Browsing Tag

inspirasjon

Ut i skogen, opp i trærne, av med klærne

Ut i skogen, opp i trærne, av med klærne, Kristin Daly, Smilerynker

Overskriften er en frase fra en Øystein Sunde-sang, og hvis du ikke har peiling på verken han eller sangen spiller det ingen rolle. Det er også en frase fra min barndom, vi sa det ofte, med livsglede og glimt i øyet.

Ut i skogen

Skogen er medisin, skaperevne, glede. For kropp og sjel. Alt. Uvurderlig.
Sist jeg var på favorittskogsrunden tok jeg denne lille videoen. Her sier jeg at det er deilig å kjenne at hodet begynner å funke. Det forbauset meg da jeg så opptaket etterpå, for jeg hadde hatt en meget kreativ, produktiv og god uke. Men det som skjer i hodet på tur i skogen, det er bare magisk.

Aller beste råd i hele verden: Gå en tur i skogen

Opp i trærne

Jeg driver ikke med klatring, gjorde det ikke som barn heller. For meg betyr dette å være litt gær’n. Eventyrlysten. Gjøre ting som ikke er forventet verken av meg selv eller de rundt meg. Og det er gøy. Det kribler og bobler. Gir energi og hverdagsglede. Uansett hva det er. Ikke bare fysisk. Ikke bare fallskermhopping-gær’n.

Ta kontakt med en du beundrer og har lyst til å bli kjent med. Overraske kjæresten. Klatre i et tre (!), eller bruk huskestativet du bare går forbi. Lære noe nytt og helt annerledes. Stå opp kl 0400 en sommernatt og oppleve en annerledes morgen (ta med kamera!). Kle deg helt annerledes enn vanlig, eller gå på en rar måte. Se om folk ser annerledes på deg.

Opp i lufta. Nordmenn reiser mye med fly. Syns du det er kjedelig å vente på flyplasser? Ikke jeg. Jeg leker hjerneleker: Gjetter på hvor folk er fra basert på utseende, for eksempel. Eller bare ser på skoene til folk, danner et bilde av resten, løfter blikket og ser om det stemmer. Moro på innsiden av hodet mens jeg sitter og ser helt normal ut…

Av med klærne, sprik med tærne

Kanskje Øystein Sunde skrev det bare fordi det rimer. Min tolkning:

Slapp av litt, ikke ta ting så alvorlig. Ta vare på kroppen din. Gå en tur. Skap fysisk nærvær, vi mennesker trenger det. En lang klem, nærhet. Skap smilerynker. Spill badminton i bikini og blås i om noe disser…

Forresten så er det innmari deilig å faktisk gjøre noe uten klær også! Bade naken en varm sommerkveld, eller la vinden kjøle av en joggevarm kropp på toppen av løypa 😉

Enkel oppskrift på hverdagslykke

Gå i skogen. Pust dypt. Vær tilstede i øyeblikket. Med eller uten klær.

Er det mygg i skogen din? Klikk HER for mitt beste tips mot mygg

 

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

Skog er medisin, Kristin Daly, smilerynker, helse

Del inspirasjonen:

Hvordan var den sangen om tordivelen igjen?

Tordivelen og flua, kristindaly, smilerynker

IMG_0999-001Opp brattbakken. River i pusten og brenner i låra. Orker ikke. Jo.
Push på. Litt til. Vil ikke tenke at jeg kunne gitt litt mer når jeg er på toppen. Vil ikke være feig.

Må stoppe litt, puste litt.

Bakken er så bratt at jeg ikke behøver å bøye hodet for å se stien, den er rett foran meg, forsvinner opp opp opp. Jeg har løpt og gått og krabbet her mange ganger. Det er ikke langt igjen til toppen.
Trenger bare noen sekunders pust.

 

 

 

Se, en tordivel! Så fin og skinnene blåsvart. Tar bilde. Helt innpå. Kult, fine detaljer. Utfordrende å holde kameraet stille mens pusten hviner.

Går videre. De få sekundene med endret fokus gjør meg klar for resten av bakken.

kristindaly, smilerynker, ut på turPiri mitmit marian… en strofe dukker opp i hodet. Hvordan var nå den sangen? En setning til. Noen toner. Damdiri Dittditt Darian ..
Nynner sangen før ordene kommer. Tordivelen satte på seg hosobånd… husker at mamma forklarte hva det betyr. Husker noe om flue og hestelort.
Resten av treningsrunden gikk som en lek. Bena gikk av seg selv mens hodet stadig kom på flere deler av denne halvglemte barnesangen. Var det Alf Prøysen, tro? Ja, tror det.

Når alle kilometerne var løpt ferdig husket jeg hele det første verset. Måtte slå opp resten av sangen, det er mange vers. Og jeg så at jeg alltid har sunget feil: marian istedenfor pariann. Æ’kke så nøye, i dag fikk jeg brukt både kropp og hode.

 

 

brattbakken_2Tordivelen og flua.
Tekst og melodi: Alf Prøysen

Og tordivel’n knytte på seg hosobæind.
Pirion!
Så flaug ‘n like til fluguland,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og tordivel’n ville tel flugua fri.
Pirion!
«Å, vil du vara kjærringa mi»,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Nei, åssen kæin du nå tenkje slik.
Pirion!
Du er fattig og jeg er rik:»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«For når du graver i muld og jord
Pirion!
Så sitter jeg ved kongens bord»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du graver i rusk og rat
Pirion!
så spiser jeg av kongens mat.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du krabber i åker og eng
Pirion!
spaserer jeg på silkeseng.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Da slo tordivel’n flugua på kinn.
Pirion!
«Detta ska du ha att for kjæften din!»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Flugua sætt’ seg på snippen og gret.
Pirion!
«Å reis itte frå meg men ta meg med.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Når skal så vårt bryllup stå?»
Pirion!
«Itte i år men tel neste vår».
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og bryllupet vart både gildt og stort.
Pirion!
Og bryllupet sto på en hestelort.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og dansen gikk lystig i brudehus.
Pirion!
Det danse to lopper det spelte ei lus.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Del inspirasjonen:

To unge menn gråter i sola

Kristin Daly, smilerynker, natur, bål, blogg To menn

Skarp vårsol og sølete sko, jeg bobler av glede og energi etter å ha vært på en lang og deilig skogstur. Jeg er på vei hjem og går gjennom et rolig boligområde.

To sortkledde unge menn på en terrasse omgitt av stille hus og stille hage. Jeg ser dem tydelig. Den ene står og lener seg inn mot veggen men hånden opp til ansiktet. Den andre sitter krumbøyd på en stol like ved med ansiktet over knærne. De snakker ikke.
Det ser annerledes ut, det passer ikke inn, hjernen min prøver å finne forklaringer.

Gråter de?
Har noen dødd? Hvorfor er det ikke flere der? Det er da veldig ulikt unge menn å gråte sammen, og så åpenlyst? Hundre tanker, hundre spørsmål raser gjennom hodet på et øyeblikk.

Kristin Daly, smilerynker, sko, blogg to menn gråter

Har du gjettet det?

De hadde mobiltelefoner i hendene. De måtte beskytte skjermene for den sterke sola mens de sjekket siste oppdatering på Facebook eller Snapchat.


Tid og perspektiv

Hvis jeg hadde sett dette for 10 år siden hadde jeg nok aldri fått svar. Hvis noen hadde sett det samme om 10 år hadde nok ikke de heller funnet svaret.
Det hadde forresten ikke skjedd for 10 år siden.

Det tok meg ikke mange øyeblikk å skjønne det, og jeg måtte le.

Hvert øyeblikk har sin egen virkelighet, og vi har alle vår egen versjon. Jeg prøvde å få deres til å passe inn i min slik den var akkurat da. Jeg lurer på hva jeg hadde trodd dersom jeg gikk der og sjekket om mitt nyeste bilde fra turen hadde fått noen likes på Instagram enda?

 
Bildene er fra min tur, jeg kunne jo ikke ta bilder av de unge mennene (eller jo forresten, de hadde jo ikke merket det… 😉
Bildene sier noe om min virkelighet og sinnstilstand. Og kanskje får du lyst på en skogstur selv. 

Kristin_Daly_Smilerynker_Bjønnåsen_bål

Del inspirasjonen:

Men knekkebrødet mitt får du aldri

Smilerynker, grønr kontor, gåmøter, kristin daly

Sushi. Raw food. Spelt. Min mormor hadde ikke skjønt bæret om vi hadde servert mat med sånne navn og utseende. 3 dagers detox-kur? Ja, særlig. Hun fikk forresten hetta da vi begynte med hullete olabukser også.

Kristin Daly, 80-tallet, smilerynker, motemat

80-tallet, ja

 

Motemat

Terteskjell med fiskepudding. Brennende kjærlighet. Mexikansk gryte.  Det var motematen sin det! På 80-tallet en gang. Da alle hadde skulderputer og pastellfarger.
Raclette (det er forresten innmari godt). Eller kabaret, også kjent som bare aspik. Jeg fikk det servert for litt siden, det var morsomt og veldig lenge siden sist.

 

Om noen år mimrer vi sannsynligvis over fredagstaco. Og onepiece.

 

Hvis jeg skulle ha bodd på en øde øy med kun EN type mat for resten av livet, så måtte det blitt knekkebrød med smør og brunost. Ferdig snakka. Blir aldri lei.

Men knekkebrød har også forandret seg. Da jeg var liten var det Husman, enkel og grov. Så var det søt Frukost med valmuefrø som fikk plass i kjøkkenskapet, etterfulgt av groveste Havre. Sunt og godt.
For litt siden smakte jeg Frukost igjen, og det smakte som søt papp! Fikk litt sjokk, hvordan skjedde det? Smaken vår endrer seg over tid, og jeg spiser nesten ikke sukker lenger, så det er nok derfor.

Skal du skaffe deg smilerynker, så er det greit å leve lenge, og da er det ikke så dumt å spise sunt. Og smile mye, og det gjør vi når vi samles rundt god mat. Mat er mote og mat er moro. Og tradisjon.

IMG_6776

 

Knekkebrødet mitt får du ikke, men du kan få oppskriften.

Hjemmebakt knekkebrød har vært mote lenge nå, eller begynner det å gå over?

Her er oppskriften som jeg bruker. Med smør og brunost.

Ekte kjærlighet. Udødelig.

 

2 dl havrekli
2 dl kruskakli
2 dl havregryn
2 dl sammalt rugmel
2 dl linfrø
2 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
2 ts salt (alternativt litt havsalt strødd oppå)
7 dl vann

Du kan selvsagt bruke det du liker, denne oppskriften tåler godt å lekes med. Urter, kanel, gresskarkjerner, glutenfritt… Tips gjerne om du har en genial variant!

Ha alt i en bolle, rør sammen. Røren skal være klissete. Fordel på 2 eller 3 stekebrett, jo tynnere jo bedre. Bruk pizzahjul eller en kniv til å lage firkanter.

Stek på 180 grader (eller lavere) i ca 45 minutter. Deretter 100 grader i 30 minutter.

Bruk varmluft så får du alle brettene inn samtidig.
Ovner er ulike – pass på og finn ut hva som passer deg!

kristindaly, smilerynker, kakeboks, knekkebrød

Oppbevar dem i noe som ikke er plast. Jeg bruker en eldgammel bulkete og særdeles luftig kakeboks. Den er fra mormor, og DET hadde hun skjønt.

Matpakke med knekkebrød er utrolig godt, men må spises før det blir mykt 🙂 

 

 

Del inspirasjonen:

Litt modig og den gode følelsen midt i hverdagen

Grønt kontor, Smilerynker, Kristin Daly, inspirasjon

[Grønt kontor] Vi kunne ha utsatt det til en dag med blå himmel. Jeg er veldig glad for at vi tok et gåmøte på ’grønt kontor’. Som ikke var grønt, det var fylt av kald vind og skyer.

Ekte mennesker fra cyberspace.

Kristin Daly, smilerynker, Mona Andreassen, visuelin

Kunne trengt kaffe i kald vind, men det glemte vi

Mona Andersson har jeg blitt kjent med gjennom Instagram. Det er nemlig ekte mennesker bak bildene, og det går fint å ta initiativ til en kaffe.
Begge har fotointeresse og bestemte oss for en raskt møte mellom jobb og hjem. Bare for moro skyld.

 

Selvutløser og ideer

To på tur, to skal være med på bilde. Den eneste fotgjengeren vi traff bare pekte på øreproppene sine da vi prøvde å få kontakt.
Men man er da løsningsorientert! Det går fint å bruke selvutløser på mobilkamera og det finnes alltid noe å lene telefonen mot.

Dette var et møte uten agenda, annet enn å ta bilder langs elva i tidlig ettermiddagslys. Fysisk aktivitet, den skarpe lufta og de fantastiske gråfargene i skyene og elva ga inspirasjon, selv om landskapet er ganske kjedelig nå midt mellom snø og gåsunger.

”Herlig, nå har jeg nok bilder til Instagram i flere dager”, sa Mona.

Grønt kontor = idéfabrikk

Gående og skravlende gir læring og nye bilder, både på kameraet og inni hodet. Nye ideer!

Når flere går sammen er det også helt lov til å gjøre ting jeg føler meg skikkelig dustete om jeg skulle gjøre alene. Som å lage snøengler, legge meg på magen på brygga eller på ryggen på en benk, eller på kne inntil et hushjørne for å få annerledes vinkel.

kristindaly, smilerynker, Lurkahuset, Lillestrøm, kulturparkBilder: Lurkahuset fra 1700-tallet, Lillestrøms eldste. Lysende hoder, kul skulpturpark. Maskinhuset fra 1899 med dampmaskinen fra sagdriftsperioden. Balanse og bevegelse gir nye ideer. 

Litt modig

Har du lyst til å gå tur men vet ikke med hvem? Vi er ofte redd for å ta kontakt med folk vi ikke kjenner. Min erfaring er at det alltid blir en hyggelig samtale, selv om det ikke passer. Folk er folk. Det går bra.

Det finnes mange lokale, åpne grupper du kan bli med på. Bruk Google, lokalavisen, lokale Facebook-grupper, Instagram med lokale emneknagger (#). Eller lag en gruppe selv!

Mona på Instagram @visuelin
Kristin på Instagram @kikkidaly

Byorganisasjonen Lillestrøm 2020 har Instagram @lillestrømbilder (Mona er admin) og her skal det arrangeres lokal Instawalk en gang i april.

Vil du ha 5 fine forslag til inspirasjon på tur kan du legge inn navn og e-post i boksen under artikkelen. Jeg sender deg både tips og beskjed om når neste blogg kommer ut.

Kristin Daly, smilerynker, grønt kontor, Lillestrøm, inspirasjon, foto

Fantastisk lys over elva. Godfølelse og smilerynker.

Del inspirasjonen:

Grip øyeblikket

Kristin Daly, Smilerynker, få fem fine forslag

Du vet, når det regner så hardt vanndråpene spretter opp igjen fra bakken og du ikke kan annet enn å le. Det er i alle fall ikke noe vits i å bli sur. Ja vel, så blir skoene våte, ja vel, så er fingrene kalde. Det tørker. Du blir varm igjen. Du lever.

Kristin Daly, smilerynker, etter regn, fototipsFontenen ved Nationaltheatret stasjon i Oslo er et populært treffpunkt. Denne klissvåte dagen også. Mange løper inn under taket på kiosken, men jeg kjenner ikke han jeg skal møte, så jeg blir stående på avtalt sted. Hun ved siden av meg også. Vi smiler tappert til hverandre. Hun har enda tynnere sko enn meg.

 

Paraply, bag, kun to kalde hender. Det er jo litt drama med alt dette vannet og de løpende menneskene, jeg må ta bilder! Kald og klønete knipses alt og ingenting, har en tanke om å fange et vått og desperat menneske i høljregnet.

Sånt vær kommer fort og er fort over. Etterpå er lyset gjerne helt spesielt. Som bildet på toppen av artikkelen, nesten sort/hvitt lys, klare kontraster og refleksjoner. Jeg ser at bildet kommer til å skje og småløper sidelengs for å plassere menneskene i en komposisjon med omgivelsene.
Våt på bena, men superfornøyd med dagens fotofangst.

Å bruke omgivelsene som motivasjon, også når dagen er tøff, det er en øvelse. Øvelse gjør mester. Du kan ikke si: «Jeg kan ikke ta bilder».
Hvis du har en mobiltelefon med kamera, så KAN du. Det er jo bare å knipse i vei!
Hvis du har lyst, da.

Har du lyst, har du lov. Kanskje opplever du som meg å SE mer. Detaljer, mennesker, lys. Liv.

Det blir godt liv av slikt. Og flere smilerynker.

 

Del inspirasjonen:

Dette bildet ble laget på 15 år og 50 sekunder

Kristin Daly Smilerynker foto inspirasjon detox

En vandrehistorie om Pablo Picasso, verdenskjent maler. Picasso satt på en utendørs kafé, med søndagsdress, kaffe og søndagsavis. En kvinne kom bort til ham: ”Å, Picasso, du er min store helt, kan du lage en liten tegning av meg? Han ble kanskje litt irritert over å bli forstyrret i sin morgenkaffe, men laget en rask skisse på et ark og ga henne. Hun løp dansende ut på torget og delte sin glede med alle. ”Se! Se!”
Picasso reiste seg opp og sa med myndig stemme: ”Signora! Det blir en million, takk.” Kvinnen bråstoppet forskrekket: ”Men den tok deg bare 30 sekunder å lage…”
”Nei”, sa Picasso, ”det tok meg 30 år å kunne lage den skissen på 30 sekunder.”

Sceneskifte til en norsk søndagsmorgen
Mmmmm, den deilige søndagsfølelsen. Å sitte på kjøkkenet før de andre har stått opp, med søndagsklær, lukten av kaffe, søndagsavisen og tid til å lese de lange artiklene. Sola som varmer inn gjennom kjøkkenvinduet eller tente lys når det er mørkt.

I tillegg til langsom tid har min søndagsmorgen elementer som glassbord, hvordan alle årstiders ulike lys oppfører seg på kjøkkenet, sunn mat, detaljer som jeg oppdager med fotoblikk.

Umiddelbar inspirasjon
Mammas gamle Norgesglass fylles med rent vann og sitroner, mynteblader og agurk. Det skal bli en sunn drikk. Det er også veldig pent. Sunne farger, klukkende vann når jeg rister litt på den, lyset i det fine gamle glasset.
Bæng! Et intenst øyeblikk – jeg visste nøyaktig hvordan dette bildet skulle bli. På glassbordet i morgensola med akkurat den fotovinkelen.
Blinkskudd! 50 sekunder, men egentlig 15 års erfaring.

Noen søndagsmorgener er glassbordet ganske brutalt…

Vi er et produkt av alle våre valg og opplevelser.

Det er ikke sikkert du er ekspert i noe, og kanskje har du heller ikke noe behov for å bli verdensberømt.  Å få anerkjennelse er likevel viktig for oss mennesker, når fysiske behov, sikkerhet og sosiale behov er dekket (i følge Maslows behovspyramide).

Du kan noe som ingen andre kan.

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!



Kristin Daly, Smilerynker, foto, inspirasjon

Del inspirasjonen:

Matpakke, termos og kontraktsforslag

Grønt kontor, smilerynker, gåmøte, kristin daly, Nina Hanssen

Grønt kontor er når du tar med deg møtefolk ut på tur istedenfor kafé eller møterom. Jeg skal fortelle hvorfor og kanskje får du lyst til å gjøre det samme.

Jeg skulle møte Nina, et ganske nytt bekjentskap. Hun hadde et spennende forslag og vi skulle treffes til et businessmøte.
Strålende vær var det, så vi byttet kontorsko med joggesko og tok stien opp i skogen.

Det skjer magiske ting i skogen, kanskje spesielt alene.

Gåmøter er bra trening for både hode og lår…
Det ble annerledes å diskutere kontrakter og muligheter med kaffe og knekkebrød balanserende på fjellknausen. En bonus er at jeg husker disse møteturene mye bedre enn møteromsmøter.

Grønt kontor, smilerynker, kristin daly, gåmøteKroppen henger sammen med hodet, dette skjer på tur:

– Det er uformelt og lettere å invitere folk du ikke kjenner så godt.
– Tankene flyter, du blir mer kreativ.
– Finner lettere nye løsninger.
– Formuleringene dine er annerledes, kanskje kortere og mer presise.
– Husker bedre det dere snakket om.
– Tankesurret du ellers kan ha forsvinner, føtter må holdes snublefrie og hodet klart.

 

 

Grønn medisin
Å gå tur i skogen eller langs sjøen er ren medisin. Bra for kroppen og alle sansene selvsagt, og ekstra bra for hodet. Det er sikkert endorfiner eller noe slikt som frigjøres, jeg bryr meg ikke så mye om hvorfor det skjer, men at det skjer!

Smilerynker, grønr kontor, gåmøter, kristin dalyNina og jeg har hatt flere turer, alltid leende, berikende og kreative. Kanskje unntatt en skitur i minus 10, det var for kaldt til å snakke. Det er ikke nødvendig med business på tur. Det er en mulighet for å benytte energien som oppstår i bevegelse og natur.


Tips: Ha nok batteri på mobilen, så du kan gjøre taleopptak av ideene mens du er på tur.

En fordel med å bli voksen, i tillegg til smilerynker 😉 er at jeg ikke lenger er sjenert overfor ukjente. Jeg kommer til impulsivt å invitere spennende, hyggelige mennesker på tur. Har jo gjort det lenge allerede, og gleder meg til å skrive om fremtidige gåmøter.

Skogens møterom ligger åpen for deg. Det er bare å booke møtetid.

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg g andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

 

Del inspirasjonen:

Med tåke som motivasjon

Kristin Daly, Smilerynker, inspirasjon, motivasjon

Vekkerklokka ringer. Skal på jobb.
Skal jeg gå eller skal jeg kjøre? Tankesurret går. Behagelig å kjøre, er kanskje litt trøtt? Burde gå, det er sunt og jeg vet at jeg våkner av det.

Så ser jeg ut vinduet. Tykk tåke.
Dårlig vær, lett å bestemme meg for å kjøre?
Men det var ikke det som skjedde. Tankene plutselig krystallklare. Selvsagt skal jeg gå!

♥  Mye gåing krever gode føtter. 

Fordi jeg har gått der så mange ganger før. Fordi jeg vet at jeg kan ta kule bilder i det lyset, i den tåka. Jeg kan veien, trærne, dalen, gatelyktene. Ikke kjedelig. Gjenkjennelsens forventning.

Endret perspektiv på et blunk
Fra å være halvtrøtt og umotivert var jeg plutselig lys våken og ivrig. Hva skjedde?
Kun en liten justering i perspektiv. Ut å gå i dårlig vær i 25 minutter til jobb ble uviktig. Å oppdage et bra bilde ble viktig!

Hvordan er det der du går, kjører, sykler? Fantasien din kan skape historier av hverdagsdetaljene. Du kan bruke øynene og mobilkameraet til å se detaljer når du løfter hodet. Eller bøyer det og studerer detaljene i asfalten, i togvinduet, i vanndammen.
Du kan bruke andre sanser til fotomotivasjon også. Småfugler, bekkesildring. Om du ikke vil eller kan fange det med kameraet, så kan du fange og være tilstede i følelsen.

Romerikes Blad_ukas bilde_vinner_Kristin DalyPremie og smilerynker
Jeg tok mange tåkebilder den dagen. Ett ble bra. Så bra at da jeg la det ut på Instagram ble det publisert i lokalavisen og plukket ut til ukens vinner.

Jeg vant konsertbilletter, tok med meg en venninnegjeng og fikk en fantastisk opplevelse, latter og litt flere smilerynker. Og enda flere bilder … og noen rare blikk da jeg tok bilder av taket midt under konserten. Det var så kule mønstre!

Du vet aldri hva som skjer.

 

Facebooksiden Smilerynker deler jeg også hverdagsbilder og andre inspirasjoner.
Du kan se flere av mine innfall og øyeblikk på Instagram.com/kikkidaly

Del inspirasjonen: