Behandlingen er tøff. Jeg visste det, nå vet jeg det, står midt i det.
Greia er: Hvordan komme seg gjennom. Hvordan akseptere denne uakseptable tilstanden?
Cellegift er individuelt, men de første dagene etter ny behandling er nok verst. Kvalm og kraftløs, nesten ubrukelig.
Sofa og ullteppe, tvinge i meg litt mat.
En dag av gangen, en natt av gangen.
Det går.
Litt bedre i morgen.
Ser på grå striper av regn utenfor vinduet. Stille i huset, lyden av regn på taket er hyggelig. Hagearbeid orker jeg ikke enda uansett, så været er perfekt..
Leser. Sover. Tenker. Men helst ikke for mye tenking, blir frustrert av alt jeg så gjerne vil, burde, skulle gjøre, bidra med, gjennomføre.
Det går bare ikke.
Vilje er ikke nok
Hater å føle meg hjelpeløs. Må akseptere. Det er læring i dette, ydmykhet for at vilje ikke er nok. Balansen mellom aksept, mental og fysisk kraft (og kraftløshet), tålmodighet. På noen måter blir jeg sterkere. Tror jeg.
Det beste trikset er å se forbi. Forbi limbo, unntakstilstand.
Tid.
Noen uker eller måneder. Finne måter for nedtelling, feiring av skritt. Snart halvveis. Snart halvveis.
Være glad for at mesteparten av håret sitter fast på hodet, og de fleste kiloene sitter fast på kroppen.
Friske blomster på bordet.
Se frem til barnebarnkos, grill med venner, stemmer på jobb, latter og læring, sommer og høst og forventning. Snart.
Hva mer kan jeg nyte mens livet er kjipt?
Hva gjør du?
Takknemlighet. Å skrive litt om kreftbehandlingen er en måte å prosessere. Å kunne bruke det lille som er av krefter til noe kreativt, optimistisk. Jeg er per definisjon kreftfri etter operasjonen, «skal bare» gjennom noen cellegiftbehandlinger for sikkerhets skyld. Ord hjelper.
Samlet på tema: https://kristindaly.no/helse/
Heier på deg Kristin ♥️ du er inspirasjon for mange 🥰🙏♥️
Det er nok bare å vente, vente på at kreftene kommer litt etter litt.
Se det store i det lille.
Og så er det så brutalt som alt man går igjennom, kan man lære av, om man er klok. Og det er du Kristin.
Hagen og blomstene gror av seg sjøl.
I år skal du bare nyte synet , og gå barbeint på grasset.
Sender deg gode tanker🫶
God bedring og mange styrkeklemmer sendes❤️🙏🤗
Først sender jeg gode tanker og varm klem😍🥰Du beskriver «tilstanden» godt og nært. Tankene snurrer men som du sier så trenger vi ikke å hive oss med. Vi kan velge. Det å velge riktig for en selv, er vel essensen i mye av livet ❤️ Så Hærlig at du tenker på de gode ting, du gleder deg til og å «feire» underveis. Jeg er inne igjen i tankesurr og mange utfordrende ting, i tillegg til korona som virkelig har slått meg ut. Koronaen går over! Tankesurret som egentlig handler om vonde følelser/opplevelser gjør meg sårbar og da er det viktig og riktig å tørre å kjenne på det og jobbe med å gi slipp og stake ut ny kurs fremover. Lett sagt men vanskelig å gjennomføre. Heldigvis har jeg noen verktøy og meditasjon/mundfulness er en av dem. I tillegg til NLP, som jeg bruker for lite. Husker ikke helt hvordan jeg gjør det men har jo materiellet. Det som må til er å gjøre….Masse lykke til videre og du er sterk nok til å få det til🥰
Kjære Kristin
Du er helt fenomenal og jeg ønsker deg en helbredende vår 🌸☀️❤️
La dagene gå mot bedre tider for: When we are in hell, let’s keep walking.
Klemmer fra Anne
Så leit at du også må gjennom kreftforløp! Er selv akkurat ferdig med kur nr 12 i løpet av 1,5 år og skal nå starte på immunterapi. Det er tungt som f…. med kur, men du verden så takknemlig man blir for alt man får til når giften er ute av kroppen. Hold ut, det blir snart bedre.
Alt det beste til deg,
Klem
Heier på deg kjære. Over halvveis👏👏 du skriver så godt, kjenner nesten kvalmen og ubehaget, likevel er du positiv og ser lys i tunellen. Dyktig💕🌹❤️