Browsing Tag

Telemark

Det var en gang en krakk

det var en gang en krakk, Knut Lien, Treungen, Kristin Daly, Smilerynker

Inne på det varme kjøkkenet sitter ei lita jente og kikker på lillebror. Han har mørkt hår og nysgjerrige øyne. Han fyller 1 år om en måned, og hun tror ikke mor skjønner at han straks skal begynne å gå. Mor har nemlig mer enn nok å passe på, det er så travelt nå rett før jul.

Den lille gården i den lille bygda har geiter i fjøset, grisen er slakta og blir straks julemat. Det er ingen elektrisitet, det er snøfonner på tunet og en sti mellom huset, brønnen og låven. De koker vann og lager mat på vedfyrt ovn på kjøkkenet, og det er der de oppholder seg på kalde vinterdager.


Det er desember 1891

Det er en krakk på kjøkkenet. En solid krakk i furu som far i huset har laget. Kanskje treverket kommer fra den lille skogen på småbruket?

Det er en kjekk krakk. Fin for ei lita jente å sitte på når hun spiser, fin for sliten far som setter seg inntil varmen med det siste som skal gjøres en lang arbeidsdag. Fin for den lille gutten å heise seg opp på, fin å holde seg fast i og slippe taket fra når han tar sine første skritt.


Gutten går!

Tre ustødige skritt over gulvet. Han vil til mor si som står ved den svarte ovnen og rører i kveldsmaten. Ovnen som er brennende varm.
Moren skvetter til. Ikke glad, mer skremt!

–  Går du alt! Å kjære vene, pass på så du ikke brenner deg!

Hun føyser gutten opp i armene sine og ser seg rundt. Dette er for tidlig! Hun har ikke tid til at han skal gå enda! Hun tar krakken, setter den opp ned og stapper ungen oppi der. Sånn! Trygg! Puh!

Dei satte meg oppi denna, for eg va så i vegen. Eg sto der te eg mest ikkje kunne gå.

Dette sa min morfar Knut da han fortalte om krakken. Han ble voksen og tok den med seg til Kristiania. Byen hadde skiftet navn til Oslo da han giftet seg og fikk fire barn, og krakken var med. Til Tåsen, i Fossveien, og siden til Tøyen der jeg og de andre barnebarna satt på krakk ved kjøkkenbordet til mormor og spiste sviskekompott med fløte.
Kul krakk, minst 127 år gammel. Kristin Daly, Treungen

Altmuligkrakk

Nå er krakken hos meg på Strømmen. Den er malekrakk og stige, den har vært nattbord og leketog og sagkrakk. Den er stygg og vakker og solid, full av maling og hakk og levd liv.
Den er brukt av 5 generasjoner.

Dette skulle morfar ha sett. Han hadde tatt pipa sakte ut av munnen, hevet det ene buskete øyenbrynet og sagt:  Jaså…

det var en gang en krakk, Kristin Daly, Smilerynker

I denne bloggen skriver jeg om alt mulig. Ingen rød tråd, bare livet. Reiser, historier, helse, oppvekst, inntrykk.

Del inspirasjonen:

Morgenstund i den norske folkesjela

Påske, morgenstund, Treungen, Smilerynker, Kristin Daly

Feriedag. Kan sove lenge, men våkner tidlig.
Det er fint, jeg elsker en rolig morgenstund. Alene mens resten av folka sover. Duften av kaffe, tikkingen fra klokka på veggen.

Tusler rundt i barndommens kjente rom, ser ut av vinduet mot soloppgang, jorder og fjell.
Den blå himmelen speiler seg i overgangen mellom islagt strand og islagt vann. Jeg kjenner hver sving på stranda og horisonten på fjella, kler meg godt mot morgenkulda og småløper ned til stranda med forventning om et godt bilde eller to.

Det er så stille her. Hva er stillhet? Ingen menneskeskapte lyder, men det er langt fra stille!

Nisser, morgenstund, blå, Smilerynker, Kikki Daly

Morgenstund

Is, Nisser, påske, vår, jeg velger meg april, Smilerynker, Kikki DalyKjøttmeisen sitter i bjørka og synger lystig mens den hopper fra kvist til kvist. Det er lett å innbille meg at den synger for meg.
«Se da, se da, se den vakre morgenen!»

Bekken er frossen, men ikke helt. Det sildrer og klukker over steiner og under snø. Vannet er iskaldt og krystallklart, lyden er ren og glad.

Mellom den brede, flate stranda og isen er det magi. Formene og fargene tar nesten pusten fra meg samtidig som jeg får den dype roen i kroppen.

Hjertebank og pust, også lyder i stillheten.

Og så: booommmmm krækkkk.
Isen dundrer, beveger seg, sprekker litt. Fantastiske, store lyder.
Sola kommer opp over trærne og varmer ansiktet. Det er godt å leve.

 

Dette minner meg om et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson. En del av den norske folkesjela.


Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

 

Jeg har skrevet om heimbygda før: Jeg savner fjella mine

Påske 2018, Lia, Treungen, Kikki Daly, Smilerynker

 

Del inspirasjonen:

Men knekkebrødet mitt får du aldri

Smilerynker, grønr kontor, gåmøter, kristin daly

Sushi. Raw food. Spelt. Min mormor hadde ikke skjønt bæret om vi hadde servert mat med sånne navn og utseende. 3 dagers detox-kur? Ja, særlig. Hun fikk forresten hetta da vi begynte med hullete olabukser også.

Kristin Daly, 80-tallet, smilerynker, motemat

80-tallet, ja

 

Motemat

Terteskjell med fiskepudding. Brennende kjærlighet. Mexikansk gryte.  Det var motematen sin det! På 80-tallet en gang. Da alle hadde skulderputer og pastellfarger.
Raclette (det er forresten innmari godt). Eller kabaret, også kjent som bare aspik. Jeg fikk det servert for litt siden, det var morsomt og veldig lenge siden sist.

 

Om noen år mimrer vi sannsynligvis over fredagstaco. Og onepiece.

 

Hvis jeg skulle ha bodd på en øde øy med kun EN type mat for resten av livet, så måtte det blitt knekkebrød med smør og brunost. Ferdig snakka. Blir aldri lei.

Men knekkebrød har også forandret seg. Da jeg var liten var det Husman, enkel og grov. Så var det søt Frukost med valmuefrø som fikk plass i kjøkkenskapet, etterfulgt av groveste Havre. Sunt og godt.
For litt siden smakte jeg Frukost igjen, og det smakte som søt papp! Fikk litt sjokk, hvordan skjedde det? Smaken vår endrer seg over tid, og jeg spiser nesten ikke sukker lenger, så det er nok derfor.

Skal du skaffe deg smilerynker, så er det greit å leve lenge, og da er det ikke så dumt å spise sunt. Og smile mye, og det gjør vi når vi samles rundt god mat. Mat er mote og mat er moro. Og tradisjon.

IMG_6776

 

Knekkebrødet mitt får du ikke, men du kan få oppskriften.

Hjemmebakt knekkebrød har vært mote lenge nå, eller begynner det å gå over?

Her er oppskriften som jeg bruker. Med smør og brunost.

Ekte kjærlighet. Udødelig.

 

2 dl havrekli
2 dl kruskakli
2 dl havregryn
2 dl sammalt rugmel
2 dl linfrø
2 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
2 ts salt (alternativt litt havsalt strødd oppå)
7 dl vann

Du kan selvsagt bruke det du liker, denne oppskriften tåler godt å lekes med. Urter, kanel, gresskarkjerner, glutenfritt… Tips gjerne om du har en genial variant!

Ha alt i en bolle, rør sammen. Røren skal være klissete. Fordel på 2 eller 3 stekebrett, jo tynnere jo bedre. Bruk pizzahjul eller en kniv til å lage firkanter.

Stek på 180 grader (eller lavere) i ca 45 minutter. Deretter 100 grader i 30 minutter.

Bruk varmluft så får du alle brettene inn samtidig.
Ovner er ulike – pass på og finn ut hva som passer deg!

kristindaly, smilerynker, kakeboks, knekkebrød

Oppbevar dem i noe som ikke er plast. Jeg bruker en eldgammel bulkete og særdeles luftig kakeboks. Den er fra mormor, og DET hadde hun skjønt.

Matpakke med knekkebrød er utrolig godt, men må spises før det blir mykt 🙂 

 

 

Del inspirasjonen: