Der kommer en dame på sykkel. Hun har på seg morgenkåpe! Hun står oppreist på pedalene uten å tråkke, mens sykkelen triller i sakte fart der hvor den slake bakken flater ut. Hun er veldig, veldig blek og veldig, veldig tynn. Håret er helt kort, gråsprengt. Klokken er tidlig ettermiddag. Under morgenkåpen stikker det frem … Les mer
Overskriften er en frase fra en Øystein Sunde-sang, og hvis du ikke har peiling på verken han eller sangen spiller det ingen rolle. Det er også en frase fra min barndom, vi sa det ofte, med livsglede og glimt i øyet. Ut i skogen Skogen er medisin, skaperevne, glede. For kropp og sjel. Alt. Uvurderlig. … Les mer
Barndom. Vår. Første dagen du fikk lov til å gå med småsko. Hoppet i strømpene og fikk skoa på nesten før du var ute av senga. Rask, smidig, nesten vektløs. Så deilig! Den følelsen. Alderdom. Vår. Du kan ligge i senga og bevege armer og bein en stund for å varme opp, ta på høreapparatet … Les mer
Du vet, når det regner så hardt vanndråpene spretter opp igjen fra bakken og du ikke kan annet enn å le. Det er i alle fall ikke noe vits i å bli sur. Ja vel, så blir skoene våte, ja vel, så er fingrene kalde. Det tørker. Du blir varm igjen. Du lever. Fontenen ved … Les mer