Sykepleier til kreftrammet: Kos deg med sukker!

Astrid Lien, Smilerynker, kreftfri

Mamma skal sendes hjem fra sykehuset etter å ha overlevd kreften. Fryktelig tynn og uendelig svak – hun hadde fått rolle i en film om Auschwitz på flekken. 10 mil å bli kjørt hjem, svimmel bare ved tanken på å skulle sette seg i bilen.

«Nå må dere stoppe på veien og kose dere, da», sier den blide sykepleieren i beste mening.

Anbefalt cola
«Mener du cola og sjokolade og sånn?», spør Mamma og får bekreftende smil og nikk. Mamma heter Astrid, hun er kjempesprek, trener spinning og elsker å gå i fjellet, og fylte 75 år to dager før operasjonen.

Kristin Daly_Smilerynker_75 år_sukker og kreft

Bursdagskake to dager før operasjonen

 

Med det samme Astrid får kreftdiagnosen bruker hun alle ressurser på å spise så sunt som mulig. Hun skjønner plutselig hvorfor hun har blitt så tynn og slapp de siste månedene, og vil prøve å legge på seg de to ukene hun venter på operasjon.

Bursdagskake er det bare å glemme, hun vil spise sunt, orker egentlig ingenting og er dødsredd.

Bokstavelig talt.

 


sukker og kreft_styrkedrikk_kristin daly_300Smoothie er jo sunt!

Under det første oppholdet på sykehuset, før operasjonen, vil en sykepleier være ekstra snill mot den magre damen og kommer smilende med smoothie.

Innholdet er fruktcocktail (10% sukker), is (mye sukker), melk, sukker og proteinpulver.

Oj sann, den var søt, ja….

Sukker er ikke farlig

Som særdeles opptatt av helse i mange år, har Astrid etter flere uker på sykehuset sluttet å bli overrasket over helsepersonellets ikke-forhold til sukker. Hun har spurt mange ganger, både leger og sykepleiere. Tomme blikk. Sukker er ikke-tema i forbindelse med kreft.
Astrid leser mye også. Blant annet om helse, om kosthold, om generell sunnhet og forskning. Til operasjonslegen sa hun at hun hadde lest at kreftceller elsker sukker. «Jeg skjønner du leser ukeblad”, var det overbærende svaret.

Sukkerets betydning for kreft har vært høylytt diskutert i flere år. For meg som en vanlig person er det helt åpenbart at her er det mye vi ikke vet og jeg er overrasket over at helsepersonell har en fraværende eller pro-sukker-holdning.

Dokumentasjonskrav vs sunn fornuft

Jada, alt er ikke dokumentert og helsepersonell har mye å forholde seg til. Men det er helt sikkert ufarlig å unngå sukker! Selv for en radmager overlevende som trenger å legge på seg. Det er like lett å koke grønnsaker i fløte som å lage smoothie. For eksempel.

Tenk om vi bare skulle forholde oss til ting som var dokumentert! Det går an å bruke hue, spesielt når det er mye som tyder på at sukker og kreftceller trives godt sammen. Å be henne kose seg med sukker er hinsides all logikk!

Kostholdsveiledningen handlet om kokt mat som er snill mot nyoperert tarm, ikke noe om næringsinnhold.
Dette er ikke et angrep på stort sett overarbeidende, snille, strålende helsearbeidere. Men det er kritikk av norsk helsevesens holdning til sukker.

Dyrt å være sunn minstepensjonist

Det er dyrt for en minstepensjonist å kjøpe bare det beste. Beste kvalitet av grønnsaker, kortreist fersk mat, fløte. Cottage cheese og linfrøolje.  Beste kosttilskudd med vitaminer, for styrke og utholdenhet. En investering i livet.

Astrid_smilerynker_kreft og sukker_Kristin Daly

Sprek 76-åring ett år etter kreft

Å bli frisk tar tid. Sunn mat. Sakte bygger hun seg opp. Endelig orker hun å gå. En bitteliten tur. En litt lengre tur. Hvert steg en seier.
Å oppleve en ny vår!
Delta på bygdas mosjonstur en uke før 76-årsdagen!

 

Feiring på fjellet
Nøyaktig ett år etter operasjonen kunne Astrid gå alene til et av de kjæreste fjellene. Intenst levende. Det er godt å leve!

Mamma tror at hun ikke hadde overlevd om hun ikke hadde levd så sunt. Og hvis hun hadde kommet seg gjennom operasjonen og de første forferdelige ukene, tror hun at det hadde tatt mye lengre tid å bli frisk om hun ikke hadde vært så bevisst på eget kosthold.

Tarmkreft er den raskest voksende kreftformen i Norge.

Årsaker er fysisk inaktivitet, overvekt, usunt kosthold inkl. rødt kjøtt, alkohol, og høy alder.

Noen få er arvelig disponert for denne formen for kreft. Vi har det i familien og det betyr at vi som er Astrids barn må passe på og være oppmerksom på endringer, samt ta en ordentlig innvendig sjekk av og til.

Jeg vil beholde familien min så lenge som mulig. Jeg er glad for at vi har et bevisst forhold til sunt kosthold.

Det finnes utrolig mye skrevet om temaet, her er et utvalg av for og i mot, noen med lenker videre til forskning for de som vil vite mer.

http://www.dagensmedisin.no/debatt/kreft-sukker-og-dokumentasjon/
http://www.nrk.no/ytring/kreftleger-bor-ikke-frarade-sukker-1.11270427 http://www.dagensmedisin.no/nyheter/–kreftleger-bryr-seg-ikke-om-kostholdsrad/
https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/mindre-sukker-til-hverdags
http://www.nrk.no/ytring/kreftceller-elsker-sukker-1.11259578
http://www.vof.no/ny/component/k2/item/175-gir-fett-kreft-nei-men-det-gjor-sukker

 

Mye helse i naturen. Astrid Lien 786 m o h Etterskrift høsten 2018: Historien er 5 år siden, mamma fyller nå snart 80 år og har hittill i sommer vært på 12 toppturer i fjellet! Pluss alle lokale turer på åser og i skoger. Det er imponerende.
Livet er absolutt ikke rosenrødt, men fy flate så mye god helse det er i naturen!

Bildet på toppen og her er fra 786 m.o.h. i Telemark august 2018.

 

PS, rensekuren jeg inviterer til på denne siden har ikke noe med Mammas sykdom å gjøre, men med min interesse for sunt kosthold, og mitt vidunderlige energiske resultat av denne tredagers ‘avgiftingskuren’.
Jeg kan kun gå god for mitt eget resultat, og at det er deilig å kjenne sunnheten funke i kroppen.

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Elsker fotball, hater fotball? Tips til VM…

VM2018_fotball_TV-skjerm

Ikke forvent en «stakkars meg som er fotball-enke»-artikkel her. Jeg elsker fotball.

Jeg skal gifte meg med en fotballidiot.
Det var det jeg sa den gangen, som veldig ung og ganske smart. Min tilkommende ektemann var og er særdeles opptatt av fotball.
”Dette må jeg skjønne, eller så blir jeg vel sprø”, tenkte jeg. Ikke negativt, bare realistisk. Veldig smart tenkt!

En bror som heia på Liverpool og elsket å irritere storesøster funket ikke som interessevekker for fotball hjemme.
En kjæreste
med Leeds i blodet og et lidenskapelig forhold til fotball, det var andre saker!
Vi bodde på et lite rom. Vi leide TV til VM. Jeg ble kjent med Maradona, Rossi og Zico, jeg lærte meg hva offside er. (Det ER ikke vanskelig, altså!). Jeg begynte å forstå.

Fotball, smilerynker, EM 2016Mange år har gått. Jeg kan mye mer enn offside. Jeg har deltatt i fotballens brede drama fra sidelinja og tribunen, foran TV’en, i styrerommet, bak kameraet, i sosiale medier og i avisspalter. Jeg elsker fotball. Så vakkert, så stygt, så kort vei fra himmel til helvete og tilbake, så samlende og så splittende.

I sommer er det VM. Jeg skal finne meg en favoritt. Fotball er morsommere da.
Kampene skal ses hjemme, ute med venner, hjemme med venner…

Jeg gleder meg. Jeg er like fotballidiot som mannen min.
Men jeg maler meg ikke i ansiktet eller går med fotballdrakt. Ikke han heller forresten. Så vi er ikke helt idioter. Bare litt engasjerte…

Jeg ser at det vrimler av artikler fra samlivseksperter om hav som kan skje og ikke skje under slike ekstreme turneringer. Jeg gjør det litt enklere:

For deg som gruer deg til store mesterskap:

– Det varer ikke så lenge. Det går over.
– La de som elsker det nyte det. Deres gode humør kan få positive ringvirkninger.
– Lær deg å forstå. Få noen til å forklare deg offside…
– Se en kamp sammen med mange. Stemningen ER smittsom.
– Bruk kampdagene til noe helt annet. Styr unna stua, ta en joggetur.
– Planlegg støvsuging og middager utenom kamper. Det er mulig. Og det går over.

#vm2018

Bildet øverst er tok jeg av TV-skjermen rett før Argentina-Island-kampen. Historisk.
Jeg har tatt mye over 100000 fotballbilder. Det under er mitt aller beste, tror jeg. Elsker fotball.

© Kristin_Daly_fotball_foto_Smilerynker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Hurra for alle sommerkropper!

Kristin Daly, smilerynker, kropp

Ferie: Hav, basseng, hotell, bøker, solkrem. Masse folk. Alle slags folk med alle slags kropper.

Min kropp er av typen normal middelaldrende. Det er mange av oss. Du gjenkjenner oss når vi går; langsomt duvende. Vi prøver å se elegante ut, men det er bare for å skjule dissingen..

Hvem er det egentlig som får oss til å grue oss til å kjøpe årets bikini? Er det virkelig oss selv, eller er det ukebladene som selger oss alle slags triks for å komme fort i form til sommerkroppen? Og vips så er sommeren der og vi står i prøverommet med dårlig samvittighet. Eller hjemme foran speilet med fjorårets klær og lurer på om de passer.

Få ferie ser vi kanskje hundrevis av kropper i bikini eller badebukse. Kanskje to har vært såkalt perfekte.

Jeg innser at de unge partyfolkene ikke er på de samme strendene som meg. Jeg møter flotte babes på vei ut på byen når jeg er på vei hjem fra byen. Men likevel. De ser også dønn normale ut om dagen på de fleste strender. Perfekt uperfekte. Normale.

Føflekker, strekkmerker, solbrenthet, myggestikk, valker, arr, hår, soleksem, celluliter, muskler, ikke muskler, gnagsår, fregner, hvite tenner, skjeve tenner. Og teite hatter.. 😉 Normalt, normalt, normalt.

Et par damer i 30-årene med kjøpte pupper, negler, øyenvipper, hver eneste detalj og bevegelse studert og bevisst. Minner meg om utstillingsdokker. Men de har barn, de ler og snakker og spiser akkurat som alle oss andre. Normale.

For noen år siden var jeg på en karibisk øy. Kvinnene der var etter europeisk standard tjukke. De gikk med trange klær og var åpenbart stolte av sine frodige former. De var avslappede og lo mye. Normale.

Det aller beste ferietipset (kun for kvinner)

Jeg mener absolutt at alle burde være interessert i å ta vare på kroppen sin. Ikke bare et par uker før ferien, men hele året.
For da er livet bedre. Med mindre vondter, mer hverdagsglede, mer overskudd til å skape mange smilerynker i et langt og innholdsrikt liv.

Men vi må slutte å plage oss selv med å oppnå en perfeksjonisme som er både umulig og uviktig! Det er godt nok å være normal. Å være avslappet og tilfreds og glad. DET er tiltrekkende.

image

 

 

Hvordan få bikinikroppen?
Ta på deg bikini, gå til stranden. Vips, så har du sommerkropp.

 

God sommer!

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Fotball handler ikke om Tesla

Dugnad, fotball, klubb, tesla

Ildsjeler og dugnad er ryggraden til klubber uten store midler. Klubber som ikke kan ansette profesjonelle trenere, egen markedssjef, sportssjef, utstyrssjef, arrangementssjef.

Flere artikler i Aftenposten har belyst hvordan fotballen endres til at det er de rike klubbene som lykkes med spillerutvikling. Satt på spissen med setningen: «Sjansen er større for å bli god i fotball dersom far kjører Tesla» og fulgt opp av «Her trenes barna av en rekke profesjonelle trenere».

Her jeg bor er det litt færre Tesla’er enn i Oslo vest, men er god økonomi virkelig avgjørende? Norge har drevet klubber med og for den jevne nordmann i alle år, mange har lykkes. God økonomi blir viktigere, ja, men enda viktigere er de visjonære ildsjelene; de med mot, utholdenhet, guts og offervilje som evner å skape spillere, samhold, fremdrift og suksess i klubben sin.

Klubber der det må være ubetalte, arbeidende styrer med ansvarsområder og egeninnsats til å skape gleden i gode opplevelser – sammen.

Dugnad er et hedersord

Klubben må rett og slett evne å engasjere medlemmene, lokalbefolkningen. Foreldrene til alle som spiller uavhengig av sosial og økonomisk tilstand, kultur, bakgrunn. Gamle og yngre innfødte helter som gjerne vil gjøre en innsats for laget og stedet sitt. Gutta som ikke ble verdensstjerner – de ble vanlige folk med jobb og egne barn. Innflyttere som ikke har oppdaget at klubben finnes enda.

Enhver dugnadsinnsats vil bidra til å heve kvaliteten på klubben så ledelsen kan lede, ikke reparere målnett og lage vaffelrøre.

Tribune, dugnadMange lag i bydeler og tettsteder har stor andel ikke-etnisk norske, og foreldrene som stiller opp er ofte i mindretall. Dugnad er et begrep bare få land i verden har, og det er vårt ansvar som norsk samfunn å lære dette til de som kommer hit. Det er en del av limet og kulturen vår. Men her er det også fare på ferde, det er lettere å betale seg ut fra det, lettere å late som du ikke har tid. Det gjelder like mye etnisk norske.  Vi blir mer bedagelige, og fellesskapet står ikke like sterkt.
Din innsats og interesse styrker ivrige barn og ungdoms utvikling.

 

Hvis du vil at guttungen eller jentungen din skal bli god i fotball, så må du stille opp selv.

 

Fare på ferde

For to år siden forandret klubben min seg. Mye engasjement, drama, ny ledelse, og 300 som deltok på årsmøtet. Var de som deltok der mest nysgjerrige på konflikten? Hvor er de nå?
På årets årsmøte var det vel litt over 30, de samme gamle faste. Jeg var eneste kvinne i publikum (uten verv eller oppgaver), og jeg tror ikke det var en eneste ikke-etnisk norsk der.

Faresignalene i klubber uten nok deltakelse bygger seg opp over tid. Jeg tør påstå at dette gjelder flere klubber uten nok ildsjelder.

  • Vanskeligere å få folk på dugnad.
  • Arrangementene på stadion er ikke alltid helt på topp. Mål som ikke er flyttet vekk fra sidelinjen, manglende ballgutter, opplysning om neste kamp, cup eller klubbkveld.
  • Stolene på tribunen har løse skruer og forfaller. Gammelt søppel i krokene.
  • Økonomi. Stadige endringer i stab, sykmeldinger, sviktende hjemmepublikum, feilslåtte investeringer som skulle vært inntektsbringende.
  • På lag med mange fra andre kulturer er det for få som kjører på bortekamp, for få som ser ungen sin spille kamp.
  • Ødelagte stoler på tribunen, søppel i krokene, løse reklameskilt. Er det penger eller innsats som mangler for å fikse det?
  • Supporterklubbene er ofte flinke, men her jeg bor øker de ikke i antall. De henger opp flagg på kampdag, de møtes, de synger, de er med. De burde vært flere.
  • Klubbens sider i sosiale medier preges av nesten bare A-lag. Det vil skape mindre klubbfølelse og engasjement hos bredden. Det er så mange ting som kan løftes frem i en klubb! En oppegående ungdom (eller forelder!) med skrivekløe og nysgjerrighet kan gi litt av sin tid og innsats til å lage små, sosiale, hverdagslige innlegg: Hvem er ildsjelene i supporterklubben, hvem fikk ukens frivillighetspris, hvor mange vafler stekes på en kamp, hva er de kuleste skoene blant 14-åringer i år, hvilke cup’er skal lagene på, hvem har tatt trenerutdanning, fun facts om spillerne fra gutt, junior, A-lag og rekruttlag, hvor lenge har eldste oldboys spilt, hvem er klovnene i garderobene, finnes det andre- og tredjegenerasjons spillere i klubben, den morsomme stemningen på unified-kamper, hvor varmt blir det på tribunen eller i kiosken på en sommerkamp, vaffeloppskriften klubben bruker, hvem har vært på flest bortekamper…

 

Sultne på suksess

Barn og ungdom er sultne på mestring og suksess uansett hvor de bor. Det er nok flere talenter i fattige klubber som ikke lykkes. Det trengs ikke bare en krets som følger med og en naboklubb som vil ha talentene, det trengs mer enn sult og guts. Det trengs tid og kompetanse fra en klubbledelse med visjoner og evne til smarte løsninger.

Penger kan ikke kjøpe alt, og når det ikke finnes penger til å ansette folk i alle ønskede posisjoner, så må MANGE bidra med LITT. Tid er penger, verdien av dugnad er like viktig som ryggraden i kroppen din.

Vi kan få til mye, men vi må betale med innsats. Verv, dugnad, vaffelrøre, kjøre til bortekamp, ta med skrutrekker på stadion.

Kjenner du stedet du bor?

Er du innflytter et sted, med eller uten barn? En idrettsklubb er et helt genialt sted å bli kjent med lokalmiljøet, skape nye venner, utvikle deg, bidra med din kompetanse enten du kan vaske tribunestoler før sesongstart eller er god på web, økonomi eller den umettelige mengden andre oppgaver en klubb skal gjennomføre. Fotball handler mye om dugnad.

 

 

Fotball handler ikke om Tesla, Romerikes Blad, dugnadFor de som gleder seg eller gruer seg til store mesterskap: Fotballidiot

For de som husker dramaet i 2016: Hvem er klubben?

 

Denne artikkelen ble også publisert som leserbrev i Romerikes Blad

 

 

 

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Vi er ikke idioter!

Smilerynker, Kristin Daly, blogg, tips til selger

Telefonen ringer på jobben:

Hei, det er Fredrik fra ——– , kan jeg få snakke med Trine?
(Hva sa han? Og kjenner han virkelig kollegaen min siden han bruker navnet hennes så familiært?)

Jeg: Nei, hun er ikke tilstede nå, kan jeg spørre hva det gjelder? Og du, jeg hørte ikke, hvor ringer du fra, sa du?

Han: blabla——–
(jeg skjønner fremdeles ikke hva navnet på selskapet er, han mumler)

Jeg: Nei, du skal nok snakke med administrasjon eller marked, så jeg kan kanskje hjelpe deg, hva gjelder det?
(jeg setter aldri over slike samtaler, men det behøver jo ikke han å få vite…)

Han: Jo du skjønner, forrige uke ble jeg kalt inn på kontoret til sjefen og fikk høre at jeg skal overføres til Brüssel.
(ehhh, hvorfor forteller han meg dette? Aner jo ikke hvem han er…)

Jeg: Javel, men hva vil du da?

Han: Jo du skjønner, dette er egentlig min sånn avskjedssamtale…
(herregud da mann, høres jo ut som vi er bestevenner og han skal dø…) 

Jeg: OK, men er vi kunde hos dere, da?

Han: Ja, nei, jeg vet ikke helt, jeg sitter på hjemmekontoret nå og har en liste her…

Jeg: OK hør her, du må jo vite  om vi er kunde hos dere hvis du ringer og skal ta avskjed?
       (seriøst? Hva er det han vil?)

Han: Jo, for siden jeg skal flytte og sånn så har jeg mulighet til å gi en avskjedsgave, så nå ringer jeg rundt til kundene mine og har fått lov til å gi en gave.
        (Åååå, herregud, dette er vinklingen for å få meg som kunde? Særlig…)

Jeg: Men du, si meg en gang til hvor du ringer fra, jeg oppfattet ikke hvilket selskap det var.

Han: NNNNNNN
(jeg vil ikke henge ut selskapet, men nå skjønte jeg hva han sa og det er noe vi ikke trenger)

Jeg
: Åja! Men du skjønner, da er vi helt sikkert ikke kunde hos dere! Hvis vi trenger det du selger så ringer vi bare vaktmesteren, vi fikser ikke sånt selv.

Han: Ok, men da har vi det oppklart, da.
        (ja og det kunne vi nok ha oppklart litt før. Avskjedsgave, du liksom! Er det mulig!)

Sånn foregikk en telefonsamtale som ikke er uvanlig på kontoret. Selgere er dagligdags, og noen av dem har jo til og med noe jeg trenger og har lyst på.

Tips til bedrifter som sender stakkars uerfarne selgerne ut på ringerunder med kalde samtaler, gi dem i det minste en tekst som er troverdig og ekte.
Vi er ikke idioter!
En telefonselger kan sikkert ikke elske alle produktene han selger, men ikke gi dem håpløse tekster. Ikke kast bort verdifull tid, verken deres eller vår.

DESSUTEN: Løgner blir gjennomskuet.

Tips til selgere, uansett om du er på telefon eller ansikt-til-ansikt: Vær ærlig. Det går nemlig an, selv om du selger noe du ikke liker eller kan. Du kan snakke rundt det. Lær deg det. Vær ærlig.
Og jobber du et sted som gir deg et skript som suger, fiks det. Snakk med sjefen, kom med innspill.

Tar meg en kaffe, jeg. Det kurerer gruff…
Og så skal jeg gå å markedsføre noe av det jeg elsker å selge 🙂

 

Mens jeg skrev dette spurte jeg dette på Facebook.
Her ser du svarene, mye rart, ja!

Smilerynker, Kristin Daly, Hva er det rareste, morsomste, teiteste selger har sagt

Del inspirasjonen:

Alt var bra med ferien, unntatt vekta.

Påske, Smilerynker, Kikki Daly

Spindelvev på den sammenleggbare hagestolen som blir dratt fram fra garasjen. Solbrilleøyne sluker hundre sider i den gode boka mens noen fregner får lov til å boltre seg på nesa. Enda en dag fri. En varm tekopp eller en kald øl, litt (mye) sjokolade. Når det blir for kaldt flytter jeg meg til sofaen. Timesvis i horisontalen, nyter latskapen, total time-out.

Jeg har gått på ski, altså, og elsket turene! Men ikke SÅ lange turer. Det er lenge siden barndommens snøhuler, skihopp og akekonkurranser…

Jeg skulka til og med armøvelsene mine i fire dager!

Hvorfor er det så lett å gjøre det som ikke er sunt? Da jeg gikk på vekta etter påske var jeg over maksvekt. Huden trengte litt vitaminer, men er også preget av sol, vind og sjokolade.
Du som kjenner meg, tenker nå: Herregud, hva er det du klager over, du er jo slank!

Det jeg kjenner på er den dårlige samvittigheten for de feite vaflene jeg dyttet i meg da jeg egentlig var stappmett, de siste to dagene da jeg ‘burde’ gått en skitur til, yogamatten som muligens har et tynt støvlag på seg.…

Stopp. Kroppen og hjernen er ikke så dum som det kan virke noen ganger!

Jeg skjønte det i dagene etterpå, på jobb og i livet ellers. Hjernen hadde fått hvile, og boblet til liv med enorm kreativitet, klarhet, glede og energi. Det motsatte av stress!
Vi må ikke være så innmari flinke hele tiden! Vi må gi oss selv lov til å ta helt fri.

Det ligger fortsatt sjokolade i skapet, men jeg har ikke lyst på den.
Nå kan våren bare komme!

Følg meg på Facebook 🙂

 

 

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Morgenstund i den norske folkesjela

Påske, morgenstund, Treungen, Smilerynker, Kristin Daly

Feriedag. Kan sove lenge, men våkner tidlig.
Det er fint, jeg elsker en rolig morgenstund. Alene mens resten av folka sover. Duften av kaffe, tikkingen fra klokka på veggen.

Tusler rundt i barndommens kjente rom, ser ut av vinduet mot soloppgang, jorder og fjell.
Den blå himmelen speiler seg i overgangen mellom islagt strand og islagt vann. Jeg kjenner hver sving på stranda og horisonten på fjella, kler meg godt mot morgenkulda og småløper ned til stranda med forventning om et godt bilde eller to.

Det er så stille her. Hva er stillhet? Ingen menneskeskapte lyder, men det er langt fra stille!

Nisser, morgenstund, blå, Smilerynker, Kikki Daly

Morgenstund

Is, Nisser, påske, vår, jeg velger meg april, Smilerynker, Kikki DalyKjøttmeisen sitter i bjørka og synger lystig mens den hopper fra kvist til kvist. Det er lett å innbille meg at den synger for meg.
«Se da, se da, se den vakre morgenen!»

Bekken er frossen, men ikke helt. Det sildrer og klukker over steiner og under snø. Vannet er iskaldt og krystallklart, lyden er ren og glad.

Mellom den brede, flate stranda og isen er det magi. Formene og fargene tar nesten pusten fra meg samtidig som jeg får den dype roen i kroppen.

Hjertebank og pust, også lyder i stillheten.

Og så: booommmmm krækkkk.
Isen dundrer, beveger seg, sprekker litt. Fantastiske, store lyder.
Sola kommer opp over trærne og varmer ansiktet. Det er godt å leve.

 

Dette minner meg om et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson. En del av den norske folkesjela.


Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

 

Jeg har skrevet om heimbygda før: Jeg savner fjella mine

Påske 2018, Lia, Treungen, Kikki Daly, Smilerynker

 

Del inspirasjonen:

Langhelg i Dublin, innholdsrikt og gøy

Langhelg i Dublin, Smilerynker, Kristin Daly

Minst en gang i året er jeg i Dublin. I byen til svigerfamilien min, fine, morsomme, innholdsrike og vennlige Dublin. De første årene var det få nordmenn som dro hit.
Folk sa: Å ja, Irland høres interessant ut, men hva med været? Det var ofte bare sol som var viktig for folk på reise.

Det er annerledes nå! Nå er Dublin et vanlig og populært reisemål for nordmenn, både i jobbsammenheng og på ferie. Jeg kan anbefale å leie bil og kjøre rundt på den grønne øya!
Men først – mitt Dublin med mine favorittsteder i sentrum, så du kan bruke det som utgangspunkt på din tur. Begynner like godt med pub’ene, irenes utvidede stue brukes til alt fra kaffe med venninner til samlingsted etter begravelse, party, familiemiddag – egentlig alle sosiale sammenhenger.

Faktaboks, lenkeliste og video nederst

Temple Bar, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly


IKKE bruk all tiden i Temple Bar!

Dette er turiststrøket over alle, litt som Aker Brygge i Oslo. For ikke veldig mange år siden var det en stille ruin, bare med noen få veldig rare butikker. Nå ser det helt fantastisk ut, det er et ganske lite område og det er kjempekoselig å gå gatelangs her, med fargerike puber, massevis av blomster, mange folk og god stemning.
MEN.
Pubene er fulle av turister, utdrikningslag, vennegjenger på langhelg. Den røde puben som heter Temple Bar er alltid smekkfull, det er mange av de andre også. Det er trangt, dyrt og bråkete, ikke den genuine irske pubfølelsen du kanskje er på utkikk etter. Innimellom pubene er det butikker med nips og kunst, restauranter med god mat, men kanskje litt påtatt tradisjonelt.
Min anbefaling: Gå gjerne gjennom, men finn en mer ekte pub å tilbringe kvelden på.

 

McDaids Dublin, Smilerynker.no, Kristin DalyKlassiske irske puber finnes absolutt overalt i Dublin, en uendelig mengde. Litt utenfor hovedgatene finner du koselige steder og du kan trygt gå inn på hvilken som helst pub hvor som helst. De klassiske heter gjerne Fitzgeralds, Madigans, Molloys, Gallaghers eller noe slikt.

Noen veldig sentrale puber som jeg liker godt:
The Duke i nr 9 Duke Street, en tverrgate til shoppinggaten Grafton street.

Bruxelles er like ved, i 8 Harry street, også en tverrgate til Grafton street. Her finner du også en kul statue av Phil Lynott, og hvis det er fullt på Bruxelles kan du gå rett over gaten til McDaids, litt mindre og eldre.

The Duke, pub, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

 

The Church, Dublin, fra kirke til bar, smilerynker.noThe Church er en ekte gammel kirke gjort om til pub og restaurant,
med orgel og glassmalerier og det meste intakt.
Utrolig kul kombinasjon! Jeg har bare tatt en kaffe der en gang jeg var innom om formiddagen, men vil tro det er fullt trøkk der om kvelden. Lurer på hvordan akustikken er?

The Church ligger på hjørnet av Jervis st og Mary st, i forlengelsen av den andre store handlegaten Henry street.
Musikant, Grafton Street, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

Handlegatene

Irer elsker å shoppe, det er alltid mye folk i butikkene. Grafton street er den ene av de to viktigste handlegatene i Dublin, her finner du de dyreste men også mange vanlige butikker. Grafton street er en veldig hyggelig gågate som også byr på massevis av utrolig dyktige gatemusikanter. Det er ganske strenge regler for å få lov til å spille her; bare en time av gangen, kun ekte musikk. Irland har en veldig levende og kreativ musikkultur, disse er verdt å stoppe opp og høre på.
Øverst i gaten er kjøpesenteret Stephens Green. Ok å gå inn her på en forblåst dag, eller ta en pause i den vakre parken rett ovenfor. Like i nærheten er puben O’Donoghues der det kjente bandet The Dubliners holdt til. Den er ganske brun og har ikke blitt endret på mange år.

Stephens Green, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

Pause fra shopping i Stephen Green park, på toppen av Grafton Street

 

Henry street er den andre store handlegaten, den starter ved det enorme spiret midt i hovedgaten O’Connell street. Klær, sko, smykker, billigere enn de finere gatene.

Første gate til høyre er Moore street, en helt spesiell gate du må få med deg. Den var torghandlergaten fra gammelt av, og de er der enda, oftest godt voksne damer med forkle og kanskje skaut.  Selve butikkene er overtatt av nigerianere, med rasta-frisører og sånn. En meget rar blanding av folk, av lyder og lukter, av visuell eksplosjon. Gaten er utbyggingstruet, men det er mye dramatisk historie her, så enn så lenge finnes den der for vår opplevelse.

Moore street, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

Et godt stykke nedover Henry street kan du enten gå videre til kirkepuben The Church eller ta til venstre i Liffey Street Upper.

Ha'penny bridge, Dublin, smilerynker.no, Kristin DalyFølg gaten rett frem, så kommer du til Ha’penny bridge, et av de mest kjente stedene i Dublin. Den heter Ha’penny fordi det en gang i tiden kostet en halv penny å gå over her. Gangbroen er ikonisk, sølvmalt, pen og et viktig bindeledd. På den andre siden av broen er det en hyggelig pub (midt i bildet her)  og en buet inngang som fører deg inn i trange smug inn mot Temple Bar.

 

 

Milennium spire, Dublin, smilerynker.no, Kristin DalyThe stiletto in the ghetto.

 

Tilbake til det store spiret midt i byen.
«The gift of the gab» er et uttrykk som brukes om irer, det betyr å være rappkjefta, og da The Milennium Spire ble satt opp kom vittigperene raskt med kallenavn:
«The stiletto in the ghetto», «The Stiffy at the Liffey” og “The Erection at the Intersection”.

Tips: ta bilde av den fra foten og opp. Lek med formatet, det er uansett ikke plass til hele spiret i et vanlig bilde.

 

Levende museer og drikking.

Du kan drikke deg rundt Dublin, det finnes pub-til-pub-runder med alle slags temaer, de berømte forfatterne for eksempel. Ta turen innom turistsenteret på O’Connell street, det ER mye kult å se og gjøre her.

 

Guinness storehouse bar, Dublin, smilerynker.no, Kristin DalyGuinness Storehouse er et av de beste museum jeg har vært på.
Her kan du ikke bare se, men oppleve hele historien til dette verdenskjente ølet, det er en interessant og levende utstilling! På toppen er det en rund bar med glassvegger rundt det hele, flott utsikt over byen, og verdens aller beste og ferskeste pint (uttales paint og er nesten en halvliter) som er inkludert i inngangsbilletten.

Litt på siden: Mange turister tar en liten slurk av dette annerledes-ølet, liker det ikke, og lar det stå. Er du ikke så nøye på det kan du ta deg en gratis liten fest her oppe…

 

 

Dublin at night. temple Bar, smilerynker.no, Kristin Daly

Jameson whiskey. Et must i Irish coffee, som jeg for øvrig lager helt perfekt. I sentrum har Jameson et museum med smaking og omvisning. Vi var litt uheldige med vår franske sommerjobb-guide den ene gangen vi var der – påtatt, fraværene irsk humor ble en nedtur for oss. Men god whisky, da!

Suppe og sandwich på O'Neills, Dublin, smilerynker.no, Kristin DalyDet er lett å finne favoritter…. Her er noen til, du blir jo sulten innimellom puber og shopping. Det er mange turister her, men irer også. Det er enormt utvalg av mat, mange små rom, avsatser, kroker, trapper, mørkt tre, slitt, hyggelig. Den er stor, grønn med gullskrift utvendig, masse blomster i hengende kurver, ligger på et hjørne, har mange innganger.
O’Neills i 2 Suffolk Street, midt mellom alt, perfekt når du trenger påfyll av energi mellom shopping og sightseeing.

Rett ovenfor finner du den berømte statuen av Molly Malone. Hun står der med fiskevognen sin, omkranset av gatemusikanter, og turister med kamera og hendene sine på statuens blankpolerte byste.

For de yngre er McGowans i Phibsborough meget populært, har vært det i flere år. Du treffer ikke meg der, men sannsynligvis niesen min 🙂

I Dawson street, parallellt med Grafton street, finnes flere populære utesteder. Jeg elsker Café en Seine, kan bare sitte å glo på interiøret. Bare google bilder fra «Café en Seine» så skjønner du. Fantastisk.

To avstikkere fra sentrum, opp og ned elven Liffey midt i byen.

Dublins eldste pub – det er det flere som påberoper seg å være. The Brazen Head ligger i sprek gangavstand fra sentrum, vestover langs sørsiden av elva. Finnes på alle kart, eller bare spør noen.
Jeg har bare vært der et par ganger, det er et fascinerende sted. Det ER virkelig gammelt, du får god og tradisjonsrik mat, du må bøye hodet i noen av døråpningene. Påbygget mange, mange ganger, et virvar av ekte og påtatt gammelhet. Kjempegod tradisjonsmat. Prøv «bangers and mash» – pølser og potetstappe. Irske pølser er skikkelig gode.

River Liffey, O'Connell Bridge, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

På motsatt side, østover på nordsiden av elva, er alt nytt av glass og stein, moderne urbanitet, finansdistrikt, hoteller og teater. Den nye broen Samuel Beckett Bridge, også kjent som The Harp Bridge, er vanvittig vakker. Spesielt om kvelden har både broen og bygningene rundt nydelig lyssetting.

Går du langs elven finner du Famine Memorial, minnesmerket over hungersnøden i Irland, som var helt forferdelig. Disse statuene gjør inntrykk. Ikke vær stappmett når du går her, det vil føles helt feil….

 

Souvenirbutikker som er bra!

Overalt i byen finner du Carrolls. Det er ikke tvil om at dette er souvenirbutikker, men de er bra. Det er mye gøy her, irsk humor og kvalitet, billige blikkfløyter (tin whistle), T-skjorter med alle slags trykk, ullgensere og hatter, kopper, Baileys-karameller, trekløver i alle mulige varianter og Leprechauns (irske alver)…
Faktisk er produktene fra Guinness å anbefale, de er både fine og av kvalitet.

Carrolls irish gifts, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

For å klare å følge meg på denne lille runden min må du ha et kart. Nesten alt er i gangavstand fra O’Connell bridge, som er et greit knutepunkt for sentrum.

Det er mye mer å si, men det kan du finne ut av selv.

Fakta

  • Direktefly med flere flyselskap fra Oslo
  • Valuta er Euro
  • Hoteller i alle prisklasser, fint å bo i hele sentrum, fra O’Connell street og sidegatene og opp til forbi Stephens Green. Her oppe er det roligere enn rundt Grafton Street/Dawson street. Du kan også finne bed & breakfast i byen!
  • Busser eller Luas (trikk) gjennom sentrum. De fleste stopper i O’Connell street. På trikken kjøper du billett på automat på holdeplassen, på bussene må du ha nøyaktig veksel til automaten!
  • Taxi er helt ok og ikke for dyrt, og passelig når du ikke orker å gå til Guinness eller Brazen Head.
  • Vindtett jakke og paraply bør være med.
  • Hvis du leier bil, husk at de kjører på «feil» side.
  • Kart over byen får du på hotellet ditt eller på tustinfoen. Eller Google Maps…

Et par ekstra tips for langhelg i Dublin

Ta sightseeingbussen rundt byen. Den er faktisk kjempeinteressant. Sjekk hva som er på stoppene på forhånd, og gå av der du vil, for eksempel Guinness.
Noen puber har sang om kvelden, og irer elsker å synge. Spør på hotellet ditt eller turistinfoen.
Johnnie Fox’s er et helt spesiell pub som ligger oppe i åsene utenfor byen. Kan virke som en turistfelle, men er verdt et besøk. Enten med bil hvis du har det, eller full pakke tur med buss og middag.

Christ Church Cathedral, Dublin, smilerynker.no, Kristin DalyKirker og historie. Alle de fire største byene i Irland er grunnlagt av vikinger, og det er en interessant historie du kan oppleve deler av i Christ Church-katedralen og Dublinia museum. Dublinia viser historien til Dublin og det sterke vikingbidraget her.
Tilrettelagt for barn, funker for voksne også.  Katedralen rett ved siden av ble grunnlagt for nesten 1000 år siden.

 

 

Botanisk hage, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

Botanisk hage er kjempefin. Vår «familiepub» Tolka house er rett utenfor

Dublin er perfekt for en langhelg.

Hele året, men gjerne om våren.
Du kan få fem årstider på en dag, vind, sol og regn må påregnes, og så er det så frodig!
Med millioner av påskeliljer lenge før påske.

Dubliners pub, Dublin

Puben der Dubliners holdt til.

Pub life Dublin, Kristin and Lindsay, smilerynker.no, Kristin Daly

Familiesamling, niese Lindsay

PÅskeliljer, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

Påskeliljer over alt. De begynner gjerne februar/mars.

Klassisk pub, Dublin, smilerynker.no, Kristin Daly

Lenker til noen av stedene:

Temple bar turistområde
The Duke
The Church. Ex-kirke, nå pub/restaurant.
Brazen Head, offisielt Irlands eldste pub.
O’Neills pub og restaurant, perfekt for lunsj.
Guinness Storehouse
Jameson Whiskey
Ha’Penny Bridge
The Harp Bridge , Samuel Beckett Bridge
Famine Memorial

Slainte! Uttales slan’tje og betyr SKÅL. Egentlig betyr det «helse» og det er mye helse i en langhelg i Dublin <3

 

Problemet med en blogg er at det ikke er plass til alt! Her er litt mer om drikkevarer, hester og bøker, venstrekjøring og litt mer.
God tur!

 

Flere reiseblogger.

 

Og er det noe mer du lurer på, bare send meg en melding!
Kristin Daly, februar 2018.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Langhelg i Bilbao anbefales!

Bilbao , Guggenheim. langhelg, Kristin Daly, Paul Daly foto

Helt nord i Spania, innerst i Biskaya-bukta ligger en liten by. Alle nordmenn vet ikke hvor den er, men alle har nok sett bilder av noen av de verdenskjente severdighetene der. De ville vi se. Vi fikk veldig mye mer.

Bilbao, Guggenheim, Kristin DalyDenne vennlige og vakre lille byen med Guggenheim-museet er perfekt for en langhelg. Vi var her i november, litt dårlig vær men stort sett uten turister! Og for oss som er fotoentusiaster er det veldig bra å ikke vasse i folk ved severdighetene.

Det bor bare 350.000 mennesker i Bilbao. Alle er ute på byen i sosialt lag. Det virker i alle fall sånn. Må være en av de mest sosiale byene jeg har opplevd. Kjempehyggelig!

Bilbao er Guggenheim, fotball, tyrefekting, mat og vin.

Guggenheim-museet er designet av Frank Gehry og er så vakkert at det kjennes i hjertet. Formene, fargene, samspillet, lyset. Titan, stål og sten. En fotografs drøm. Det er også lett å like skulpturene. Den fantastiske edderkoppen som heter Mamma har marmoregg i magen som henger høyt over hodene våre.
Buketten med fargerike stilistiske blomster du kan speile deg i. Søylen med sølvballer hvor du kan leke deg med bakgrunner og himmel.  Den blomstrende hunden er selvsagt flottere om sommeren, men den blomstrer i november også.

Bilbao, Guggenheim, damp, Kristin DalyHvit damp strømmer ut ved broen foran museet med jevne mellomrom. En super overraskelse som skaper spennende kontraster og et av de beste bildene fra turen. Om kvelden er det søyler av flammer på samme sted.
Museet har noen permanente og noen periodiske utstillinger.

Den enorme 130 meter lange installasjonen «The matter of time» av Richard Serra ga meg en helt spesiell følelse. Den består av flere meter høye formasjoner av jern i myke former som bølger, ellipser, spiraler.  Tid og rom her vil og skal oppleves ulikt av alle som går gjennom denne enorme utstillingen. Jeg elsket det.

Bilbao, Guggenheim, The matter of time, Kristin Daly

http://kristindaly.no/wp-content/uploads/2017/12/Bilbao-Athletico-Hertha-Berlin-3-2.jpgFotballklubben Athletico Bilbao spilte en viktig kamp mot Hertha Berlin den kvelden vi kom. Kult, vi elsker fotball også! Stadion ligger som alt annet her i gangavstand, så vi tok en tur. Fikk ikke billetter, men tok kampen på en pub rett utenfor stadion. En spesiell kveld med interessante samtaler med svært ulike mennesker, litt drama utenfor med slåssing og politi, og det fantastiske bruset fra tusenvis av stemmer hver gang noen scoret. Hjemmelaget vant 3-2.

Plaza de Toro står det ved en rund bygning på kartet over Bilbao. Vi går dit for å se om det skjer noe der. Stille lørdag formiddag, midt i et boligområde, ikke noe action. En ung mann inviterer oss inn – hvis vi ville se på kokkekonkurranse! Vanligvis er det tyrefekting der, men ikke i dag. Vi dropper konkurransen og nyter heller maten på kafeene.

 

Bilbao, pintxo, øl og vin, Kristin DalyTapas, pintxo, vin og venner

Bilbao tilhører Baskerland og noen går med baskerluer. Men mest spiser de pintxo i store mengder. Det er som tapas. Pintxo betyr spiker, fordi mange av disse smårettene er satt sammen med en cocktailpinne.
Det er barer og kafeer overalt, og denne sosiale kulturen er rett og slett utrolig hyggelig. Folk sitter og står, spiser og drikker, ute på gaten, inne ved bardisken, ute under parasoller (også i regnet). Familier, venner, kollegaer. Barn, eldre. Faktisk mange flere eldre enn vi er vant til å se ute i Norge.

Bardiskene bugner av disse små matbitene og de er en viktig del av det sosiale livet her. Det skjønner jeg godt! Går fra ett sted til et annet tar et glass vin og en ny matbit flere steder. Av alle de vi prøvde var det bare en pintxo vi ikke likte.
Vi spiste ikke ‘ordentlig’ middag de dagene vi var her, og det var det ikke så mange andre som gjorde heller. Stappfullt ved barene, de få restaurantene vi så var nesten tomme. (teksten forsetter under bildet)

Bilbao, pintxo, Kristin daly

Byen har en stor plass i midten, Plaza Muyua, med alle hovedgatene ut fra den. Lett å finne frem. Elven snor seg rundt sentrum, og har promenader på begge sider.

Den lille gamlebyen ligger på andre siden av en av de mange broene og er akkurat så hyggelig som gamlebyer i europeiske byer pleier å være.

Vi kan gå fra ene enden av byen til andre på en halvtime. Bilbao har flotte parker, fine bygninger, diverse markeder, vennlige folk.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Bilbao, Plaza Nuevo, Victor Montez, Kristin Daly blogg

San Sebastian er en populært badeby en times tur unna, vi dro ikke dit, men det er nok veldig populært. Bør sjekkes ut for de som drar hit på varmere årstider.
Det hadde vært verdt å komme til Bilbao bare for å se Guggenheim, men resten av byen er også en særdeles flott opplevelse. Anbefales!

Mannen min Paul tar fantastiske bilder. Sjekk ut disse på hans Facebookside:
5 bilder fra Guggenheim

7 bilder fra Guggenheim og byen, Bilbao

(artikkelen fortsetter under bildet) Bilbao, Guggenheim by night, Kristin Daly
Praktisk om Bilbao:
Det går ikke direktefly fra Norge, men gode forbindelser via flere europeiske byer, som Brüssel, München og Frankfurt.
Vi ble sittende fast i snøstorm på Gardermoen og fikk første natt i Brüssel…
Buss fra flyplassen koster bare 1,45 Euro og tar ca 20 minutter inn til byen. Taxi koster ca 25 Euro.

Bilbao, pintxo, rødvin, Kristin DalyEt glass vin ca 2 Euro. Litt mer for øl, husk å bestille stor ellers får du bare et lite glass.
Pintxo’ene koster ca 2,50 pr stk. Det er gøy å bestille et par stykker hver, og så gå til en annen pub og prøve mer. De betales ved baren og så finner du et sted å sitte eller stå, og henter mer mat om du vil.

Butikker: Både de vanlige Zara, Mango, Desigual, og mange andre. Mye fint. Mange velkledde, velstelte mennesker. Stappfullt i handlegatene og barene på fredag og lørdag, selv på en fuktig novemberdag.

Litt flere bilder til slutt;

Bilbao, Iberdrola building, Kristin Daly

 

Bilbao by night, regn, Kristin Daly

Bilbao, park, all abandoned, Kristin DalyBilbao kart, map, Kristin Daly

Takk for oppmerksomheten. Håper du fikk lyst til å dra UT PÅ TUR!

Bilbao, bar, Kristin Daly

 

 

Del inspirasjonen:

5 tips når flyet er forsinket

Snøstorm på vei mot flyplassen. Dro tidlig fra jobb, både radio og egne øyne forteller om mulig kaos.
Lastebil som blokkerte trafikken opp bakken. Vi har god tid enda. Det går bra.
Kanselleringer og forsinkelser på tavla. Vårt fly er forsinket, men bare 15 minutter… Optimist.

Masse folk ved utgangen. Stappfullt med en ekstra gjeng av folk som kommer fra et annen forsinket fly. Ombordstigningen tar en evighet. Nesten alle skal videre med andre fly, hvorfor kjapper de seg ikke litt?
Vi hadde i utgangspunktet 50 minutter mellomlanding. Den ryker raskt.
En av de siste ombord er en ung mor med en baby som hylskriker.

Det snør tett enda. Værmeldingen sa regn.
Tunge stønn fra alle i det fullstappede flyet når flyveren sier at vi har fått plass i køen til de-icing – om en halvtime!
Vi innser at vi ikke kommer frem i kveld.
Jeg lurer på hvor natten blir. Babyen er stille.
Det er varmt, kjennes ut som om vi har brukt opp alt oksygenet. Slapper av, lar arbeidsdagen synke vekk. Lukker øynene. Gidder ikke stresse. Det går bra.

Vi får en sjokolade som plaster på forsinkelsen.
Folk snakker, spøker, galgenhumor, alle de andre historiene vi har fra andre forsinkelser. Gi meg en kald øl, sier han bak meg. Alle disse reisevante menneskene som ikke kjenner hverandre har plutselig noe felles som binder oss sammen. Babyen sover. Eller har besvimt. Det er sykt varmt her.
Blir tørst av sjokoladen.
De setter på lufteanlegget! Vinduet er snart gjensnødd.
Venter.
Venter.
Ny melding: crewet som skal pushe flyet fra gaten har vaktskifte. Vi må vente mer. Oppgitt stillhet.
Noen sover, noen leser. Vi har sittet stille inni et parkert fly i 1,5 time.

Måkebiler på rullebaner er utrolig fascinerende. Vakkert faktisk, og det sier jeg ikke ironisk. Mange, mange biler på rekke og rad som kjører fort med blinkende gule lys og flere meter høye kaskader av snø. Symmetri. De er vant til snø på Gardernoen, ja!

Kl 2021 og nesten 5 timer siden jeg dro fra jobben i Lillestrøm. Det er 2 timers flytur til Brussel der vårt neste fly går om 20 minutter.
Uten oss. Kroppen min har sittet helt stille i over 2 timer og bena mine kjennes som tømmerstokker. Vi er trygge etter de-icing og NÅ flyr vi!

Må på do. Gidder ikke. Har vindusplass og to langbeinte menn utenfor meg. Midtgangen er full av saktegående serveringsvogner. Problemstillingen er: Jeg er innmari tørst. Men har egentlig ikke plass… Dessuten blir det enda vanskelige å røre på meg med alle disse greiene på bordet. Jeg humrer og tenker så heldig jeg er som bare har sånne «problemer».

Det kunne ha blitt belgisk øl istedenfor spansk i kveld. Men vi rakk bare litt mat og 4 timers søvn. I Brussel, ikke Bilbao.

Har du skjønt hva tipsene er? Jeg lovte deg jo det i overskriften.

1. Reflekter over livet og legg merke til de nære ting.
2. Livet er en opplevelse uansett hva som skjer
3. Det er ikke noe vits i å kjede seg, det skjer nok spennende ting, også inni hodet ditt.
4. Skriv. Les. Eller noe.
5. Stress og bekymring er bortkastet energi. Det går bra.

Bildet er fra München flyplass der vi mellomlander på vei til Bilbao. Uten sminke, med t-skjorte fra overnight-kitet vi fikk. Publiserer dette mens vi venter. Trenger mer kaffe.

Sola skinner.

Etter denne turen spurte jeg noen venner hva de MÅ HA i håndbagasjen på tur. Det ble en fin liste som kan brukes når du planlegger neste tur! Klikk her og se om du er enig?!

Flere reisetips – en ting du MÅ ha med tur! (mest for kvinner…)

Del inspirasjonen: