Barndom. Vår. Første dagen du fikk lov til å gå med småsko. Hoppet i strømpene og fikk skoa på nesten før du var ute av senga. Rask, smidig, nesten vektløs. Så deilig! Den følelsen.
Alderdom. Vår. Du kan ligge i senga og bevege armer og bein en stund for å varme opp, ta på høreapparatet for å høre fuglekvitteret. Sette deg forsiktig på sengekanten, vurdere om du rekker ned for å ta på sokkene, eller om du bare skal snike deg barbeint inn i tøflene. Glede over å leve og glede over livets smilerynker.
Middelalder. Vår. Småsko. Det er nå for meg. Og jeg har ikke vurdert å sitte på sengekanten for å ta på sokkene. Ikke på lenge enda.
Jeg rekker fint ned til føttene, men jeg er bevisst. Bevisst at balanse kan svekkes med tiden, bevisst at det å stå på ett ben å ta på meg sokkene betyr at jeg er frisk og myk og sterk nok.
Jeg tenker at det skal jeg fortsette med i mange år. Jeg tenker at sokkene er min morgensjekk, og at hvis jeg plutselig ikke klarer det en dag, da må jeg styrke balansen.
Superenkel forskning: Sokker kan brukes til sunnhet og antialdring.
Tok på sokker på en litt mer utfordrende måte enn vanlig. Oppå rekkverket på terrassen. Fin balansetest, superenkel forskning.
Jeg elsker strømper i alle farger og mønstre. Blir glad av det. Har du noen klær du blir glad av?