Play me a memory, sang han

Jeg hører 10CC på radio. I’m not in love.  Ja, særlig… Jeg er 15 år. Er som oftest småforelska. Innmari fin sang.
Jeg skjønte ikke at bandet het 10CC eller betydningen av det.  Jeg trodde de het Ten zee zee… gjett om jeg var flau da jeg fant ut av det. Sa det ikke til noen.
Det var den aller første kassetten jeg kjøpte. Nå er kassetter på museum. Men sangen er like fin.


Musikk er også min aller første opplevelse av å bli gammel.

Musikk LP platerDet har gått noen år siden 10CC.
Mannen min finner frem platespilleren fra kjelleren. Setter den på gulvet og spiller en LP-plate.
Tom Waits’ mørke, hese stemme på full guffe. Innmari fin sang.
Ungene kommer inn etter å ha lekt ute. Seksåringen løper inn i stua.
– Forsiktig, roper pappa, ikke tramp på gulvet! Stiften hopper litt men fortsetter å spille.
Guttungen blir stående å kikke på den sorte skiva som snurrer rundt og høre på den rå musikken.
– Å, utbryter han, jeg visste ikke at vi hadde så store CD’er!
– Hva trodde du det der var, da? Spør pappa og peker på den lille samlingen med LP-plater som aldri har blitt ryddet ut av hylla.

-Jeg trodde det var tynne bøker.

Nå fins snart ikke CD-plater lenger heller.

Musikk til gamla…

Omtrent samtidig ønsket jentungen seg en CD med et eller annet boyband. Jeg husket ikke hva de het, selv om de var superpopulære, og spurte jyplingen i platebutikken.
Han visste godt hva hun skulle ha. Back Street Boys.
Så blunket han og sa med et smått overbærende smil: Du har vel mer lyst på den nye samlealbumet til Santana, du?

JA! Jeg hadde jo det! Jeg var vel 35. Han fikk meg til å føle meg som en olding, det var jo 20 år siden bestevenninna mi lærte meg å høre på Santana.  Nå liker jeg dem ikke noe særlig lenger…

Play me a memory, sang Billy Joel.
Musikk, Kristin Daly, SmilerynkerYes, indeed. Spill meg et minne. Jeg fant esken med plater i kjelleren nå nettopp. Latteren boblet mens minnene og godfølelsen overfalt meg. De lever godt, de minnene som er koblet til musikk. Kanskje det er derfor vi har sterkest følelser for den musikken vi kjenner som ungdommer, da mye av den vi skal bli tar form.
Jeg har fremdeles helt dreisen på å ta en plate ut av coveret, og innerlommen, og holde platen langs kanten uten å ta på selve musikken. Noen covere er nesten utslitt.

Hotel California. Yndlingssangen fra gamle dager. Følelsen av minner som sitter i ryggraden. Eller hjertet. Den spilles ofte på radio enda, og jeg synger hver eneste strofe, hver eneste gitarakkord.
Muligens med litt antydning til luftgitar også.

Det er også den eneste sangen jeg noensinne har sunget på karaoke. Men DET sier jeg ikke høyt.

 

10cc avis

Sommer 2016, byfest i Lillestrøm.
10CC kommer <3
De er 70.
Jeg blir nok ikke den eneste middelaldrende dama der
🙂 🙂 🙂

Del inspirasjonen:

No Comments

Leave a Reply