Browsing Tag

skog

Hvordan var den sangen om tordivelen igjen?

Tordivelen og flua, kristindaly, smilerynker

IMG_0999-001Opp brattbakken. River i pusten og brenner i låra. Orker ikke. Jo.
Push på. Litt til. Vil ikke tenke at jeg kunne gitt litt mer når jeg er på toppen. Vil ikke være feig.

Må stoppe litt, puste litt.

Bakken er så bratt at jeg ikke behøver å bøye hodet for å se stien, den er rett foran meg, forsvinner opp opp opp. Jeg har løpt og gått og krabbet her mange ganger. Det er ikke langt igjen til toppen.
Trenger bare noen sekunders pust.

 

 

 

Se, en tordivel! Så fin og skinnene blåsvart. Tar bilde. Helt innpå. Kult, fine detaljer. Utfordrende å holde kameraet stille mens pusten hviner.

Går videre. De få sekundene med endret fokus gjør meg klar for resten av bakken.

kristindaly, smilerynker, ut på turPiri mitmit marian… en strofe dukker opp i hodet. Hvordan var nå den sangen? En setning til. Noen toner. Damdiri Dittditt Darian ..
Nynner sangen før ordene kommer. Tordivelen satte på seg hosobånd… husker at mamma forklarte hva det betyr. Husker noe om flue og hestelort.
Resten av treningsrunden gikk som en lek. Bena gikk av seg selv mens hodet stadig kom på flere deler av denne halvglemte barnesangen. Var det Alf Prøysen, tro? Ja, tror det.

Når alle kilometerne var løpt ferdig husket jeg hele det første verset. Måtte slå opp resten av sangen, det er mange vers. Og jeg så at jeg alltid har sunget feil: marian istedenfor pariann. Æ’kke så nøye, i dag fikk jeg brukt både kropp og hode.

 

 

brattbakken_2Tordivelen og flua.
Tekst og melodi: Alf Prøysen

Og tordivel’n knytte på seg hosobæind.
Pirion!
Så flaug ‘n like til fluguland,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og tordivel’n ville tel flugua fri.
Pirion!
«Å, vil du vara kjærringa mi»,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Nei, åssen kæin du nå tenkje slik.
Pirion!
Du er fattig og jeg er rik:»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«For når du graver i muld og jord
Pirion!
Så sitter jeg ved kongens bord»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du graver i rusk og rat
Pirion!
så spiser jeg av kongens mat.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du krabber i åker og eng
Pirion!
spaserer jeg på silkeseng.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Da slo tordivel’n flugua på kinn.
Pirion!
«Detta ska du ha att for kjæften din!»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Flugua sætt’ seg på snippen og gret.
Pirion!
«Å reis itte frå meg men ta meg med.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Når skal så vårt bryllup stå?»
Pirion!
«Itte i år men tel neste vår».
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og bryllupet vart både gildt og stort.
Pirion!
Og bryllupet sto på en hestelort.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og dansen gikk lystig i brudehus.
Pirion!
Det danse to lopper det spelte ei lus.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Del inspirasjonen:

Tør jeg sove ute i skogen?

kristin Daly, Smilerynker, Åmotdammen, tåke, sove ute

Klar kveld, frisk luft, et lite bål som varmer og lyser. Enkel og god mat, kanskje primus. Varm sovepose. Klukkende lyd av vannet like ved. Ingen menneskestemmer. Ikke mobil, ikke vekkerklokke. Bare meg og millioner av stjerner som syns ekstra godt fordi alt er mørkt. En fin drøm.

Jeg har lyst på den drømmen. Men jeg vet ikke om jeg tør. Tenk på alt som kan skje.

Det er veldig mørkt alene i skogen om natten.

kristindaly.no, smilerynker, sove ute, bålTenk om…

Tenk om det ikke bare er millioner av stjerner, men millioner av mygg. Tenk om det kommer en rev, eller en ulv! Tenk om det krabber edderkopper på ansiktet mitt, tenk om jeg må på do midt på natten når det er beksvart, tenk om det begynner å regne, tenk om jeg ikke får sove, tenk om jeg blir syk. Tenk på alle lydene jeg ikke aner hva er.
Tenk om den skumle skyggen der er levende – kan den høre mitt dundrende hjerte?

 

Skjerp deg, Kristin. Ikke la fantasien skape helt unødvendige bekymringer.

 

kristin daly, smilerynker, sove ute, tåke, spindelvev

For tenk om jeg ser stjerneskudd og melkeveien. Tenk om jeg møter øynene til et rådyr som bare står og ser på meg. Pusser tennene i tjernet, hører fuglene våkne, føler morgenvinden på sovevarm hud, er skrubbsulten. Nyter soloppgangen, nyter en ny dag. Lukter duggvått gress og solvarm furuskog. Føler mine rolige hjerteslag i stillheten.

Tenk om det.

 

Tenk om det blir en fortsettelse på denne historien…

 

kristin daly, smilerynker, åmotdammen, sove ute

Del inspirasjonen:

Hverdagskraft fra skogen

Kristin Daly, smilerynker, skogkraft, hverdagskraft fra skogen

Spindelvev i ansiktet. Da vet jeg at jeg er førstemann på stien i dag. Jeg har en travel arbeidsdag foran meg, men velger å bruke tid på en skogstur.

Skogen
– er styrke- , balanse- og kondisjonstrening. Får i gang forbrenning og energi
– gir kreativ inspirasjon. Hodet bobler av ideer
– er uuttømmelig bildebank. Alltid noe nytt å oppdage, selv på den samme stien
– kan være kontor. Kan ta med jobb på tur, enten ved å finne en løsning, planlegge, eller gå med et menneske
– gir deg mestringsfølelse. Du klarte å komme deg opp og gjennomføre. Fy flate så deilig!
– gir smilerynker. Levd liv med glede.
Smilerynker, hverdagskraft fra skogen, Kristin Daly

Jeg har en inderlig oppfordring til deg. Gå en tur. Liten eller lang, spiller ingen rolle. Er du slapp eller syk eller stressa eller hva som helst – gå en tur.

Smilerynker, Kristin Daly, alle kan gå turNoen kan ikke. Tror de. De mindre funksjonsfriske eller syke på ulike måter. De kan også!
En rullestol ved brygga, med en pose brødsmuler til fuglene – det funker og det gir energi. En kort tur for en overvektig med dårlige knær, fra bilen til benken i parken – det funker. Det gir energi. En litt lenger tur i morgen.
Og dagen etter.
Du har møtt veggen og orker nesten ikke snakke – sett deg på trappa eller verandaen eller legg deg på et teppe på gresset – frisk luft og fuglekvitter gjør noe med deg. Jeg vet at det er tungt, jeg har vært der selv. Men det funker. Det gir energi, litt etter litt.

For et år siden var min sannhet at jeg ikke kunne fordra å trene tidlig, kroppen min ville ikke. Nå vet jeg at det er noe vås. Det var hodet som ikke ville, kroppen er villig til alt!
Nå har kroppen og hodet blitt vant til at jeg står opp grytidlig minst en gang i uka, kanskje tre. Og jeg opplever at det er lett.
Og bare så det er sagt; Jogging liker jeg fremdeles ikke. Jeg liker å gå. Gjerne langt og gjerne fort, men ikke jogge. Enda..
Det handler om perspektiv. Det handler om resultat. Det handler om tankemønster.
Jeg bestemmer over meg. Du bestemmer over deg.

Smilerynker, kristin Daly, Bjønnåsen, Åmotdammen, vår

Ved Åmotdammen på vei til Bjønnåsen. Tidlig morgen. Forestill deg fuglekvitter! Ellers stillhet

Del gjerne for å inspirere andre til hverdagskraft 🙂

Del inspirasjonen: