det var ikke greit.

Kristin_80-tall_20 år_permanent

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Hvorfor og NÅR sier vi HEI på tur i marka?

Bjønnåsen, smilerynker, hei i skogen

Vi har noen uskrevne regler. Vi sier HEI til folk vi treffer i marka og på fjellet.  Sånn er det bare. Men hvor begynner vi å si hei? Ikke på utfarts-parkeringsplassen, da blir du i tilfelle sett litt rart på.

Paul i skogen_Losby_smilerynke

Typisk hei-sone

Vi treffer folk – alene, i grupper, i par – på grusvei, på sti, på rasteplass. Og i skiløypa.
Kanskje du får ulikt svar fra en 70-åring og en 20-åring? Sier DU hei?

Vet du hvor de usynlige HEI-sonene er?

På grusveien innover fra parkeringen, inni skogen, men ganske bred vei og ganske sivilisert. Vi sier som oftest ikke hei. I alle fall ikke om det er en travel søndag og mange på tur. Om vi er alene, så smiler vi og får smil tilbake.
Men vi sier ikke hei.

Bortsett fra sånne spreke, slanke, friske, blide eldre folk. De sier alltid hei og vi svarer alltid tilbake.

Når vi kommer inn på en smal skogssti, da sier vi alltid hei. Uansett om vi treffer flere sammen eller noen alene. Alltid.

Noen ganger sier bare en av dem hei, hvis det er et par. Akkurat som om det holder, den ene sier hei på vegne av begge.
Men de unge med ørepropper og blikket i bakken som er der fordi de «bare» trener – de sier ikke hei. Vi klarer ikke å møte blikket deres heller og kan ikke si hei. Men det er greit det også, de er i sin verden.

Treffer vi noen som koser seg og smiler og har god tid kan vi til og med slå av en prat. Eller hvis vi treffer noen vi løp fordi i går.

På rasteplassen sier vi hei og prater litt – men bare dersom det ikke er så mange der. Eller hvis du er litt ekstra frampå. Det går fint, det er bare å ta initiativ. Ingen ser rart på deg her inni skogen. Uansett alder, utseende, klær.

”Nå er det deilig, du!”

De på sykkel, de sier vi ikke hei til. Ikke på grusvei og ikke på sti. Men vi smiler til dem. Noen ganger smiler de tilbake. Det kommer litt an på hvor lenge det er til Birken.
Alle syklende voksne menn jeg traff i skogen dag (en uke før Birken), de smilte ikke. Moren med barn og sykler og oppakking og bærplukkere, de smilte. De sa til og med hei.

Jeg smiler alltid,alltid – hvis jeg får øyekontakt.

Det er litt det samme om vinteren, på ski. Bred trasé, mange folk – ikke hei. Det hadde kanskje blitt litt slitsomt… En eller to på kosetur i deilig vær med kaffe i sekken og litt smalere løyper, de sier vi hei til.

Duggdråper i gress, Bjønnåsen

Morgendogg og god tid.

Det er usynlige hilsesoner.
Det har noe å gjøre med antall folk som er rundt oss, men ikke bare det. Det har noe å gjøre med bedre tid og at vi gjerne vil dele den deilige følelsen det er å gå i skogen, men ikke bare det.
Vi kan til og med møte statsminister og konge og andre kjendiser, samme hei til dem også, og det er kanskje kjernen.
Vi er like i skogen.

Det er nesten bare nordmenn i skogen.
Men det begynner å bli noen ’utlendinger’. Det er veldig hyggelig!
De sier også alltid hei, og du skjønner at de ikke er helt oppdaterte på skogs-etikette. De har kanskje litt ’feil’ sko, de har med seg alt for
mye mat, de snakker litt for høyt. Men de smiler og sier HEI og spør om veien og vi blir varme om hjertet fordi de også er ute i den deilige skogen, marka, fjellet hvor det er godt å være.  Erkenorsk.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

På Route 66 med skravlete kelner og sjenert kokk. Og sheriff.

USA 2016, Flagstaff, sheriff, Kristin Daly blogg

Route 66, Flagstaff, Arizona: En liten og koselig, stille restaurant midt i byen, en stille ettermiddag i en stille by.
Mat er viktig på ferie, og ofte spennende. På rundtur i sørvest USA har vi spist oss gjennom overdådige luksusfrokoster og gomlet tørr bolle på papptallerken. Og alt i mellom.

USA 2016, Flagstaff, Moutain OasisDen unge kelneren i Flagstaff het Morgan og så ut som han nettopp hadde stått opp. Vi gjettet på at var ganske ny i jobben, fomlete og skravlende så ivrig at han nesten forstyrret oss.

Menyen fikk oss til å tro at kokken var av en kreative typen som lekte seg på kjøkkenet. Pussige navn og rare sammensetninger. Når jeg spurte skravlekelneren om en rett, sa han med et skjevt smil og store øyne:
Ehh, det vet jeg ikke, vent litt så skal jeg spørre kokken. Så forsvant han og kom straks tilbake med svaret.

Flagstaff, middag, blackened cod, Mountain oasis, Kristin Daly bloggMaten jeg valgte var fantastisk god! Blackened cod salad. Torsk, couscous og aprikos. Kreativt.

Torsk med en marinade jeg aldri har smakt maken til. Umulig å gjette hva ingrediensene til ‘blackened’-krydderet var. Vår venn Morgan svinset rundt i nærheten, så det var lett å spørre ham: Hva ER dette fantastiske krydderet?
– Ehh, vet ikke, vent litt så skal jeg spørre kokken.

Han kom tilbake med fjeset til en lur fireåring. Litt flau, litt stolt, litt rar. Sa med lav stemme og glimt i øyet: – Det er en hemmelighet.

OK, greit det. Jeg skjønner godt at kokker har hemmeligheter. No problem.

Noen minutter senere kommer Morgan tilbake igjen, og med enda mer glimt i øyet sa han:
– Du skal få oppskriften!

Ikke vet jeg hva han hadde sagt til kokken, og jeg hadde ikke forventet det, så jeg ble kjempeglad!

En unnselig mann i vanlige klær kommer ut fra kjøkkenet. Han går rett bort til bordet vårt, sier ingenting, rekker ut hånden og gir meg en håndskrevet lapp.
Jeg ser på lappen, ser opp på han og sier gledestrålende takk!

Han nikker så vidt og går igjen. Sier ingenting, smiler ikke. Jeg blir sittende forbløffet å se etter ham før jeg leser lappen med håndskriften til en mann som nok ikke skriver så mye.
Tøffe ingredienser, da!

Enten var kokken veldig, veldig sjenert, og da er det bra han er kokk og slipper å treffe gjestene sine…Eller kanskje kelneren hadde tvunget ham til å gi fra seg hemmeligheten ved å skravle ham i senk.
Nå må jeg kjøpe torsk. En av ingrediensene i krydderet er kakao. På torsk!

No firearm allowed, Flagstaff, USA 2016, Kristin Daly blogg

Du skjønner du er i USA når sånne skilt står i pub-vinduet. Vi var ikke på denne, forresten.

Sheriffen underholdt oss under middagen, trygt smilende og hilsende til torsdagsmenneskene på torget.
I sin stramme uniform og med et uttrykk som vi kjenner igjen fra film. Det var SÅ lett å lage historier om ham; stram kar i  prektig by.

 

 

 

 

Det kommer flere små historier fra USA-turen.
Følg gjerne Smilerynker på Facebook 🙂

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Høye kneløft ved kaffemaskina

fitbit, smilerynker, aktivitet, skritteller

Det durer i den svarte dingsen rundt håndleddet. Det er en alarm og det er på tide å bevege meg. Jeg tester ut et mål på 250 skritt en gang i timen, det er mer enn å gå fra kontoret til kaffemaskina, altså!

Så da må jeg være kreativ. Høye kneløft mens jeg venter på kaffen, noen dansetrinn i de tomme lokalene, en spurt opp og ned trappa.

Føler jeg meg litt dustete? Åja, veldig, men samtidig håper jeg de i bygningen tvers over gata ser inn og lurer på hva i himmelens navn jeg driver med.

Er dette godt for noe da? Pulsen øker, hjernen får litt fri, jeg ler litt og puster litt, musklene i kroppen husker at de lever og ikke bare holder skjelettet på plass på en stol.
Tilbake på stolen funker hodet knallbra! Ny kreativitet, løsninger og resultater. Digg.

Det tar 2-3 minutter, inkludert å lage kaffen. Eller hente et glass vann. Eller hente noe på skriveren.

FitBit, helse, Smilerynker, dings

Ikke helt i mål med 250 skritt x 14 timer denne dagen.

Det er lett å bli hekta på nye dingser.

Jeg skal ikke begynne Pokemon Go, jeg skjønner at halve verden gikk av skaftet mens jeg var på ferie, men der er jeg ikke med.

Min nye dings er et armbånd som er koblet til en app og som måler noe av det jeg gjør. Jeg syns for eksempel det er nyttig å kunne måle søvn, det gir meg info jeg tidligere ikke har hatt tilgang til.

Aktivitet er viktigst. Og det er gøy å måle.
Jeg tror ikke jeg skal hoppe og danse hver time når alle de andre på jobb er tilbake fra ferie…

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

God plan for deg som er gift med en fotballidiot

© Kristin_Daly_fotball_foto_Smilerynker

Ikke forvent en «stakkars meg som er fotball-enke»-artikkel her. Her er det fotballglede!

Jeg skal gifte meg med en fotballidiot.
Det var det jeg sa den gangen, som veldig ung og ganske smart. Min tilkommende ektemann var og er særdeles opptatt av fotball.
”Dette må jeg skjønne, eller så blir jeg vel sprø”, tenkte jeg. Ikke negativt, bare realistisk. Veldig smart tenkt!

En bror som heia på Liverpool og elsket å irritere storesøster funket ikke som interessevekker for fotball hjemme.
En kjæreste
med Leeds i blodet og et lidenskapelig forhold til fotball, det var andre saker!
Vi bodde på et lite rom. Vi leide TV til VM. Jeg ble kjent med Maradona, Rossi og Zico, jeg lærte meg hva offside er. (Det ER ikke vanskelig, altså!). Jeg begynte å forstå.

Fotball, smilerynker, EM 2016Mange år har gått. Jeg kan mye mer enn offside. Jeg har deltatt i fotballens brede drama fra sidelinja og tribunen, foran TV’en, i styrerommet, bak kameraet, i sosiale medier og i avisspalter. Jeg elsker fotball. Så vakkert, så stygt, så kort vei fra himmel til helvete og tilbake, så samlende og så splittende.

Denne uken begynner EM.  Spania er favoritt, jeg heier på Irland. Hvis de ryker så heier jeg på England. Eller kanskje Belgia. Da blir det mye følelser og mer gøy.
Kampene skal ses hjemme, ute med venner, hjemme med venner, kanskje på Kontraskjæret – med mange ukjente venner…

Jeg gleder meg. Jeg er like fotballidiot som mannen min.
Men jeg maler meg ikke i ansiktet eller går med fotballdrakt. Ikke han heller forresten. Så vi er ikke helt idioter. Bare litt engasjerte…

#euro2016

Jeg har tatt mye over 100000 fotballbilder. Det øverst er mitt aller beste, tror jeg. Elsker fotball.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen: