Det gikk bra.Tøff læring, er det egentlig bra for oss? Jeg syns ikke synd på meg selv. Kreft skjedde, og tankene lød «javel, så hva skjer nå». Alltid fremoverlent. Hva kan jeg gjøre noe med? De ulike fasene er fascinerende og slitsomme på hvert sitt vis.Siste cellegift ble utsatt pga lave blodverdier, det vil si farlig … Les mer
Handleposene står ved trappen, solen skinner, og jeg er lykkelig. Takk for at du hjalp meg med å handle, sa jeg.Takk for at jeg fikk hjelpe, sa hun med et stort smil. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest fornøyd… «Bare si fra om jeg kan hjelpe deg med noe» Det har du … Les mer
Behandlingen er tøff. Jeg visste det, nå vet jeg det, står midt i det. Greia er: Hvordan komme seg gjennom. Hvordan akseptere denne uakseptable tilstanden? Cellegift er individuelt, men de første dagene etter ny behandling er nok verst. Kvalm og kraftløs, nesten ubrukelig. Sofa og ullteppe, tvinge i meg litt mat. En dag av gangen, en … Les mer
Sykdommen på innsiden hadde vært lettere hvis utsiden fremdeles var slik som vanlig. Sånn, nå er det sagt. Jeg er på vei for å besøke familie og venner vi ikke har sett på flere år. Jeg gleder meg, men… Livet er viktigere enn utseendet Utseendet mitt er såpass endret av påkjenningene fra sykdom at jeg … Les mer
Skal jeg dø nå? (neida)Skal de andre som sitter her dø? (kanskje)Ja, det skal vi jo alle sammen. Noen snart, noen om mange år. Tenker mens jeg venter på å komme inn til legen: – Ikke bekymre deg på forhånd.– Studer livet på sykehuset, spennende med maskiner, tester, så mange ansatte.– Blikk, samtaler, tonefall som … Les mer