Morgen, men ikke så tidlig som vanlig. Stillhet. Klærne ligger klare. Ikke de samme som vanlig. Klærne gir en god følelse på kroppen og i kroppen, en følelse av forventning og glede. Døren åpnes og du går ut. Ut i søndagen.
Hvis min mormor hadde skrevet dette for 100 år siden, da hun var 16 år, så var klærne søndagskjole, strømper, sløyfe i håret. Hun hadde fri. Hun skulle til kirken. Treffe kjente, være glad. Nyte friheten. Kanskje lytte til presten, føle seg åndelig. Kjenne på takknemligheten av å leve, eller kanskje ta livet for gitt.
Hvis min mamma hadde skrevet dette for 60 år siden, da hun var 16 år, så var det søndag-ettermiddag-gå-bort-kjole. (det er helt sant, det het det). Hun hadde fri. Hun skulle besøke slektninger og venner, være glad. Nyte samværet. Kanskje lytte til en god historie. Kjenne på takknemligheten av å leve. Eller kanskje ta livet for gitt.
Når jeg står opp tidlig søndag morgen, tar jeg på meg en slitt turbukse og en tynn superullgenser. Mine søndagsklær. Jeg har fri. Jeg skal ut i skogen sammen med min kjære. Være glad. Nyte naturen og luften. Snuse inn solvarm furuskog og lytte til vann og vind. Puste dypt til det kribler i fingertuppene. Føle meg åndelig. Og uendelig takknemlig. Det er lenge siden jeg var 16 år, jeg tar ikke livet for gitt.
Skogen om våren og sommeren kan være sabla plagsom når myggen er som verst. Hagearbeid også. Jeg har en krem som funker, og den er helt naturlig. Les om Baobab Body Butter her!
På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!