Det er mye liv her. Flere etasjer og ganske lytt. Mange unger som skriker og leker og slåss. Skravler gjør de også. I ett sett, men jeg skjønner ikke så mye av hva de sier.
Mødre som prater og kjefter og roper og lærer opp og tuller litt. Svarte og hvite, store og små.
Gamle, rolige par som observerer livet rundt seg. De følger med når ungene erter katten i nabohagen eller smaker på ting de finner på bakken. Og så nynner de litt for seg selv.
Unger, altså! Nysgjerrige, morsomme og krevende.
Gamle, altså! Kloke, tålmodige og overbærende.
Typisk…
”Borettslaget” mitt er en enorm thujahekk i enden av hagen. En grønn vegg full av liv.
Ungene og mødrene og de gamle er skjærer. Svarte, hvite og flotte. Og noen skogduer. De bor her, sammen med oss. De i sin verden og vi i vår.
Samme verden.
Bildene i denne artikkelen har fått forsterking av de naturlige fargene. Det hender vi legger på litt for god effekt. Både med bilder og ord 😉
