Han hadde nettopp dratt ut en løs melketann og filosoferte visst over livets forgjengelighet.
Kan trygt si at mammaen hans ikke var helt forbereredt på det spørsmålet. Midt i de travle småbarnsårene med massiv hverdagslogistikk.
Vi blir født, sa han, og så leker vi litt, så går vi på skolen noen år, så jobber vi. Og så dør vi.
Hva er vitsen?
Han sa faktisk det. Syv år gammel.
Det lille barnet fikk den travle moren sin til å stoppe opp litt.
Dette store spørsmålet måtte jo forklares.
Men ikke overforklares. Noe av det viktigste vi har, hele livet, er jo tankene. Fantasien. Refleksjonen, Nysgjerrigheten.
Heldigvis finnes det ingen fiks ferdig fasit.
Turer i naturen gir mange svar på meningen med livet og mye annet.