Jeg er mor.
Jeg elsker å få blomster. Ikke fordi det er morsdag, eller Valentines, eller bryllupsdag. Men fordi noen er glad i meg. Og til det trengs ikke bestemte dager.
Det trengs ikke blomster heller.
Bare kjærlighet. Bare…
Kjærlighet som kan vises på mange måter. Hverdagskjærlighet er å ta ut av oppvaskmaskinen uten å bli spurt. Kjøpe blomster helt uten anledning. Bare fordi du vet at jeg blir glad av det.
Si: Jeg kan lage middag i dag, jeg! Sette skoene på plass i gangen. Vaske vasken på badet.
Du har hørt mødre si det: Jeg ønsker meg ikke blomster, jeg ønsker meg snille barn.
Så banalt, og så sant.
Mange mødre føler kanskje som meg? Jeg vil ikke bli dullet med på kunstig vis på morsdagen. Jeg vil ikke ha plikt-blomster. Skal du gi meg en gave så gjør det fordi du vil, ikke fordi du må. Vil du lage middag til meg på søndag, så gjør det fordi du har lyst. Fordi du vet at du blir glad av å gjøre meg glad.
Den beste gaven til en mamma er å se barna sine lykkelige.
Når dere får meg til å le. Når dere gir meg en klem. Sånn er det.
Så – dette var veldig sukkersøtt, ikke sant? Det ER sant, men er det ørlite hyklersk? Blir jeg ikke gladest hvis jeg får BÅDE blomster og en klem? Blir jeg ikke bittelitt skuffet hvis jeg ikke får en liten oppmerksomhet av barna?
Helt ærlig: Kanskje før, men ikke nå som de ikke bor hjemme. Jeg kjenner på takknemligheten over å ha så godt forhold til mine to voksne barn. Klemmer og besøk når det passer, tillit og fortrolighet.
Jeg sender blomster til min egen mor. Det er fint å glede Mamma, Mor, Muttern, Ma… Det er ikke mors dag hver dag. Og morsdag er ikke hverdag.
Vi er forskjellige alle sammen. Noen opplever kjærlighet gjennom gaver, andre gjennom gjerninger eller ord.
Gi meg en latterkrampe – det er bra gave!