Browsing Tag

motivasjon

Ut i skogen, opp i trærne, av med klærne

Ut i skogen, opp i trærne, av med klærne, Kristin Daly, Smilerynker

Overskriften er en frase fra en Øystein Sunde-sang, og hvis du ikke har peiling på verken han eller sangen spiller det ingen rolle. Det er også en frase fra min barndom, vi sa det ofte, med livsglede og glimt i øyet.

Ut i skogen

Skogen er medisin, skaperevne, glede. For kropp og sjel. Alt. Uvurderlig.
Sist jeg var på favorittskogsrunden tok jeg denne lille videoen. Her sier jeg at det er deilig å kjenne at hodet begynner å funke. Det forbauset meg da jeg så opptaket etterpå, for jeg hadde hatt en meget kreativ, produktiv og god uke. Men det som skjer i hodet på tur i skogen, det er bare magisk.

Aller beste råd i hele verden: Gå en tur i skogen

Opp i trærne

Jeg driver ikke med klatring, gjorde det ikke som barn heller. For meg betyr dette å være litt gær’n. Eventyrlysten. Gjøre ting som ikke er forventet verken av meg selv eller de rundt meg. Og det er gøy. Det kribler og bobler. Gir energi og hverdagsglede. Uansett hva det er. Ikke bare fysisk. Ikke bare fallskermhopping-gær’n.

Ta kontakt med en du beundrer og har lyst til å bli kjent med. Overraske kjæresten. Klatre i et tre (!), eller bruk huskestativet du bare går forbi. Lære noe nytt og helt annerledes. Stå opp kl 0400 en sommernatt og oppleve en annerledes morgen (ta med kamera!). Kle deg helt annerledes enn vanlig, eller gå på en rar måte. Se om folk ser annerledes på deg.

Opp i lufta. Nordmenn reiser mye med fly. Syns du det er kjedelig å vente på flyplasser? Ikke jeg. Jeg leker hjerneleker: Gjetter på hvor folk er fra basert på utseende, for eksempel. Eller bare ser på skoene til folk, danner et bilde av resten, løfter blikket og ser om det stemmer. Moro på innsiden av hodet mens jeg sitter og ser helt normal ut…

Av med klærne, sprik med tærne

Kanskje Øystein Sunde skrev det bare fordi det rimer. Min tolkning:

Slapp av litt, ikke ta ting så alvorlig. Ta vare på kroppen din. Gå en tur. Skap fysisk nærvær, vi mennesker trenger det. En lang klem, nærhet. Skap smilerynker. Spill badminton i bikini og blås i om noe disser…

Forresten så er det innmari deilig å faktisk gjøre noe uten klær også! Bade naken en varm sommerkveld, eller la vinden kjøle av en joggevarm kropp på toppen av løypa 😉

Enkel oppskrift på hverdagslykke

Gå i skogen. Pust dypt. Vær tilstede i øyeblikket. Med eller uten klær.

Er det mygg i skogen din? Klikk HER for mitt beste tips mot mygg

 

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

Skog er medisin, Kristin Daly, smilerynker, helse

Del inspirasjonen:

Hvordan var den sangen om tordivelen igjen?

Tordivelen og flua, kristindaly, smilerynker

IMG_0999-001Opp brattbakken. River i pusten og brenner i låra. Orker ikke. Jo.
Push på. Litt til. Vil ikke tenke at jeg kunne gitt litt mer når jeg er på toppen. Vil ikke være feig.

Må stoppe litt, puste litt.

Bakken er så bratt at jeg ikke behøver å bøye hodet for å se stien, den er rett foran meg, forsvinner opp opp opp. Jeg har løpt og gått og krabbet her mange ganger. Det er ikke langt igjen til toppen.
Trenger bare noen sekunders pust.

 

 

 

Se, en tordivel! Så fin og skinnene blåsvart. Tar bilde. Helt innpå. Kult, fine detaljer. Utfordrende å holde kameraet stille mens pusten hviner.

Går videre. De få sekundene med endret fokus gjør meg klar for resten av bakken.

kristindaly, smilerynker, ut på turPiri mitmit marian… en strofe dukker opp i hodet. Hvordan var nå den sangen? En setning til. Noen toner. Damdiri Dittditt Darian ..
Nynner sangen før ordene kommer. Tordivelen satte på seg hosobånd… husker at mamma forklarte hva det betyr. Husker noe om flue og hestelort.
Resten av treningsrunden gikk som en lek. Bena gikk av seg selv mens hodet stadig kom på flere deler av denne halvglemte barnesangen. Var det Alf Prøysen, tro? Ja, tror det.

Når alle kilometerne var løpt ferdig husket jeg hele det første verset. Måtte slå opp resten av sangen, det er mange vers. Og jeg så at jeg alltid har sunget feil: marian istedenfor pariann. Æ’kke så nøye, i dag fikk jeg brukt både kropp og hode.

 

 

brattbakken_2Tordivelen og flua.
Tekst og melodi: Alf Prøysen

Og tordivel’n knytte på seg hosobæind.
Pirion!
Så flaug ‘n like til fluguland,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og tordivel’n ville tel flugua fri.
Pirion!
«Å, vil du vara kjærringa mi»,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Nei, åssen kæin du nå tenkje slik.
Pirion!
Du er fattig og jeg er rik:»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«For når du graver i muld og jord
Pirion!
Så sitter jeg ved kongens bord»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du graver i rusk og rat
Pirion!
så spiser jeg av kongens mat.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du krabber i åker og eng
Pirion!
spaserer jeg på silkeseng.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Da slo tordivel’n flugua på kinn.
Pirion!
«Detta ska du ha att for kjæften din!»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Flugua sætt’ seg på snippen og gret.
Pirion!
«Å reis itte frå meg men ta meg med.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Når skal så vårt bryllup stå?»
Pirion!
«Itte i år men tel neste vår».
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og bryllupet vart både gildt og stort.
Pirion!
Og bryllupet sto på en hestelort.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og dansen gikk lystig i brudehus.
Pirion!
Det danse to lopper det spelte ei lus.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Del inspirasjonen:

To unge menn gråter i sola

Kristin Daly, smilerynker, natur, bål, blogg To menn

Skarp vårsol og sølete sko, jeg bobler av glede og energi etter å ha vært på en lang og deilig skogstur. Jeg er på vei hjem og går gjennom et rolig boligområde.

To sortkledde unge menn på en terrasse omgitt av stille hus og stille hage. Jeg ser dem tydelig. Den ene står og lener seg inn mot veggen men hånden opp til ansiktet. Den andre sitter krumbøyd på en stol like ved med ansiktet over knærne. De snakker ikke.
Det ser annerledes ut, det passer ikke inn, hjernen min prøver å finne forklaringer.

Gråter de?
Har noen dødd? Hvorfor er det ikke flere der? Det er da veldig ulikt unge menn å gråte sammen, og så åpenlyst? Hundre tanker, hundre spørsmål raser gjennom hodet på et øyeblikk.

Kristin Daly, smilerynker, sko, blogg to menn gråter

Har du gjettet det?

De hadde mobiltelefoner i hendene. De måtte beskytte skjermene for den sterke sola mens de sjekket siste oppdatering på Facebook eller Snapchat.


Tid og perspektiv

Hvis jeg hadde sett dette for 10 år siden hadde jeg nok aldri fått svar. Hvis noen hadde sett det samme om 10 år hadde nok ikke de heller funnet svaret.
Det hadde forresten ikke skjedd for 10 år siden.

Det tok meg ikke mange øyeblikk å skjønne det, og jeg måtte le.

Hvert øyeblikk har sin egen virkelighet, og vi har alle vår egen versjon. Jeg prøvde å få deres til å passe inn i min slik den var akkurat da. Jeg lurer på hva jeg hadde trodd dersom jeg gikk der og sjekket om mitt nyeste bilde fra turen hadde fått noen likes på Instagram enda?

 
Bildene er fra min tur, jeg kunne jo ikke ta bilder av de unge mennene (eller jo forresten, de hadde jo ikke merket det… 😉
Bildene sier noe om min virkelighet og sinnstilstand. Og kanskje får du lyst på en skogstur selv. 

Kristin_Daly_Smilerynker_Bjønnåsen_bål

Del inspirasjonen:

Grip øyeblikket

Kristin Daly, Smilerynker, få fem fine forslag

Du vet, når det regner så hardt vanndråpene spretter opp igjen fra bakken og du ikke kan annet enn å le. Det er i alle fall ikke noe vits i å bli sur. Ja vel, så blir skoene våte, ja vel, så er fingrene kalde. Det tørker. Du blir varm igjen. Du lever.

Kristin Daly, smilerynker, etter regn, fototipsFontenen ved Nationaltheatret stasjon i Oslo er et populært treffpunkt. Denne klissvåte dagen også. Mange løper inn under taket på kiosken, men jeg kjenner ikke han jeg skal møte, så jeg blir stående på avtalt sted. Hun ved siden av meg også. Vi smiler tappert til hverandre. Hun har enda tynnere sko enn meg.

 

Paraply, bag, kun to kalde hender. Det er jo litt drama med alt dette vannet og de løpende menneskene, jeg må ta bilder! Kald og klønete knipses alt og ingenting, har en tanke om å fange et vått og desperat menneske i høljregnet.

Sånt vær kommer fort og er fort over. Etterpå er lyset gjerne helt spesielt. Som bildet på toppen av artikkelen, nesten sort/hvitt lys, klare kontraster og refleksjoner. Jeg ser at bildet kommer til å skje og småløper sidelengs for å plassere menneskene i en komposisjon med omgivelsene.
Våt på bena, men superfornøyd med dagens fotofangst.

Å bruke omgivelsene som motivasjon, også når dagen er tøff, det er en øvelse. Øvelse gjør mester. Du kan ikke si: «Jeg kan ikke ta bilder».
Hvis du har en mobiltelefon med kamera, så KAN du. Det er jo bare å knipse i vei!
Hvis du har lyst, da.

Har du lyst, har du lov. Kanskje opplever du som meg å SE mer. Detaljer, mennesker, lys. Liv.

Det blir godt liv av slikt. Og flere smilerynker.

 

Del inspirasjonen:

Matpakke, termos og kontraktsforslag

Grønt kontor, smilerynker, gåmøte, kristin daly, Nina Hanssen

Grønt kontor er når du tar med deg møtefolk ut på tur istedenfor kafé eller møterom. Jeg skal fortelle hvorfor og kanskje får du lyst til å gjøre det samme.

Jeg skulle møte Nina, et ganske nytt bekjentskap. Hun hadde et spennende forslag og vi skulle treffes til et businessmøte.
Strålende vær var det, så vi byttet kontorsko med joggesko og tok stien opp i skogen.

Det skjer magiske ting i skogen, kanskje spesielt alene.

Gåmøter er bra trening for både hode og lår…
Det ble annerledes å diskutere kontrakter og muligheter med kaffe og knekkebrød balanserende på fjellknausen. En bonus er at jeg husker disse møteturene mye bedre enn møteromsmøter.

Grønt kontor, smilerynker, kristin daly, gåmøteKroppen henger sammen med hodet, dette skjer på tur:

– Det er uformelt og lettere å invitere folk du ikke kjenner så godt.
– Tankene flyter, du blir mer kreativ.
– Finner lettere nye løsninger.
– Formuleringene dine er annerledes, kanskje kortere og mer presise.
– Husker bedre det dere snakket om.
– Tankesurret du ellers kan ha forsvinner, føtter må holdes snublefrie og hodet klart.

 

 

Grønn medisin
Å gå tur i skogen eller langs sjøen er ren medisin. Bra for kroppen og alle sansene selvsagt, og ekstra bra for hodet. Det er sikkert endorfiner eller noe slikt som frigjøres, jeg bryr meg ikke så mye om hvorfor det skjer, men at det skjer!

Smilerynker, grønr kontor, gåmøter, kristin dalyNina og jeg har hatt flere turer, alltid leende, berikende og kreative. Kanskje unntatt en skitur i minus 10, det var for kaldt til å snakke. Det er ikke nødvendig med business på tur. Det er en mulighet for å benytte energien som oppstår i bevegelse og natur.


Tips: Ha nok batteri på mobilen, så du kan gjøre taleopptak av ideene mens du er på tur.

En fordel med å bli voksen, i tillegg til smilerynker 😉 er at jeg ikke lenger er sjenert overfor ukjente. Jeg kommer til impulsivt å invitere spennende, hyggelige mennesker på tur. Har jo gjort det lenge allerede, og gleder meg til å skrive om fremtidige gåmøter.

Skogens møterom ligger åpen for deg. Det er bare å booke møtetid.

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg g andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

 

Del inspirasjonen:

Med tåke som motivasjon

Kristin Daly, Smilerynker, inspirasjon, motivasjon

Vekkerklokka ringer. Skal på jobb.
Skal jeg gå eller skal jeg kjøre? Tankesurret går. Behagelig å kjøre, er kanskje litt trøtt? Burde gå, det er sunt og jeg vet at jeg våkner av det.

Så ser jeg ut vinduet. Tykk tåke.
Dårlig vær, lett å bestemme meg for å kjøre?
Men det var ikke det som skjedde. Tankene plutselig krystallklare. Selvsagt skal jeg gå!

♥  Mye gåing krever gode føtter. 

Fordi jeg har gått der så mange ganger før. Fordi jeg vet at jeg kan ta kule bilder i det lyset, i den tåka. Jeg kan veien, trærne, dalen, gatelyktene. Ikke kjedelig. Gjenkjennelsens forventning.

Endret perspektiv på et blunk
Fra å være halvtrøtt og umotivert var jeg plutselig lys våken og ivrig. Hva skjedde?
Kun en liten justering i perspektiv. Ut å gå i dårlig vær i 25 minutter til jobb ble uviktig. Å oppdage et bra bilde ble viktig!

Hvordan er det der du går, kjører, sykler? Fantasien din kan skape historier av hverdagsdetaljene. Du kan bruke øynene og mobilkameraet til å se detaljer når du løfter hodet. Eller bøyer det og studerer detaljene i asfalten, i togvinduet, i vanndammen.
Du kan bruke andre sanser til fotomotivasjon også. Småfugler, bekkesildring. Om du ikke vil eller kan fange det med kameraet, så kan du fange og være tilstede i følelsen.

Romerikes Blad_ukas bilde_vinner_Kristin DalyPremie og smilerynker
Jeg tok mange tåkebilder den dagen. Ett ble bra. Så bra at da jeg la det ut på Instagram ble det publisert i lokalavisen og plukket ut til ukens vinner.

Jeg vant konsertbilletter, tok med meg en venninnegjeng og fikk en fantastisk opplevelse, latter og litt flere smilerynker. Og enda flere bilder … og noen rare blikk da jeg tok bilder av taket midt under konserten. Det var så kule mønstre!

Du vet aldri hva som skjer.

 

Facebooksiden Smilerynker deler jeg også hverdagsbilder og andre inspirasjoner.
Du kan se flere av mine innfall og øyeblikk på Instagram.com/kikkidaly

Del inspirasjonen: