Browsing Tag

gaver

Ærlighet og hykleri om morsdag

mor og datter, smilerynker

Jeg er mor.
Jeg elsker å få blomster. Ikke fordi det er morsdag, eller Valentines, eller bryllupsdag. Men fordi noen er glad i meg. Og til det trengs ikke bestemte dager.

Det trengs ikke blomster heller.

Bare kjærlighet. Bare…
Kjærlighet som kan vises på mange måter. Hverdagskjærlighet er å ta ut av oppvaskmaskinen uten å bli spurt. Kjøpe blomster helt uten anledning. Bare fordi du vet at jeg blir glad av det.
Si: Jeg kan lage middag i dag, jeg! Sette skoene på plass i gangen. Vaske vasken på badet.

Du har hørt mødre si det: Jeg ønsker meg ikke blomster, jeg ønsker meg snille barn.
Så banalt, og så sant.

Mange mødre føler kanskje som meg? Jeg vil ikke bli dullet med på kunstig vis på morsdagen. Jeg vil ikke ha plikt-blomster. Skal du gi meg en gave så gjør det fordi du vil, ikke fordi du må. Vil du lage middag til meg på søndag, så gjør det fordi du har lyst. Fordi du vet at du blir glad av å gjøre meg glad.

Den beste gaven til en mamma er å se barna sine lykkelige.
Når dere får meg til å le. Når dere gir meg en klem. Sånn er det.

– dette var veldig sukkersøtt, ikke sant? Det ER sant, men er det ørlite hyklersk? Blir jeg ikke gladest hvis jeg får BÅDE blomster og en klem? Blir jeg ikke bittelitt skuffet hvis jeg ikke får en liten oppmerksomhet av barna?

Helt ærlig: Kanskje før, men ikke nå som de ikke bor hjemme. Jeg kjenner på takknemligheten over å ha så godt forhold til mine to voksne barn. Klemmer og besøk når det passer, tillit og fortrolighet.

Jeg sender blomster til min egen mor. Det er fint å glede Mamma, Mor, Muttern, Ma… Det er ikke mors dag hver dag. Og morsdag er ikke hverdag.

Vi er forskjellige alle sammen. Noen opplever kjærlighet gjennom gaver, andre gjennom gjerninger eller ord.
Gi meg en latterkrampe – det er bra gave!

Del inspirasjonen:

Brukelige og ubrukelige dingser – hvilke har du?

To av disse bruker jeg. De samme to vet jeg ligger ubrukte i mange skuffer. Kan du gjette hvilke de er?

Alle de andre er bare rariteter. Under opprydding i skuffer og skap blir jeg ofte stående å stirre på en dings og lure på hva i all verden den skal brukes til.

Rosa hoppetau med telleknapp, faktisk! Fått, aldri brukt. Søpla neste stopp. Ipoden ER brukt kjempemyeog brukes litt enda, fordi jeg ikke har fått kjøpt den dingsen jeg trenger som overgang mellom høyttaleren og Iphone’n… Skjerpings.

Kjøkkenredskaper til latter og nostalgi. Appelsinskallkutter, agurksnurredings, smørkulelager (den er fra mormor og er antikvarisk), Mangodeler! Seriøst, har du noen gang sett en mango med passelig lik størrelse på steinen? Vinflasketut. Ser ser pent ut, men brukes aldri. Sånn typisk gave når du ikke vet hva du skal kjøpe. Vi lever i et dingsesamfunn.

stativ til å sausesmakeskjeer

Sausesmakeskjestativ. En veldig upraktisk gave.

En annen sånn gave er et ’kjekt lite stativ for smaksskjeer når du lager saus’. To venninner har fått et sånt i gave, aldri brukt, tør ikke kaste. Vi lo så vi skrek.

Tenk dere hvor (jævla) mange ganger det er mulig å rive ned installasjonen i løpet av en middagsforberedelse!! Må minst ha to glass vin på benken for at det skal bli gøy!

Mannen min har en nesehårklippedings i en eller annen skuff. «Festlig» gave, aldri brukt. Vi har en venn som også hadde en. Han prøvde den og den satt fast! Vondt det – tårene spretter av sånt. Og hos meg triller tårene av latter når jeg ser for meg det synet! 

Den mobil-øre-dingsen, den skal kastes. Sammen med minst halvparten av den boksen med ladere til døde telefoner. Nokia står det på denne. Lenge siden det var Nokia her i huset. Aldri brukt den heller. Husker ikke om jeg ikke gadd å finne ut hvordan den funket, eller om jeg ikke ville gå rundt som alle de andre som så ut som de snakket med seg selv og hadde en sånt impååårtnt-uttrykk i ansiktet mens de gikk rundt og handlet melk og brød.

Den grå dingsen under mangodeleren er en temperaturmåler for kjøtt. Ser egentlig bra ut, den! Lurer på hvor bruksanvisningen er…  Den lille sølvkannen til høyre er til olje. Den brukes ikke, men er veldig pen! Dingsemuseum?

Ved siden av ser du hvor slitt denne eldgamle duken er. Den går nesten i oppløsning, men den inneholder så mye god energi fra utallige middager. Får meg ikke til å kaste den.
På siste rydderunden fant jeg dingser jeg har glemt at jeg har, som jeg ble glad for å se igjen. Ikke brukt på kjempelenge, skal det fortsett ligge her fordi det er kjekt å ha, eller skal det kastes/gis bort?

Da er det to ting igjen. Jeg bruker begge.
Armbånd med skritteller. Ok, da – innrømmer at jeg ikke bruker den hele tiden…
Den siste hvite – den er min beste dings. Brukes til ukentlig hudpleie hjemme. Jeg vet at den ligger å skramler ubrukt i manges skuffer. Den funker fint og fortjener å brukes. 

Glemte et par ting, ser jeg! Rund grå dings som er en kombilader med 4 uttak som ikke passer til noe vi har lenger. Den skal ut, hvordan kildesorteres den? Og en diskett, ja… Museum eller søpla?

Konklusjon: Det er underholdende og frigjørende å gå på dingsejakt hjemme.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Merkelige tradisjoner hos svigers?

Det er julaften og første gang julen feires hos svigerforeldrene. Rart å ikke være hjemme. Spennende å observere forskjellene i juletradisjoner. Hun er veldig ung og er oppmerksom på alt som skjer, vil gjerne passe inn.

Kvelden går og hun begynner å lure på på hvor det blir av bløtkaken. Det virker ikke som om de har det i denne familien? Litt stusselig med “bare” småkaker, syns hun som er vant til stor, ordentlig kake.

Oj! Brått skjønner hun det! Det ER jo ikke vanlig å ha bløtkake på julaften! Det er bare hjemme hos hennes mamma, fordi storesøster har bursdag på julaften!

Dette er min lillesøsters historie, jeg er storesøster som har bursdag på julaften, og svigers hadde bare helt vanlige juletradisjoner.

julaften, bløtkakeJulaften er ikke den lureste dagen å bli født på, men vi har skapt tradisjoner som passer til oss.
Da jeg var barn var det frokost og bursdagpresanger på sengen julaftenmorgen. Pakkene fra familien skulle ha ikke-julete innpakningspapir. Det var Mamma streng på.

Jeg kunne ligge i sengen, selv om jeg var lys våken – høre kjøkkenlyder og lukte godlukter, og vri meg av forventning mens de stelte i stand til meg.

 

Tar du også godt vare på dine julehistorier og tradisjoner?

Jeg har laget en julefotobok til mine voksne barn, og jeg syns det er en idé som er verdt å kopiere! Det er ikke bare bilder av dem fra alle deres julaftener, det er oppskrifter, pynt, steder, folk. Minner og tradisjoner bevart for deres egne familier, som en del av det som skal bli deres egne tradisjoner. 
Her
kan du lese mer om juleboken, og kopier gjerne idéen!

Del inspirasjonen: