Det er formiddag i vannkanten. En liten gruppe lubne turister og noen unger står med vann til livet. En ung energisk aktivitør (eller hva det heter) på brygga. Boney M og YMCA på full guffe. Aquaerobics i «Syden».
Jeg er ikke med. Jeg har svømt langt, frem og tilbake i det vidunderlige vannet til armene verker. Jeg vakler sliten opp av vannet mens aerobicsgjengen vanndanser til La vida loca.
Det er en mann her. Han ser ut som om han er 100 år. Jeg vet ikke hvilket språk han snakker. Han er alene. Han går ustøtt mellom strandstolen og vannet, han er radmager med innsunkne øyne. Men det glimter muntert i de. Han er også på ferie og det ser ut som om han koser seg.
En bevegelse i den dype skyggen under klippen i enden av den lille stranda. Det er den eldgamle mannen. Hva er det han driver med?
Han danser! Små, sakte utgaver av bevegelsene til de med aquaerobics. Sakte og ustøtt tråkker og snurrer han rundt i ring. Litt rytme i beina, litt rytme i de halvveis løftede armene som sakte rekker å lage Y’en i YMCA før neste vers. Et lite smil i det gamle ansiktet, en blanding av gamle minner og ny livsglede.
Jeg ler høyt. Elsker annerledesheten og livsgnisten. Det er smilerynkene sine, det!
Fortsatt GOD sommer! ❤️
