2 grader i lufta, 39 i vannet

Island, blå lagune, Kristin Daly

Den blå lagune, nesten første stopp

Islands største turistattraksjon. Svarte, knudrete steiner omgir blåhvitt vann som ikke er gjennomsiktig.  Heeeelt nydelig. Vakter i fullt vinterutstyr (ikke gå ut av vannet utenfor der du skal!). 2 grader og antydning til snøfnugg i lufta. 36-40 grader i vannet, rolig stemning til tross for en høylytt engelsk skoleklasse og de allestedsnærværende japanerne.

Silisiumholdig leiremaske deles ut av vakker dame med blomsterbadehette. Kiosk i vannet med is og øl til blodpriser. Massasje på slitne skuldre i fossen. Flere japanere i kafeen, med medbragt matpakke.

God kaffe. Babymyk hud. God opplevelse.

þakklát. Takknemlig.

Men det startet før dette, les videre.

Første kapittel.

På vei inn med flyet kikker jeg spent ut. Kan ikke se om det blåser, ingen trær eller gress.

Leser skiltene på flyplassen mens jeg tester ut ordene i munnen. Dametoalettet er merket med Konur. Ankomst er Komur. Lett å skjønne.
Afhending bílaleigubíla. Langt ord som nesten slår krøll på tunga, men jeg skjønner at det er bilutleieavhenting.

Vi har god tid før vi skal til den blå lagune. Hvor det MÅ bestilles billett i god tid på forhånd. Kjører på måfå til noe som ser ut som en by. Er sultne. Grindavik har ikke så mye by på en søndag formiddag – vi drar til stranda.

Ikke strand akkurat. Pene skyer og damp fra varme kilder pynter landskap med stein og mose. Lavvann, bølger langt der ute og inntørket tang i mange farger og gamle skjell her inne bak det store området med svart lavastein.

Er det noe her, da? Jeg elsker detaljer og kribler etter hva jeg skal finne.

Jeg fant, jeg fant!

Første timen på Island var kald vind, tilsynelatende goldt landskap…

Jeg liker starten på denne ferien på Island!

Dette er den første av fire fotoblogger fra turen til Island. Noen inntrykk deles rett på Facebooksiden Smilerynker og Instagram kikkidaly

Her er de andre tre:
2. Flotte fosser og forblåste hester

3. Den svarte, farlige stranda, hjertebank og lykkerus.

4. Ørken og isbre, lagune og overraskelser 

Del inspirasjonen:

Solkrem er kjedelig, ukult, fornuftig, klissete

Solkrem er kjedelig og smart, Smilerynker, Kristin Daly

Florida, 18 år gammel, en liten time ute i sola. Solkrem? Husker ikke. Noen timer senere:  Sitter gråtende på sofa’n med hud som hummer og kjærlige mammahender som forsiktig smører på noe lindrende.
Sterkt minne. Dumt minne.

Portugal, noen år senere. Bryllupsreise, strand, litt smartere. Solkrem, men husker ikke faktor. Vi hadde ikke så veldig høy faktor den gangen. Noen andre turister vi ble kjent med hadde helt sikkert ikke vært i sola på veldig lenge. Hud som lyseblå skummet melk. Første dagen med sololje (olje!) med faktor 2… Resten av ferien gikk de fra mørkerød til ulike sjatteringer av lilla. Vondt. Dumt.

Jeg hadde blitt smartere. Parasoll, skjorte, solkrem med høyere faktor.

Mauritius, familietur med halvstore barn. Fantastiske strender. Mine mammahender bruker mye tid på å smøre ungene, meg selv, og mannen som syns krem er klissete. Solkrem sannsynligvis rundt faktor 16. «Det må da holde». Vannski og timer med bading, smørepauser innimellom.
God, behandlende fuktighetskrem om kvelden etter dusj. Litt solbrente ble vi likevel.

Klok av skade, klok med alder

Soleksem fikk jeg for noen år siden. Det ble verre hvert år inntil jeg ble flinkere til å forebygge og rett og slett holde meg unna sterk direkte sol. En million føflekker har jeg også fått, men ikke ‘under bikinien’. Huden er glattere og fastere under bikinien også…
Med årene ser jeg godt solskadene.

Solkrem, Oslo, utepils, smilerynkerOslo, første lørdagen i juni. Strålende sol og nydelig varme. Byen vrimler av glade mennesker, alle uterestauranter er smekkfulle og alle bord bugner av isvann, iskald øl og perlende prosecco i duggende glass. Den følelsen som bare solhungrige nordboere vet hvordan føles.

På mitt bord står også to tuber solkrem. Faktor 35 og faktor 50. Jeg delte ut i alle retninger, det var MANGE rosa armer, bryst og neser der. Brilleskille og glinsende panner.

Jeg er rett og slett dypt imponert over min nye solkrem. 2 timer i den sterke sola. Kledd i singlet. Beskyttet av solkremen.  Fikk litt farge men ikke antydning til brent. Ikke soleksem heller.

Jeg hadde ikke trodd at faktor 50 skulle være så lett å smøre ut, og føles så vanlig og fin. Ikke sånn hvit, ekkel og tykk – som jeg trodde høy faktor måtte være.

Oppfordringen er klar: Vær smart, GIDD å smøre deg!

 

Fakta fra Kreftregisteret:

  • Føflekkreft fortsetter å øke, spesielt blant menn og kvinner over 60 år, aller mest blant menn.
  • Tendensen er at unge er flinkere til å beskytte seg, men det er fremdeles økning også blant yngre.
  • Statistikken viser at det er høy prosent som overlever føflekkreft, men de har større sjanse for å få ny kreft (både hudkreft og andre typer kreft).

Det er mye du kan gjøre for å beskytte deg. Du vet jo det.
Du kan kjøpe disse to solkremene av meg. Pluss leppepomade med faktor. Og aloe vera-gele og flere deilige fuktighetskremer til etterpå også. Gjør det enkelt for deg selv, selv meg en melding så hjelper jeg deg å finne det du trenger.
Du kan kontakte meg på e-post eller i melding på Facebook

Uansett – gidd å smøre deg. Kjøp en krem som funker. Lev lenge, lev godt.

Skitur, solkrem, påske, smilerynker

Del inspirasjonen:

Blir skituren mer ekte når den deles i sosiale medier?

Skituren i sosiale medier_Smilerynker

Sol ✅  Ski ✅  Kvikklunsj ✅  Perfekt føre ✅  Skrytebilde i sosiale medier ✅ Smilerynker ✅
Skituren eller VM på ski …..VM i reprise.

Livet kommer ikke i reprise.

Livet nytes. Mens Falla og Weng med ski på beina spurtet mot medaljer, luntet vi med ski på beina mot en helt annen slags godfølelse. Både i virkeligheten og en 8-sekunders video på Snapchat…

snølykt_sosiale medier_smilerynkerNaboen hadde måkt mesteparten av vår felles gårdsplass da vi kom hjem (takk!), og jeg lagde snølykt av resten av den kramme snøen.

En annen nabo hadde bakt boller. Hagestoler, pledd, reinsdyrskinn og kaffe. Venner og boller. Og sol nok til at det kanskje blir litt fregner på nesa og noen flere smilerynker.

 

Livet i sosiale medier

Vi er mange som deler innrykk fra sånne dager. Vinterferie og finvær. Det er #denfølelsen. Det burde være helt unødvendig å legge ut bilder i sosiale medier. Vi eier jo våre egne minner. Men det er nesten som om det blir mer sant, og litt større enn virkeligheten, når vi deler det med andre. Det gjør det nok også. Vi er skapt sånn.

kvikklunsj_skituren_smilerynkerBare tenk på reklamene til CocaCola. Følelsen vi skaper når vi er sammen er det viktigste bildet de skaper.

Og kvikklunjsen på skituren smaker bedre når den deles.

Jeg tok bilde av vennene, bollekurven og kaffekoppen også. Det deles med dem. Det holder.

Løsny, Mønevann, perfekt føre på skituren_Smilerynker

 

Tidligere har jeg skrevet om håndball-VM i sosiale medier. En helt annen type deling, men likevel livet som leves i sosiale medier.

Hvis du SKAL på den skituren og vil ha tips til gode bilder – enten du skal dele dem i sosiale medier eler bare ha dem for deg selv: Ta gode vinterbilder i snø, kulde, sol, tåke.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Hemmelig syk

Søndagsfrokost på Facebook

Klokka er 04:14. Smerte vekket meg. Jeg er vanvittig heldig.
Smerten føles som kniver i halsen, en trassig halsbetennelse. Men det kommer til å gå over. Det er derfor jeg er heldig.

Hvordan være syk på sosiale medier?

Vi deler livene våre på sosiale medier. Men egentlig gjør vi jo ikke det.  Vi viser regisserte glimt, vi velger hvilke biter som deles.

Jeg har vært syk i flere uker. Faktisk mer syk siste halve året enn de siste 10 år til sammen. Ikke alvorlig. Bare forkjølelse, halsbetennelse, øyekatarr av monster-dimensjoner. Fungert på halv maskin siste to ukene. Familien min vet det, kollegaene mine, noen venner og legen min. Og jeg er ikke alene – det har vært usedvanlig travelt på norske legekontorer.

På Facebook har jeg vært frisk. Og ganske aktiv. Kommentert, likt, lagt ut bilder, vært glad. Sanne biter av hverdag, ikke fabrikkert, bare utvalgt.  

Er det et falskt inntrykk jeg skaper da? Lurer jeg noen? Jeg lyver ikke, jeg deler bare noen positive snutter av livet.

Jeg må snu det, se det fra utsiden: Hvis en jeg kjenner melder avbud til et møte med meg fordi hun er syk og senere samme dag deler et bilde fra kafébesøk med en venninne, føler jeg meg lurt da?
Kanskje.  Selv om jeg ikke vet noe om det møtet. Ikke hvor lenge det varte, ikke hva de snakket om, ikke rollene de har for hverandre, ikke hvordan hun følte seg. Fra dette tenkte scenarioet kan jeg lett fantasere frem minst åtte ulike mulige forklaringer.

MEN. Er det mitt ansvar at noen kan lage seg et feil bilde av mitt liv basert på den versjonen av livet jeg deler?
Kanskje. Fordi jeg vil jo oppfattes som hel. Ekte. Sannferdig.

Eller kanskje ikke. Sosiale medier er jo ikke livet.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Hvordan gjøre styrketrening gøy?

Slank, tenker du kanskje når du ser dette bildet. Passelig.
Innfeit, tenker jeg. Siste halve året har jeg prioritert vekk trening, nesten all våken tid tilbringes foran en PC. Jeg er god til det.
Styrketrening derimot – har jeg aldri vært god på. Det syns og det merkes. Innfeit er et ord. Skinnyfat heter det på engelsk. Skjønte med en gang hva det ordet var da jeg hørte det.

Rumpa er flat, musklene er skremmende dårlige.
Jeg fylte 55 år for noen dager siden. Og selv om utsiden av meg er noenlunde presentabel med riktige klær, er innsiden nødvendig å gjøre noe med.

Det er ikke et nyttårsforsett. Det er en livsnødvendighet dersom jeg skal bli en frisk og sunn hundreåring.

Jeg VET jo hva som trengs. Enhver som kan lese og lytte vet det. Jeg vet hvor viktig det er for damer i min alder å trene styrke, jeg har lest både statistikker og treningsopplegg.

Bla, bla, bla – men kunnskap er ikke problemet. Jeg har enda ikke klart å få styrketrening til å bli gøy.

Nytt mål. Ny innsats.
En venninne som har utdannelse og dyktighet i kropp og trening har delt enkle styrkeøvelser jeg kan gjøre i stua, på terrassen eller i skogen.  Ikke noe nytt, jeg kan dette fra før. Men hun inspirerer meg NÅ. Treningstips for bedre helse – sterkere skjelett og bedre muskler. Høres bra ut.

Jeg startet nå. I dag. Ny start.

Knebøy, armhevinger og oppsteg. Bra start. Frisk luft også – ute i en grønnfrossen hage.
Er heldigvis gammel nok til at jeg (nesten) blåser i hva naboene måtte mene… «Hva driver hun med? Står der og bøyer seg med en svær stein i armene?»

Det skal jaggu ikke mye til for å bli støl! Stakkars musklene fikk litt sjokk.

Bra start, sier venninnen. Rumpa enda lenger ut, sier hun oppmuntrende mens jeg lurer på om jeg må rygge ned trappa i morgen. I morgen kommer jeg med tre nye øvelser, kvitrer hun glad.

Dette er ikke en treningsblogg, men trening er en nødvendig del av et langt liv. Hvis jeg skal ta vare på smilerynkene, så må jeg leve lenge, Og da må jeg være sunn. Til jul finn jeg ny, lekker treningsbukse. Buksa trenger en bedre kropp inni seg for å se bra ut. Og det som er inni kroppen trenger styrke for å være sunn lenge.

Del inspirasjonen:

Turist i Firenze, storslagent og enkelt

Italiener i Firenze

Mindre folk. Mindre varmt. Trange gater og mye folk. Fremdeles en del turister i begynnelsen av november, om sommeren må det da være nesten umulig å gå. Vi liker å gå.
Duomo’en. En av grunnene til at turistene strømmer til Firenze. Å sitte ved en av kafeene og bare nyte, mens himmelen går fra knallblå til sort og marmoren endres fra sollys til lyskastere.
Duomo, Firenze

Ponto Vecchia, gammel bro med gullsmeder på hver side, i eldgamle hus. Dukketeater på gaten. Vakker solnedgang over elven Arno, med broer og kirker og gamle gater. Mange av turistene er italienske. Er Firenze en romantisk by eller er det bare italienerne som er mer vant til å kysse og holde rundt hverandre?

Solnedgang, Arno, Firenze

Firenze er byen til Michelangelo. Den originale statuen av David er her. Den ER verdt å stå i kø for å oppleve. Helt fantastisk vakker. Større enn jeg trodde, plassert i en stor vakker sal med vakkert lys. Perfekt på alle måter.

Den originale David av Michelangelo, accademia, Firenze

Den originale David av Michelangelo.

Som turister er ikke vi typen som står i kø på alle attraksjonene. Vi ser litt, og så går vi gatelangs og føler byen. Og sitter lenge på gatekafeer og ser på folk.
Turist i Firenze_gatekafe Turist i FirenzeTurist i FirenzeDe asiatiske gruppene som trasker og trasker etter lederen med sitt gule flagg. De har ørepropper og hører alt, skal se alt. Det er morsomt for oss å se på dem, de er så annerledes enn oss.
Brudepar som skal ha bilde av seg selv med vakre toskanske grønne åser eller solnedgang i en historisk by.
Amerikanske, engelske, brasilianske, veldig få skandinaver på den tiden vi er her. Kroater som skal på fotballkamp. Gateselgere fra Bangladesh og Senegal som selger ting ingen vil ha.

 

Gatekunstner Firenze 1

Den gamle mannen på bildet helt øverst som så ut som en italiensk klisjé. Kul hatt og kule klær, sigar og kaffe, røde briller hengende i snor rundt halsen, ringer og bevisste detaljer.
Gatekunstreren her er enda en som nok har sett mange somre her.

Det er lett å gå overalt i sentrum. Gå alle smågatene, ha gode sko. Over broen, på Michelangelo-høyden, er det flott utsikt over hele byen. Alle broene og alle kirketårnene. Sannsynligvis et perfekt sted å se solnedgang. Når solen farger elven Arno rød ser du nesten ikke hvor brun og grumsete elven er heller.
Firenze, utsikt, Italiaferie

Fra rosehagen i Firenze, Michelangeloplassen

Leonardo da Vinci, FirenzeGatelangs i Firenze

 

 

Detalj, Firenze

Fantasien spinner av slike detaljer

Kirke, Firenze

Italienerne spiser så mye! Men nesten ingen er tjukke! Vi spiser en pizza eller en hovedrett og er mette. For dem er pizza forrett nr 2 etter litt antipasti.
Noen av restaurantene har hjemmelaget helt fersk pasta – det må prøves!
Vi klarer litt dessert også. For de er har mye gode søte desserter og kaker i dette landet. Og god vin og hyggelige folk.

Vi bodde på to ulike hotell, begge i sentrum, begge helt OK. Det ene var like ved togstasjonen, og i de fleste storbyer kan det være litt skummelt, men her var det helt greit. Alt innen gåavstand, og selv med mange små gater var det lett å orientere seg i sentrum.

Italia er helt klart et bra land å ha ferie. Vi kommer tilbake

Her er første del av ferien – 3 dager i Cinque Terre. Bra kombinasjon med kyst først og by etterpå!

Gucci, Firenze

bare måtte ta bilde av Gucci-butikken

brannmenn, Firenze

brannmenn på øvelse på fint øvingssted!

Takk for denne gangen, Italia.

Takk for denne gangen, Italia.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Cinque Terre og andre perler i Italia sent om høsten

Portovenere, Cinque Terre, Italia, ferie, Kristin Daly

Vi tok en sjanse. Ustabilt vær men mindre turister. Det ble et godt valg.

Siste helgen i oktober. 1. november er allehelgensdag og helligdag i Italia, og mange italienere tar en langhelg. Det er langt fra stappfullt, og er tydelig siste helgen i sesongen.

Portovenere, Cinque Terre, Italia, hotell i muren

Vi er heldige. Været er helt fantastisk. Sola varmer godt i ansiktet, shorts og T-skjorte går helt fint. I skyggen kjenner vi at det er høst, og om kvelden må genser og jakke på.

Vi bor i Portovenere, en nydelig liten by litt syd for Cinque Terre, samme utseende. Gammel kirke, gammel borg, pittoreske hus i mange farger, trange gater og bratte trapper, fiskebåter og yachter i havnen. Grand Hotel med beste utsikt over byen, frokost på terrassen, god stemning.

portovenere-frokost-sol

Cinque Terre, Italia, ferie

Vernazza

Corniglia, Cinque Terre, Italia, ferie

Corniglia

Etter å ha besøkt alle byene er konklusjonen i forhold til å bo:
La Spezia er en vanlig, halvstor by med enorm havn, ikke så koselig men togene går hit.
Portovenere ligger en halvtime lenger ut, 2,50 Euro med bussen eller ca 40 med taxi.
Monterosso er den største av Cinque Terre-byene, og så ut som en bra by å overnatte i. Den er også nærmest Portofino og Genoa.

 

Riomaggiore, Manarola, Corniglia, Vernazza, Monterosso. Du må si navnene høyt med italiensk uttale. Du hører at det må være vakkert der.
Cinque Terre betyr 5 land. Alle har hvert sitt særpreg. Alle er vakre, fargerike, bratte og trange. Med flotte utsikter.

Portovenere, Cinque Terre, Italia, ferie

Solnedgang fra utsikten ved den stripete kirken i Portovenere

Fra Portovenere går båtene til hele kysten. En dagsbillett til Cinque Terre er å anbefale. Den koster 30 Euro og stopper i 4 av byene, den femte ligger på toppen av en klippe. Det går tog mellom alle byene, det koster 4 Euro.
Det er lett å hoppe av og på båt og tog og se de byene du vil i den rekkefølgen du vil. Du rekker alle 5 på en dag om du vil.

Vindu ved borgen i Portovenere

Vakkert ved borgen i Portovenere

Delfiner, Cinque Terre, Italia, ferie

Delfiner og hvaler er vanlig å se

Portovenere, Cinque Terre, Italia, ferie

Vakker solnedgang i Italia

 

 

 

 

 

 

 

 

Det skal være mulig å gå mellom alle, det er bare ca 20 km fra første til siste by. Men OBS! Gangveien for de to korteste distansene er stengt nå, høsten 2016. Mellom Riomaggiore og Manarola, og videre til Corniglia. Mellom Corniglia og Vernazza er det åpent, og hver av strekningen tar max 1,5 time.

Solnedgangen er nok vakrest i Manarola. Fantastisk utsikt over byen og havet. Siste dagen i oktober går siste båt i 17-tiden og sola går ned 1715. Solnedgangen på havet på en båt med ikke så mange andre – himmelsk, rett og slett. Det er mulig båtene om sommeren går senere slik at du kan se solnedgangen og likevel rekke siste båt til Portovenere eller Monterozza.  Eller toget dit du bor.

Manarola, Cinque Terre, Italia, ferie

Tenk deg Manarola med solnedgang. Eller vinterstorm

 

Vernazza er den eneste med ordentlig havn, så den er den peneste og rikeste av de 5 perlene. Vi ble her lenger enn vi hadde planlagt. Nydelig pizza på kafeen nærmest havna, mange slags mennesker, lett å prate med folk.

Vernazza, Cinque Terre, Italia, ferie

Havnen i Vernazza. Hyggelig. Lurer på hvordan båtkøen er i høysesongen..

Mange steder er det kun ett toalett, og det er ofte kø. Det kan være lurt å være utstyrt med papir og en liten flaske desinfisering. Det er i det hele tatt mange ganske dårlige toaletter, og det kan funke som samtalestarter også…Et sted kom vi i prat med en hyggelig dame fordi hun holdt på å le seg i hjel da hun kom ut.

 

Nessun Dorma, Manarola, Cinque Terre, Italia, feriefra torget i Vernazza, Cinque Terre, Italia, ferieCinque Terre, Italia, ferie

 

 

 

 

 

 

Nessun Dorma, Manarola, Cinque Terre, Italia, ferie

egne tomater på bruschetta

I Manarola ligger det en liten kafe oppe til venstre på gangveien mot nord. Nessun Dorma heter den.
Få bord, trangt, men fantastisk koselig!
DEN utsikten, og rolig fordi det ikke er plass til så mange der.. En kald øl her, servert med oliven, spinatbrød og chips kan virkelig anbefales.

De dyrker egne tomater, aubergine og mer – ferskere blir det ikke.

Det må være veldig varmt og trangt her i høysesongen!

 

Her er del 2 fra Italiaferien: Til fots i Firenzedetalj, Vernazza, Cinque Terre, Italia, ferie
Riomaggiore, Cinque Terre, Italia, ferieCinque Terre, Italia, ferieVernazza, Cinque Terre, Italia, ferie

 

Portovenere, Cinque Terre, Italia, høst

Helt ok at det regner når det er 2. november og vi reiser i dag.

Når vi drar fra Portovenere er byen nesten folketom. Mange av butikkene er stengt for sesongen. Det regner. Vi tar noen bølgebilder før vi drar.

 
3 dager i Cinque Terre kan absolutt anbefales. Uten barnevogn, krykker og rullestol. Gode sko og normalt fysisk form.

Reise til og i Italia: Vi tok fly til Firenze og toget derfra til La Spezia. Toget tar ca 2,5 time og kostet 13,50 Euro. Noen tog koster mer, avhengig av om de er regionale eller lokale tog. Trenitalia.it har gode nettsider med oppdatert info, og det er enkelt, raskt og billig å ta tog mellom de byene du vil se!

 

solnedgang, Cinque Terre, Italia, ferie
Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Når du tror du har forsovet deg

Forsovelse, Nationalteatret, Smilerynker blogg

Har du forsovet deg og kommet for sent på jobb? Sannsynligvis. Har du kommet 12 timer FOR TIDLIG på jobb noen gang? Sannsynligvis ikke. Det har jeg…

12 timer? Det betyr jo kvelden før?! Ja, nemlig:

Jeg hadde hatt fri torsdag, og natt til fredag var det så voldsomt uvær at jeg våknet av lyn og torden flere ganger. Jeg er ikke redd, jeg elsker sånt vær, men trenger jo å sove…
Lyset var sånn rart, litt gult elektrisk hele fredagen også. Jeg påvirkes vanligvis ikke så mye av været, men dette var kraftige saker.

Kom utslitt hjem fra jobb fredag, hev klærne på gulvet, veltet ned i senga og sloknet.

Bråvåknet lørdag morgen! (trodde jeg)
Så på klokka, sjokket traff magen og hjernen samtidig, pulsen spratt i været. Å NEI! Det er lørdag morgen, jeg er alene på vakt på jobben, og vi åpner om 10 minutter!

Lynrask vurdering: Det er 10 minutter å gå til togstasjonen, neste tog går om 8 minutter, rekker jeg det kommer jeg bare en halvtime for sent.

Dro på meg klærne fra gulvet, smatt inn i de enkleste skoene, trev håndveska, låste ikke døra en gang, og LØP.
Kastet meg på toget i siste liten, blodsmak i munnen. Puh! Rakk det!

Synker ned i setet. Tar frem boken jeg alltid leser på toget, kan jo ikke gjøre noe annet, er underveis. Lyset er fremdeles rart, men jeg skjønner ikke at det ikke er lørdagsmorgenlys. Jeg ser heller ikke at de andre menneskene på toget ikke er lørdagsmorgenmennesker.

Kommer til Nationalteatret stasjon, løper som en vind opp rulletrappa, gjennom gatene til jobben, utålmodig opp heisen til 7. etasje. Slenger meg ned ved datamaskinen, skrur av telefonsvareren, er på jobb. Kl 0825.
Puh! Da kan kundene bare begynne å ringe. Det er ofte stille lørdag morgen.

Gjennom en åpen dør ser jeg Bjørn i naborommet. De har vakt døgnet rundt og det er alltid noen på det kontoret. Bjørn ser rart på meg gjennom døråpningen.
Jeg ser blikket hans og sier at jeg har forsovet meg, skulle vært her for en halvtime siden.
Føler meg ekkel, svett og rar.

Bjørn reiser seg langsomt og kommer inn til meg. Han har hodet på skakke og et rart uttrykk i ansiktet.
– Kristin, når er det nå? spør han.

Hæ? For et rart spørsmål! Tankene raser: Kanskje det er søndag morgen og jeg har kommet for tidlig på jobb, vi åpner kl 10 på søndager.
– Når ER det nå? gjentar han.

Bjørn begynner å smile: Kristin, det er fredag kveld. Du har kommet 12 timer for tidlig på jobb.

Tiden stopper. Forvirringen er komplett. Jeg blir sittende sjokkert mens jeg prøver å få et grep om denne sannheten.

Sannheten er at mannen min er på kveldskurs, ikke på tidligvakt på sin jobb.
Sannheten er at de folkene jeg ikke så på toget var på vei ut på byen, ikke på vei til lørdagsjobb.
Sannheten er at jeg går glipp av fredagskveld-favorittprogrammet på TV.

Og verst av alt, latteren til Bjørn forteller meg at JEG må fortelle dette utrolig flaue på jobb på mandag, ellers kommer han til å gjøre det.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Mørkeblå for første gang på 20 år

Mørkeblå_ 20 år senere

Tenkte du politikk da du så overskriften? Ikke politikk. Ikke interiør heller. Faktisk fargen blå.

Jeg har ikke hatt noen mørkeblå klær på over 20 år. Ikke noe mørkeblått i huset heller. Med typisk nordisk utseende kler jeg godt mørkeblått, så det er ikke det. Olivengrønt, rustrødt og oker, derimot – det har jeg aldri gått med i hele mitt liv. I alle fall ikke siden jeg kunne velge selv – moren min kler og liker de fargene, så det hendte vel at jeg ble påkledd klær som gjorde at jeg så syk ut…
Har du lagt merke til at i filmer hvor hovedpersonene går fra stakkars til superhelt så går de med feil farger når de skal være stygge eller stakkarslige?  Farger er bra virkemiddel.

Fine i uniform på Braathens billettskrankeTilbake til mørkeblått.

Jeg gikk med uniform i 10 år. Samme antrekk hver dag på jobb.
Elsket det!
Flott uniform, fin farge, pent snitt.  Elegant og velkledd, slapp å tenke på hva jeg skulle ha på.

 

 

Og så ble det innmari interessant med fester med kollegaer jeg før bare hadde sett i uniform.
”Å, er det sånn du ser ut med klær på!”.
Det gjorde oss i alle fall oppmerksom på hvor mye klær betyr for uttrykket vårt, personligheten vår.

Tilbake til saken – igjen.
Plutselig står jeg i butikken og har lyst på et mørkeblått skjørt. Plutselig SER jeg mørkeblå klær igjen. Det tok bare 20 år. Jeg er ikke så treig, så jeg kunne sikkert ha valgt mørkeblått igjen mye tidligere, men det ble vel bare en vane.

Det er utrolig fristende å skrive noe her om betydningen og effekten av farger, men DET har du helt sikkert lest mange ganger før.
Uansett: Kanskje greit å ta et bevisst blikk inn i skapet – er det andre farger som er utstøtt og burde inn i varmen igjen? Eller vaner som kan endres…?

Del inspirasjonen:

”Utfordring akseptert” – av oss som var unge på 80-tallet.

Smilerynker_permanent_80-tallete

Nylig dille på Facebook. Del et bilde fra ungdommen. Det er flest sånne voksne damer som meg som gjør det. Og da blir det mye 80-tall.

Ingen kan med hånda på hjertet si at 80-tallet var en elegant moteperiode. Når vi ser tilbake på andre tiår kan vi se at 50-tallet var stilig og 70-tallet var lekent, men 80-tallet var nok litt for mye. For mye hår, for store skulderputer, for mye rysjer og legg og overdimensjonerte jakker og gensere.

Paul og Kristin_Smilerynker

Sånn så vi ut da vi traff hverandre

Jeg hadde nettopp flyttet til Oslo og begynt i min første ordentlige jobb. Bodde i en bitteliten leilighet med kjæresten.
Håret var ganske rett og ganske kommunefarget.
Mellomblond kan det også kalles. Striper i håret var ikke så vanlig enda, tror jeg. Men permanent, det var tingen. Alle skulle ha krøller!

For en vanvittig mote, i et land hvor de fleste har glatt hår. Det må ha vært gode tider for frisørene.

Jeg ville også være moderne, jeg ville også ha krøller. Ikke bare krølltangpannelugg…. Gikk til en vilkårlig frisør, jeg hadde jo nettopp flyttet hit og hadde ikke peiling. Lurer egentlig på hvorfor jeg ikke spurte noen av jentene på jobben, men det tenkte jeg ikke på. Jeg tenkte heller ikke på å se på hvem andre som var i den salongen da jeg satt der smått skrekkslagen og hadde bestemt meg for krøller. Jeg så ikke at dette var en skikkelig kjerringfrisør – jeg tror de fleste av kundene var eldre damer med permanent og blått leggevann. Mulig jeg overdriver litt, men det var helt klart ikke en ung, moderne salong, litt bortgjemt i en sidegate i Vika. Men hard permanent, det kunne de. Ikke noe rotpermanent eller myk bevegelse der i gården. Full guffe, men hundrevis av små spoler og den ekle, sterke lukta.

Stort hår, bløtkakebluser og skulderputer passer ikke på alle.
Kommunefarget afro på høy, bredskuldret jente. Det var moderne med hvite bluser med en haug av rysjer, blonder og høyt kneppet hals. Skulderputer også, men de klippet jeg alltid ut, for jeg har såpass rette, brede skuldre at da så jeg ut som en amerikansk fotballspiller. Det ble plutselig veldig MYE av meg.

Det var sikkert ikke så ille, tenker du kanskje.
Å jo da 1: INGEN på jobben sa ETT eneste ord om at jeg så annerledes ut. Ikke ett ord! Fra halvlangt glatt hår til puddel. De prøvde ikke en gang å si noe som ’interessant’ eller ’annerledes’. Ikke ett ord. Du skjønner da at det ikke er helt vellykket.

Å jo da 2: Kjæresten min så meg. Dette er 3 uker før vi skal reise og jeg skal treffe hans foreldre for første gang. Jeg glemmer ikke uttrykket. Sjokkert, forskrekket. Som meg. Min macho mann føner håret mitt hardt og lenge hver dag i 3 uker for å prøve å rette det ut. Det hjalp litt, men ikke veldig.

Jeg har ingen bilder fra de 3 ukene.

Jeg ser jo at frisyren min før heller ikke var så lekker, stort sett hjemmeklipt. Og at krøllejenta er en ung jente som ser helt ok ut, til tross for noe flatere puddelhår, og med moderne bløtkakebluse. Men det var ikke greit.

Kristin_80-tall_20 år_permanent

Blogglistenhits

Del inspirasjonen: