kristindaly 
Det gikk bra.Tøff læring, er det egentlig bra for oss? Jeg syns ikke synd på meg selv. Kreft skjedde, og tankene lød «javel, så hva skjer nå». Alltid fremoverlent. Hva kan jeg gjøre noe med? De ulike fasene er fascinerende og slitsomme på hvert sitt vis.Siste cellegift ble utsatt pga lave blodverdier, det vil si farlig … Les mer
Handleposene står ved trappen, solen skinner, og jeg er lykkelig. Takk for at du hjalp meg med å handle, sa jeg.Takk for at jeg fikk hjelpe, sa hun med et stort smil. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest fornøyd… «Bare si fra om jeg kan hjelpe deg med noe» Det har du … Les mer
Behandlingen er tøff. Jeg visste det, nå vet jeg det, står midt i det. Greia er: Hvordan komme seg gjennom. Hvordan akseptere denne uakseptable tilstanden? Cellegift er individuelt, men de første dagene etter ny behandling er nok verst. Kvalm og kraftløs, nesten ubrukelig. Sofa og ullteppe, tvinge i meg litt mat. En dag av gangen, en … Les mer
Sykdommen på innsiden hadde vært lettere hvis utsiden fremdeles var slik som vanlig. Sånn, nå er det sagt. Jeg er på vei for å besøke familie og venner vi ikke har sett på flere år. Jeg gleder meg, men… Livet er viktigere enn utseendet Utseendet mitt er såpass endret av påkjenningene fra sykdom at jeg … Les mer
Skal jeg dø nå? (neida)Skal de andre som sitter her dø? (kanskje)Ja, det skal vi jo alle sammen. Noen snart, noen om mange år. Tenker mens jeg venter på å komme inn til legen: – Ikke bekymre deg på forhånd.– Studer livet på sykehuset, spennende med maskiner, tester, så mange ansatte.– Blikk, samtaler, tonefall som … Les mer
Jeg snur hodet og ser spørrende på henne. Vi er på vei til byen, ingen småsøsken i baksetet, fri fra skolen. Tannregulering, kafé, alenetid. Bare mamma og jeg. Men nå snakker hun om brød? Brød, sier hun og smiler lurt. Det er et morsomt ord! Jeg sier det også. Brød? Brød! Smaker på det, drar … Les mer
I mange år har jeg bodd på Romerike. Fine flate bygder og byer med store, duvende jorder og lave høydedrag. Det beste med det er himmelen over, den er så stor. Men jeg savner fjella mine Barndomshjemmet mitt er et bittelite småbruk i en bitteliten bygd i vakre, vakre Telemark. Husa er omgitt av dypt, … Les mer
Hva er det viktigste du må ha med på reise i tillegg til det aller viktigste?
Mil etter mil på gode veier. Og noen dårlige. Radio i bilen, noe bra musikk og noe dårlig. Skjønner kanskje bare 5% av det de sier, men liker lyden av islandsk. Forstår noen ord, og plutselig en halv setning som er «helt norsk». Det er lett å elske Island – At de har så … Les mer
Vekkerklokka ringer. Har planlagt en liten treningsøkt før jobb. Trenger det, må det, vil det for å ta vare på kroppen.
Men unnskyldningene slår inn med det samme, og jeg utsetter. Og utsetter.