Vi er ikke idioter!

Smilerynker, Kristin Daly, blogg, tips til selger

Telefonen ringer på jobben:

Hei, det er Fredrik fra ——– , kan jeg få snakke med Trine?
(Hva sa han? Og kjenner han virkelig sjefen siden han bruker navnet hennes så familiært?)

Jeg: Nei, hun er ikke tilstede nå, kan jeg spørre hva det gjelder? Og du, jeg hørte ikke, hvor ringer du fra, sa du?

Han: blabla——–
(jeg skjønner fremdeles ikke hva navnet på selskapet er, han mumler)

Jeg: Nei, du skal nok snakke med administrasjon eller marked, så jeg kan kanskje hjelpe deg, hva gjelder det?
(jeg setter aldri over slike samtaler til sjefen, men det behøver jo ikke han å få vite…)

Han: Jo du skjønner, forrige uke ble jeg kalt inn på kontoret til sjefen og fikk høre at jeg skal overføres til Brüssel.
(ehhh, hvorfor forteller han meg dette? Kjenner at jeg virkelig ikke bryr meg)

Jeg: Javel, men hva vil du da?

Han: Jo du skjønner, dette er egentlig min sånn avskjedssamtale…
(herregud da mann, høres jo ut som vi er bestevenner og han skal dø…) 

Jeg: OK, men er vi kunde hos dere, da?

Han: Ja, nei, jeg vet ikke helt, jeg sitter på hjemmekontoret nå og har en liste her…

Jeg: OK hør her, du må jo vite  om vi er kunde hos dere hvis du ringer og skal ta avskjed?
       (seriøst? Hva er det han vil?)

Han: Jo, for siden jeg skal flytte og sånn så har jeg mulighet til å gi en avskjedsgave, så nå ringer jeg rundt til kundene mine og har fått lov til å gi en gave.
        (Åååå, herregud, dette er vinklingen for å få meg som kunde? Så spennende da! Særlig…)

Jeg: Men du, si meg en gang til hvor du ringer fra, jeg oppfattet ikke hvilket selskap det var.

Han: NNNNNNN
(jeg vil ikke henge ut selskapet, men nå skjønte jeg hva han sa og det er noe vi ikke trenger)

Jeg
: Åja! Men du skjønner, da er vi helt sikkert ikke kunde hos dere! Hvis vi trenger det du selger så ringer vi bare vaktmesteren, vi fikser ikke sånt selv.

Han: Ok, men da har vi det oppklart, da.
        (ja og det kunne vi nok ha oppklart litt før. Avskjedsgave, du liksom! Er det mulig!)

Sånn foregikk en telefonsamtale som ikke er uvanlig på kontoret. Selgere er dagligdags, og noen av dem har jo til og med noe fornuftig å si og selge.

Tips til bedrifter som sender stakkars uerfarne selgerne ut på ringerunder med kalde samtaler, gi dem i det minste en tekst som er troverdig og ekte.
Vi er ikke idioter!
En telefonselger kan sikkert ikke elske alle produktene han selger, men ikke gi dem håpløse tekster. Ikke kast bort verdifull tid, verken deres eller vår.

DESSUTEN: Løgner blir gjennomskuet.

Tips til selgere, uansett om du er på telefon eller ansikt-til-ansikt: Vær ærlig. Det går nemlig an, selv om du selger noe du ikke liker eller kan. Du kan snakke rundt det. Lær deg det. Vær ærlig.
Og jobber du et sted som gir deg et skript som suger, fiks det. Snakk med sjefen, kom med innspill.

Tar meg en kaffe, jeg. Det kurerer gruff…
Og så skal jeg gå å markedsføre noe av det jeg elsker å selge 🙂

 

Mens jeg skrev dette spurte jeg dette på Facebook.
Her ser du svarene, mye rart, ja!

Smilerynker, Kristin Daly, Hva er det rareste, morsomste, teiteste selger har sagt

Del inspirasjonen:

No Comments

Leave a Reply