Bestemor skaper liv på venterommet

Smilerynker, bestemor på venterommet

Nå orker jeg ikke mer, sa hun.

Timevis på venterommet til øyelegen. Hver gang vi er her tar det hele dagen, sa hun.
Øynene undersøkes i et apparat. Ut igjen og vente. Dråper i øynene. Vente mer. Endelig inn til legen.

Hvorfor tar det hele dagen, spurte hun.
Vi må utnytte apparatene maks, så vi samler flere av dere samtidig. Sånn er det.
Kjedelig.

Småsprø bestemor

Hun er av typen som ikke sitter mye stille. Blir småsprø av det.
Kan ikke dukke ned i mobilen og verden utenfor heller, øynene er tåkete av de dråpene.
En ung gutt har musikk på øret.

De andre småprater litt, men mest later de som de er opptatt med sine egne tanker mens de stirrer ut i luften, kjenner stolen bli hardere under rumpa, og trommer fingrene utålmodig på armlenet.

Hun reiser seg plutselig opp

Bestandig så lenge å sitte og vente her, sier hun høyt. Nå orker jeg ikke mer! Kom igjen, vi rører oss litt! Åååå så strekker vi oss opp og prøver å ta i taket, og så ut til den ene siden, og så ruller vi med skuldrene, fraaam og tilbake…. (hun har dårlig hørsel, men noen av dem hører nok at det knirker i stive skuldre)

Alle unntatt en dame i rullestol reiste seg! Til og med den unge gutten, han la fra seg øreproppene og ble med.
Sist jeg var her hadde jeg ikke strøm på mobilen, sa han. Holdt på å kjede meg i hjel, sa han og smilte mens han strakk seg mot taket.

Og alle avsluttet med 12 knebøy, sa hun. Tolv!

I venterommet ved siden av kikket de litt misunnelig gjennom døra, og ansatte som gikk forbi smilte bredt.

Historiefortelleren

Mamma og Kikki i bunad, SmilerynkerHar jeg sagt hva jeg gjorde sist jeg var hos øyelegen, spurte Mamma meg med glimt i øyet. Hun er 79 år og veldig sprek til tross for både det ene og det andre.

Nei, sa jeg, og lo høyt da hun fortalte denne historien.
Og nå har jeg fortalt den videre til deg.

Vedder på at du tenker på den neste gang du sitter på et kjedelig venterom.

Jeg har skrevet om Mamma før:
Gåsehudhistorien om min største overraskelse da Mamma ga meg bunad, har du lest den?

Eller om da hun som kreftsyk fikk beskjed om å kose seg med sukker.  (forøvrig en av mine mest leste blogger)

 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Jeg ble overfalt. Jeg ble sint. #metoo #jegharopplevd

jegharopplevd, kristindaly, smilerynker

Jeg ble ikke redd. Jeg ble sint. Det reddet meg.

15 år ung, sittende alene på en liten strand like ved en lite trafikkert vei. Min rolige time med ungdomsrefleksjoner. En bil kjører forbi, stopper opp, snur og kjører forbi igjen. ”Rart sted å kjøre feil”, tenker jeg, det bor ingen her og det er en mil hver vei til nærmeste bygd.
Snur igjen, kjører forbi igjen, stopper. Bildør smeller.

En voksen mann i grå frakk kommer ned den korte, bratte stien. Jeg husker enda at jeg hadde på meg olabukse og hvit ermeløs blondetopp. Uskyldig, sjenert.
Jeg husker ikke hva han sier, men det er ukomfortabelt, jeg vil gå. Stien er trang, store trær på hver side, prøver å gå fort forbi uten å se på ham.

Det gikk ikke. Barken fra den store bjørka han presser meg mot er hard mot ryggen, hendene hans holder skuldrene mine hardt. Øynene hans ser på kroppen min.
Jeg har ingen bevisst tanke om hvordan jeg skal reagere, men jeg blir sint. Jeg bruker ord jeg ikke visste jeg kunne, og han innser at jeg kommer til å kjøre kneet opp mellom bena hans hvis han ikke slipper. Jeg gløder. Han forventet at jeg skulle bli lammet av skrekk og et lett bytte, han forventet ikke verbal styrke.
Han nøler. Han slipper. Jeg løper.

5 kilometer senere er jeg hjemme hos mamma. Jeg er trygg og sjokket tar meg. Hun forstår at noe har skjedd og frykter det verste. Jeg er likblek og skjelvende, knapt i stand til å snakke. Jeg er ikke skadet, mamma. Ingenting skjedde. Det gikk bra.

Kjemp eller flykt. Det var det som skjedde. Jeg vet det nå. Jeg kunne ikke flykte, jeg måtte kjempe. Underbevisstheten gjorde en lynrask evaluering: Han hadde ikke våpen, han var ikke veldig mye høyere enn meg, kanskje jeg til og med så en svakhet i øynene hans, jeg tror ikke han hadde overfalt noen før. Jeg var vettskremt, men så full av adrenalin at jeg sannsynligvis var supersterk. Jeg var heldig.

Kanskje du vil lese denne også: Ikke alle har gode minner fra skolen heller. 

 

fra A-magasinet

fra A-magasinet

Voldtekt er tema i mediene. Debatten er nødvendig. Statistikken er forferdelig. A-magasinet nr 17/2015 har en omfattende artikkel om voldtekt og hva som skjer (eller ikke skjer) når en blir voldtatt. Det er til å grine av.

I 2015 var det #jegharopplevd. I 2017 er det #metoo. Samme sak. Like viktig. Temaet som aldri blir borte. Temaet som vi voksne har et enormt ansvar å gi gode holdninger til våre sønner og døtre om.
Og samfunnet. Og underholdningsindustrien.

”Et av hovedproblemene er gutter, ofte flere sammen, som utnytter jenter som ikke er i stand til å gjøre motstand. (…) Fedre og mødre må snakke med sine sønner og gi tydelige budskap: Det er ikke fritt frem. (…) vi ser en økning i antall festrelaterte voldtekter. Jeg har jobbet med slike saker i 40 år, og jeg liker ikke det jeg ser. Det er noe galt i vår tid, og det gjør meg nedstemt. (…) Det er en fallitterklæring og det gjør noe med oss som samfunn”
– Tor-Aksel Busch, riksadvokat. Uttrekk fra A-magasinets artikkel

 

Til deg som gutt: Takk for at du er en av dem som støtter jentene, takk for at du stopper en kompis fra å gjøre noe dumt. Takk for at du er tøff nok til å si nei, stopp, la henne være i fred.
Takk til deg som vet at det ikke er fritt frem. NEI betyr NEI. Alltid. Uansett.
Uansett om hun har flørtet med deg hele kvelden. Uansett om hun har hatt sex før. Uansett om hun er dritings, uansett om hun er tynnkledd. Nei betyr nei. Hun bestemmer over sin egen kropp. Ikke du. Og hvis du benytter din fysiske styrke til å forgripe deg, da er det du som er svak. Men du er ikke svak eller feig, du tar gode valg som du kan leve med resten av livet. Takk for at du er DEN gutten.

For flere artikler og meninger, søk på Twitter eller Google #metoo og #jegharopplevd.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Damen i morgenkåpe på sykkel

Damen i morgenkåpe på sykkel_Kristin Daly

Der kommer en dame på sykkel. Hun har på seg morgenkåpe! Hun står oppreist på pedalene uten å tråkke, mens sykkelen triller i sakte fart der hvor den slake bakken flater ut.
Hun er veldig, veldig blek og veldig, veldig tynn. Håret er helt kort, gråsprengt. Klokken er tidlig ettermiddag.
Under morgenkåpen stikker det frem løse joggebukseben over bleke, tynne ankler. Jeg husker ikke om hun hadde tøfler eller sko på bena.
På sykkelstyret henger det en halvfull Kiwi-pose.

Hun er fjern i blikket og ser meg ikke der hun triller rett mot meg og forbi meg.
Jeg blir stående, sannsynligvis med åpen munn, jeg snur meg etter henne. Hun triller sakte videre, snart må hun stoppe eller tråkke. Hun ser ikke ut til å orke noen av delene.

Tusen tanker fyker gjennom hodet.

Å sette folk i bås

Det er helt umulig å sette damen på sykkel i noen vanlig bås.

Det er lett å tenke at hun har vært veldig syk, sannsynligvis kreft. Det er lett å tenke at hun har rømt fra sykehuset… Men hvorfor, hvordan, hvor skal hun, hva har egentlig skjedd? Og har hun vært på Kiwi og handlet mat?

Filtrene jeg har i hodet funker ikke. Filtrene som ofte hjelper å sortere stormen av inntrykk hver gang vi treffer nye mennesker.
Utseende, klær, holdning, hudfarge, stemme, øyne, pust. Du er slik og du er sånn.
Ofte er de for generelle til at det blir noe særlig riktig. Førsteinntrykket stemmer kanskje, eller ikke. Eller er altfor enkelt.

Det siste halve året har jeg lært meg mer NLP. Jeg har vært student og tatt NLP Practitioner. Kurset jeg markedsfører på jobb hver dag, endelig har jeg tatt det selv.
For et fantastisk fag! Jeg har lært så mye om meg selv, om filtre, språk, tankemønstre, målsetting og et vell av verktøy til bruk i alle situasjoner.

Den første dagen på kurset satte jeg nok de fleste av de andre i klassen i bås, og de gjorde nok det med meg også. De aller fleste båsene ble kraftig sprengt med det samme vi ble bedre kjent. Deilig. Vi er mer like enn ulike, vi mennesker.

Men damen på sykkel, hun forblir et mysterium.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Fototips: Sånn lager du enkel og flott fotoserie!

Fototips. tre, Lillestrøm, Smilerynker, Kristin Daly

Du går der hver dag. Fototips er det siste du tenker på. Trøtt i trynet, kanskje, på vei til jobb eller for å lufte hunden. Du går i dine egne tanker og kjenner at det er varmt eller kaldt, du nyter sola og forbanner regn og tåke.

Stopp litt! Det treet der, har du egentlig SETT på det i dag?

Et tre forandrer seg voldsomt i løpet av et år. Det er fascinerende, ikke bare høstens farger eller vårens spede skudd, men hele året.

Enkle fototips

Ingen forstyrrende bakgrunnVelg et tre. Du vet sikkert hvilket det er allerede.

Ta et bilde hver gang du går forbi ditt tre.

Mobiltelefonen din er bra nok.

Gjør det enkelt.

Mange sier til meg at jeg er flink til å fange øyeblikkene.

Det er mye mer vane enn talent, det handler om å være tilstede i øyeblikket, løfte blikket og SE.

 

Noen fototips:

  • Velg samme vinkel hver gang. Sjekk hvordan det er nedenfra eller nærmere.
  • Legg merke til bakgrunnen – selv om treet ser likt ut som dagen før kan himmelen og været gjøre det helt annerledes. Pass på forstyrrende ledninger, hus, gjerder, biler.
  • Gå til treet ditt på et tidspunkt du ikke pleier.
  • Ved mitt tre har jeg valgt en nyperose som motiv i forgrunnen, den endrer seg jo også gjennom året, og det digre treet får en ekstra dimensjon.
  • Ikke fall for fristelsen til å skru opp farger og kontraster. Skal du gjøre det, så gjør det med omhu!
  • Klipp bildet hvis det gjør det bedre, og gjør det likt hver gang.

Hvis du kan, lag et eget album på mobilen din, så du finner igjen alle samlet. Eller lag en egen instagram for treet ditt.

Dette enorme, vakre treet er like ved jobben min. Jeg går vanligvis forbi midt på dagen når jeg har et ærend, ikke tidlig og sent. Men nå kan det hende jeg tar meg en ekstra tur neste gang det snør, eller hvis jeg jobber sent og ser at himmelen er rød.

Hva skjer med treet og hva skjer med deg?

Fototips ta bilde av et tre et helt år

Et annet tre i nabolaget

– Du blir mer bevisst og tilstede.
– Du vil etter hvert legge merke til flere detaljer. Barken, fuglene i toppen, vinden.
– Du går deg en ekstra tur selv om du ikke må, så du får frisk luft og bevegelse i tillegg.
– Du stønner ikke over tåka lenger, du lurer på hvordan treet ditt ser ut nå. Sånne nye tanker gjør deg smartere også.
– Du venner deg til å SE på en ny måte, og det kan gi deg andre nye oppdagelser og opplevelser.

Det er ikke så innmari vanskelig. Del med meg dine resultater, da!

Her er flere fototips:
Ta gode vinterbilder  
17. mai og konfirmasjon og sånn.
Grip øyeblikket, en historie om regn.

Og min aller første blogg, om tåka og forventningen til et bra bilde. 

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Rosa sløyfe er ikke til pynt!

oktober_brystkreft_sjekk deg_Kristin Daly blogg

Rosa sløyfe på profilbildet eller rosa sløyfe på jakken. Mange har det. Det jeg lurer på er: Hvordan engasjerer vi oss egentlig? Hvorfor? Nytter det?

Jeg spurte et utvalg venner med og uten rosa Facebook-sløyfer, hvorav en jobber i Kreftforeningen, en har hatt brystkreft selv, en har en forsker i familien. Svarene jeg fikk var inderlige og ektefølte.

Rosa sløyfe_smykker_bidraNoen har mistet nære venninner eller familiemedlemmer, noen kjøper en sløyfe, et smykke eller en blomst hvor noen kroner går til saken. Mange husker å sjekke puppene sine.

Mange bryr seg. Mange bruker sløyfen som symboleffekt, og gir penger i tillegg. De som selv har vært syke har engasjert seg i hjelpetelefon, stått på stand, bidratt med råd til andre i samme situasjon. Det er beundringsverdig!

 

Min mor hadde brystkreft for 15 år siden, og siden den gangen har dette vært en hjertesak for meg. Jeg er selv testet for ‘brystkreftgenet’ (har det heldigvis ikke), og går til mammografi årlig pga stor forekomst av brystkreft i familien. Jeg kjøper sløyfe hvert år.
– Venninne M

Solidaritetsaksjon, sier Kreftforeningen. Det er mye mer enn det. En bevegelse. Bevissthet. Mer forskning trengs, flere må bli flinkere til å ta den sjekken. Det er jo fort gjort, og det handler om livet.

Jeg har en søster som har forsket på kreft og jeg vet at forskere er avhengig av at vi støtter dem for at vi de skal kunne gjøre den fantastiske jobben de gjør. Overlevelsesstatistikken for brystkreft er blitt betydelig bedre enn den var. Jeg støtter ikke bare i oktober måned, jeg støtter hele året.          – Trude

Vi har hatt brystkreft i nær familie. Ikke arvelig, tror vi.
Det går bra, men det er tøft. Behandlingen er tøff, og det trengs mer forskning for å gjøre den bedre.
Om det er arvelig eller ikke, bevissthet er viktig, jevnlig sjekking er viktig.

Rosa lunsj

Kreftforeningen har servert rosa lunsj på flere hundre meter lange bord i fire store byer. Jeg liker enda bedre idéen om å invitere til rosa lunsj selv. Det er lett å tenke seg rosa sprudlings i glassene, sunn mat (hmmm, rosa mat som er sunn – den må jeg tenke litt på), men ikke minst:

Rosa sløyfe_brystkreft_symptomer_smilerynker_bloggFaktisk snakke om temaet med de som er invitert. Om brystkreft. Spørre om de kjenner sine egne bryster (det hjelper ikke å spørre kjæresten..), støtte de som er midt i behandling eller som er ferdige med sykdommen. Bevisstgjøring!

Det er omtanke og solidaritet. Og så blir det en innmari hyggelig lunsj som skaper smilerynker. Latter og sunnhet er nemlig veldig sunt!

 

Slik sjekker du brystene

Denne lille videoen har en kjempefin oppskrift på hvordan du skal sjekke brystene. Gjør det annenhver måned. Og selv om jeg sjekker innimellom og har vært på mammografi så er det lenge siden sist jeg gjorde dette foran speilet.
Oppmerksomhet funker det, ja!

 

 

Hvis du heller vil lese er oppskriften HER.
Kilde: Kreftforeningen

Jeg har skrevet om kreft tidligere, om moren min og hennes opplevelser rundt sunn mat og kreft. Det er en av mine mest leste blogger – jeg er veldig glad for at ernæring engasjerer.
Her finner du den: Sykepleier til kreftrammet: Kos deg med sukker

Dette er faktisk en viktig sak, så DEL gjerne 🙂

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Problemet med bursdag på Facebook

Bursdag på Facebook, smilerynker, Kristin Daly

Tenk om de ikke har det bra? De som har bursdag på Facebook.
8 Facebookvenner har bursdag i dag.

Mange venner har bursdag hver dag. Mange er folk jeg kjenner på ordentlig og vet hvordan de har det i livet sitt, men mange er ‘bare’ Facebookvenner eller folk jeg ikke har hatt kontakt med på evigheter.
Og her kommer problemet. Tenk om hun er død? Eller syk eller ikke har det bra i det hele tatt?

Smart å sjekke om det virkelig ER bursdag på Facebook, tenker jeg.

Klikker på profilen.

Men der er det jo så mange andre bursdagshilsener at jeg ikke ser om hun er aktiv eller lever i det hele tatt…
Dessuten må jeg jo gå ut av bursdagslista… har jeg tid til det?
Hvis jeg venter til senere i dag kan jeg jo glemme det.

Klikker på profilen og blar meg ned til innhold hun selv har skrevet
… og der er det såpass mye interessant at jeg blir fanget av innleggene.
… eller de er så lite inspirerende at jeg blir irritert over å ha brukt tid på det.

Tid, ja! Stopp! Det var jo ikke det jeg skulle gjøre nå!

Det har skjedd – at en var død. En jeg kjente for mange år siden, kjempegøy å finne henne igjen, ta en prat, men det ble ikke noe særlig mer kontakt.
Sjekket profilen da det var bursdag, scrollet meg gjennom bursdagshilsener fra folk som IKKE har sjekket … og så innlegg om at hun døde tidligere det året.
Det satte en støkk i meg.

Løsningen er enkel.
Å faktisk ta meg tid til å bry meg om dem jeg skal gratulere med dagen, og skrive noe hyggelig. Hvis ikke kan jeg bare la være. Eller fjerne dem som venner hvis jeg egentlig ikke bryr meg, eller knapt husker hvem de er.

Sosiale medier skal være sosiale. Og det er innmari hyggelig å ha bursdag på Facebook.

Har du forresten lest om min største bursdagsoverraskelse?

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Endelig kom sommeren! …. og myggen

kristin daly, smilerynker, mygg, baobab

Joggetur en tidlig sommerkveld. Mannen min og jeg. Inn i skogen, langs vannet. Stopper et vakkert sted for en pust og en slurk vann. Idyllisk.

Mannen sitter og vifter med armene og slår seg på svette armer og ben. Forbanna mygg!

vannlilje

Jeg nyter utsikten og tar idylliske bilder.

Mygg?

Stopp en halv – jeg står midt i en sky av mygg, men de biter meg ikke? Jo, au, der stakk det på låret.

Jeg har lang løpebukse og singlet. Bena er fulle av mygg som prøver å stikke gjennom, men ikke en eneste på de bare armene. Et mirakel? Myggen liker meg vanligvis veldig godt.

Jeg har smurt meg med en deilig krem. Ikke på grunn av mygg, men myggen liker den ikke!

For en fantastisk opplevelse! Det er grunnen til at jeg smiler på bildet øverst.

….før vi løp videre så mannen skulle komme seg unna blodsugerne.

Da jeg kom hjem testet jeg mer: Dusj, og ny runde med krem, full runde med luking i hagen. Myggen hvinte rundt ørene. Null stikk!

Baobab Body Butter er en rik, velduftende, nydelig krem. Den er bra for tørr hud, eksem, solbrenthet – og mygg.
Jeg har også hørt flere fortelle at den holder både flåtten borte!
Og klegg!

 

 

 

Jeg elsker Baobab. Lukter godt og gir god fuktighet. Som Lillestrøm-boer er jeg relativt belastet med mygg – noe jeg er allergisk mot. Jeg føler jeg satte kremen på en ordentlig test da jeg klippet gresset litt sen ettermiddag når det egentlig er som verst med myggen – og det UTEN å bli spist opp! Da var jeg overbevist!! Myggen elsker meg – men med kremen… da er det jeg som vinner!

– Hanne Martinsen

Og her er reklamen. Jeg selger nemlig denne kremen. Jeg kan virkelig anbefale den av hele mitt hjerte og har mange fornøyde kunder. Den er dessuten en fin gave.
KONTAKT MEG for å skaffe deg denne, så finner vi den beste løsningen for pris og frakt og rabatt – avhengig av hvor du bor og hvor mange du skal ha.

Baobab er et tre som vokser i Afrika, og i tørre områder er de helt avhengige av den, da et voksent tre kan inneholde opp til 200.000 liter vann. Kremen inneholder fruktkjøtt fra baobabplanten og ødelegger ikke treet. For hver eneste krukke blir det plantet et nytt Baobab-tre, som en del av flere bærekraftige hjelpeprosjekter.

Så du og jeg blir både godluktende, ikke-kløende og snill samtidig!

kristin@daly.no, telefon 9164 6695
Når du vil se hva jeg og andre mener om denne og andre produkter i samme serie, kan du bli med deg inn på
min hyggelige lille gruppe her 

 

Baobab og mygg

Del inspirasjonen:

Ørken og isbre, lagune og overraskelser

Island Jökulsárlón, Kristin Daly

Island Jökulsárlón PaulLavt skydekke gjør dagen grå og utsikten kort. Vet at det er isbreer rett ute av syne. Vi er på vei til den berømte isbrelagunen Jökulsárlón.

Ørkenlandskapet Skeidararsandur flyter forbi utenfor bilvinduet, et enda større goldt område enn i går, uendelig.
Fokus på de nære ting. Fjellføtter og vakre elver.  Islandsk radio og kaffe på termos. Glimt av sol og forventning.

Endelig framme.

 

Jökulsárlón

Island Jökulsárlón blå grå, Kristin Daly

Iskalde eksplosjoner av inntrykk. Så vakkert at jeg føler meg helt svimmel. En rolig lagune full av isblokker på den ene siden. Stormende hav med frådende bølger, svart strand og strandede isblokker på den andre siden. Kun noen meter i mellom. Jeg hadde ikke lest så mye om stedet på forhånd, så det ble en fabelaktig overraskelse.

Island Jökulsárlón bit foran og steinstrand, Kristin Daly

Vi er her i flere timer. Dette blir hele turens høydepunkt.
Blått, svart, hvitt, gjennomsiktig, grønnlig, turkis, blått i alle sjatteringer. Gammelt frossent vann..

Island Jökulsárlón fjell bak

Ishest

Island Jökulsárlón ishest, Kristin DalyVi ser hesten samtidig. Syns den best fra denne vinkelen? Er den i ferd med å rase?

Det braker og plasker når mindre flytende breblokker dulter i større. Sprekker og brekker av, flyter fort videre, havet er rett rundt elvesvingen.

Vet at Vatnajökull er rett over skydekket. Europas største isbre.

Lurer på hvordan bildene hadde blir med sollys, men bestemmer meg for at dette grå lyset gir en mykhet og en sammenheng mellom is, vann og luft som er bare lekker.

På denne siden er det nesten ikke folk. Vi er i et eventyr og tiden står stille.

 

Island Jökulsárlón brakkvann Kristin DalyJeg vil smake på vannet. Iskaldt brevann, tenker jeg. Sikkert godt.

Nei!

Brakkvann er det, dumme meg tenkte ikke på havet 100 meter unna.

Må le da.

 

 

Island Jökulsárlón svart m fugl, Kristin Daly

Drama ved havet

Island Jökulsárlón hav strand m folk, Kristin Daly

Island Jökulsárlón svart strand, Kristin DalyVi tar med oss kameraer og kalde fingre over til den andre siden.

En helt annen verden!

Kullsvart sand med små kritthvite rester av nattens snø.

Vann i rasende fart der det unnslipper lagunen, strømmen har med seg isblokker i alle størrelser, de som brakk av der inne.

De kastes opp på stranden av dundrende bølger.

 

 

 

Island Jökulsárlón hav diamant av is, Kristin DalyBlå og hvite skulpturer på svart. Diamanter av is.

Et inferno av farger og lyder. Iskald vind. Sansesjokk.
Fantastisk, fantastisk.

 

Mange turister her, men stadig færre lenger ut på stranden. Noen klatrer på isblokkene mens sjøsprøyten prøver å fange dem.

Det MÅ da skje ulykker her?

 

 

Jeg gisper av sjokk da havet inntar skoene mine (igjen). Iskaldt!

Island Jökulsárlón hav Kristin Daly
Ok, pass på bølgene ved bena mens øynene jakter på neste motiv. Det går bra. Det er lett. Det er umulig å ta dårlige bilder her. Det blir fryktelig vanskelig å velge…

Island Jökulsárlón hav sprøyt, svart sand, Kristin Daly

Vatnajökull

Vi er endelig mette på inntrykk. Hundrevis av bilder er med oss hjem. Skydekket letter sakte, og vi får se Vatnajökull. Wow.

Island VatnaJjökul, Kristin Daly

Tenk at den er 1000 meter tykk på det tykkeste, og at den strekker seg helt ned til havet. Og tenk at det er flere aktive vulkaner her. Is og ild.

Jeg har kalde føtter og veldig varmt hjerte.

Island Vatnajökul avstand

Dette er den fjerde og siste fotobloggen fra turen til Island. Geysir, Gullfoss, Thingvellir og Reykjavik deles rett på Facebooksiden Smilerynker og Instagram kikkidaly
Kanskje jeg skriver en med litt mer praktisk reisetips, hoteller og reiseruter og slikt.

Her er de tre første reisebloggene fra Island:
2 grader i lufta, 39 i vannet. Blå lagune og Grindavik.

Flotte fosser og forblåste hester

Den svarte, farlige stranda, hjertebank og lykkerus.

Og her er noen av min manns kjempefine bilder, noen med samme motiv som mine, de fleste ikke.

Del inspirasjonen:

Den svarte, farlige stranda, hjertebank og lykkerus.

Island Reynisfjara den svarte stranda_Kristin Daly

Flotteste, svarteste og farligste. Reynisfjara, vakker og vill strand lengst syd på Island.

Den svarte stranda Reynisfjara med Reynisdrengar i enden. Kristin Daly
Flere turister har dødd her de siste årene, senest i januar i år. De blir tatt av ekstra store bølger som kommer overraskende. Det står store varselskilt, og det ER farlig.
Jeg var uoppmerksom et øyeblikk og fikk sjøvann i skoene, enda jeg var langt fra bølgene…. Puh! Slapp med skrekken, og ullsokkene holder føttene i live.

Island, Reynisfjara, svart stein, Kristin DalyFantastisk vakkert sted. Svart sand, svarte steiner.

Og grå og noen grønne og røde. Blå vind og hvite snøfnugg.

Noen steiner ble med hjem.

 

 

Basaltsøyler og steintroll

Basaltsøylene som er på alle turistbrosjyrer fra Island. Det er her de er. Skjønner ikke hvorfor så mange turister må ta bilde av seg selv foran alle ting! De er i veien for det bildet jeg har lyst på.

De er også som fargeklatter inni grotten med fantastiske svarte steinformasjoner. Drit i turistene, jeg tar nærbilder.

Island, Reynisfjara, svart stein, grotte, Kristin Daly

Island, Reynisfjara, svart stein, grotte

Fantastiske formasjoner inni steingrotten



Det ikke så mange som gidder å gå helt til enden av stranda.

Vi gidder. Selv om det blåser så hardt at jeg nesten kan lene meg på vinden.

Ser du selen der ute? Og krabben her, den er visst levende, venter på en stor nok bølge.

 

Island, Reynisfjara, svart våt stein

svart stein, svart stein. Og litt oransj

Reynisdrangar er de tre høye, skarpe lavaklippene der utenfor neset. Forsteinede troll, tenker jeg. Sagnet sier det er tre troll som ble fanget av soloppgangen mens de prøvde å ankre skipet sitt.
Selvsagt.

Men troll på skip? Helt naturlig her ved denne eventyrlige kysten, tenker jeg.

 

Island, Reynisdrangar, japanske turister, fjellsko

Mange japanske turister har splitter nye fjellsko

Bølgene slår hardt mot klippene her. Bråkete natur. Ustyrlig.

Vente, vente til jeg får passe sjøsprøyt. Komponere bilder med svart, svart og hvitt. Dramatisk. Litt farlig.

Hjertebank og lykkerus.

 

 

Vik

På den andre siden av klippene er Vik. Et lite sted midt mellom alt, fint stoppested. Spiste kjempegod fiskelapskaus på kroa.
Vi var her to ganger. På vei tilbake overnattet vi. Kveldslyset på de samme steintrolla, men nå fra andre siden.

DE bølgene. Den lyden. Det lyset.
Den følelsen.


Svart og grønn science fiction

Island, Eldhraun lavafelt, grønn moseEtter Vik fyker vi over verdens største sammenhengende lavafelt. Det heter Eldhraun (lava av ild) og ble dannet etter er ETT enormt lavautbrudd i 1783.

Først svart. Så runde, grønne, bølgende klumper dekket av mose, så langt øyet kan se.

Føler meg liten. Kunne like gjerne vært på en annen planet.

 

 

Island, Eldhraun lavafelt, grønn mose, Kristin Daly

Island, Lavastein, Eldhraun

Har noen gnikket mosen av denne lavasteinen?

 

Dette er den tredje av fire fotoblogger fra turen til Island. Noen inntrykk og andre bilder deles rett på Facebooksiden Smilerynker og Instagram kikkidaly
Her er de tre andre reisebloggene fra Island:
1. 2 grader i lufta, 39 i vannet. Blå lagune og Grindavik.

2. Flotte fosser og forblåste hester

4. Ørken og isbre, lagune og overraskelser 

Del inspirasjonen:

Seljalandsfoss, Skogafoss og hester på Islands sydkyst

Island, Seljalandsfoss, april 2017

Eldhestar, heter hotellet. Kult navn, og 100 hester i kald vind venter på dagens turister. Kule, de også. Vi skal ikke ri, vi kjører østover mot kysten.

Island, Eldhestar, Hvergardi, hester_sover, vind

Island Eldhestar_hest øyne

Kaffe, kart og kamera

Island leiebil, kart, kameraStore åpne landskap krydret med hester, noen sauer, traktoregg
og flere hester.

Flotte snødekte fjell i bakgrunnen.

Må få vasket bilvinduene, de er møkkete både utvendig og innvendig. Kan ikke stoppe langs hovedveien og ta bilder hele tiden, selv om det frister.

 

Seljalandsfoss

Den ser ikke så veldig imponerende ut fra veien. Seljalandsfoss. Vi har gledet oss til denne. Kjent foss. Stor parkeringsplass, noen turister.

Island Seljandsfoss oversikt_kristin daly

Fossen ER imponerende. Det var minusgrader i natt, perfekt for frost fra fossens dråper.

Island Seljandsfoss is gress_Kristin Daly

Jeg ser detaljene først.

En japaner blir stående å se på meg der jeg kneler foran frossent gress med fossen bak. Takker meg for tips til god vinkel.
En ting er sikkert, vær aldri redd for å gjøre rare ting.

Island Seljandsfoss is_gress_foss_Kristin Daly

Jeg går bak fossen! Det er en sti hele veien rundt bak det 62 meter høye fossefallet.
Is, halvfrossen gjørme, lite å holde fast i unntatt en trapp i starten, og den er mer som en isskulptur. Befriende usikkert.

Island Seljandsfoss_frossen trapp
Burde hatt sånn teit regnponcho i plast som japanerne har… boblejakka blir klissvåt, brillene må jeg ta av for å se.

Ler høyt men ingen hører det i bulderet.

Island Seljalandsfoss_bak fossen_Kristin Daly

Ble våt! Verdt det! Har tørre klær i bilen.

Island Einbreid bru_Kristin DalyKjører videre østover sydkysten med sletter og hav til høyre. Fjell med mange små fosser til venstre. Flokker av beitende hvite gjess. Måker på fjellhyllene. Lite trafikk.

Liker språket!

Mange smale broer med plass for en bil av gangen.

«Einbreid bru». En i bredden. Mye jeg kan gjette meg til. Sier ofte skilt og navn på kartet høyt, ordene føles morsomme i munnen.

 

 

Vulkanutbrudd i 2010

Island Eyjafjallajökull_vulkan 2010_plakat

Island Eyjafjallajökull_vulkan 2010_plakat hester

Plakat fra utbruddet i 2010

Island Eyjafjallajökull_vulkan 2010

Dagens utsikt til Eyjafjallajökull

 

 

 

 

 

En turistbuss ved et lite hus ved veien. Vi stopper også, ser et glimt av en isbre. Leser plakatene og skjønner at det var her vulkanutbruddet i 2010 var, askeskyen stoppet flytrafikken i Europa. Bilder av bønder som sliter og hester som rømmer fra askeskyen. Lille Eyjafjallajökull som nesten ikke syns nå.

 

Skógafoss

Island Skogafoss Kristin Daly
Samme høyde som forrige foss, men bredere. Dette er fossen som mange bruker i reklamebilder, med et eneste menneske, enten tankefullt eller med armer som strekker seg mot vakre naturkrefter og regnbue. Virkeligheten er ikke helt sånn.

Med litt flaks og tålmodighet får vi bilder uten mange andre turister, Og enda er det bare kald april, overskyet med snøfnugg i lufta. Her er det helt sikkert stappfullt om sommeren. Men de har sikkert regnbue..

Island Skogafoss_is fra dråper

Frosten i natt har skapt vakkert islandskap ved Skõgafoss

Tips for turister

På alle stedene på turen anbefales det å være ute tidlig. Eller kanskje sent. Du som er glad i å ta bilder kan planlegge å overnatte i nærheten av en severdighet, da har du kort vei og kan få både solnedgang og soloppgang. Eller oppleve værskifte. For det skifter fort.

Vår dag 2 var overskyet hele dagen, men det gjorde ingenting. Seljalandsfoss og Skógafoss er flotte uansett vær.
Nydelig lys og mange fotostopp. Lykke.

Dette er den andre av fire fotoblogger fra turen til Island. Noen inntrykk deles rett på Facebooksiden Smilerynker og Instagram kikkidaly

Her er de andre tre:
1. 2 grader i lufta, 39 i vannet. Blå lagune og Grindavik.

3. Den svarte, farlige stranda, hjertebank og lykkerus.

4. Ørken og isbre, lagune og overraskelser 

Del inspirasjonen: