Browsing Tag

tradisjon

Lyden av leende barn. Lukten av nybakte boller.

Fastelavn, tradisjon, karneval, sanitetskvinnene, smilerynker, Kristin Daly

Fastelavn i Norge er et sammensurium av hedensk vårfest, katolske kirkeritualer, karneval og veldedighet.
Jeg dukket ned i historien og fant mye moro!

Men først unnskyld til mine barn:
Unnskyld for at jeg i mange år aldri fant frem de fine fjærene dere hadde med hjem fra barnehage og skole. De lå i en boks et sted…

Unnskyld for at jeg kun noen få ganger bakte boller med krem og lagde bjørkeris med fjær.

Mest unnskyld for at jeg nesten ikke snakket om tradisjonen, hva betyr egentlig fastelavn, hvorfor feirer vi?

Da jeg spurte dere nå som dere er voksne fikk jeg litt sprikende svar, men det var heldigvis litt barnelærdom som hadde festet seg. Den tror jeg dere har fra barnehagen, ikke fra meg. Unnskyld.

Men hva visste jeg egentlig selv, bortsett fra at vi skal kose oss med god mat før fasten?
Et spennende historisk lappverk, det var det jeg fant:

Fastelavn er et ord som betyr «kvelden før fasten», det vil si de siste tre dagene før fastetiden, den romersk-katolske kirkens fasteperiode på 40 dager før påske, ikke medregnet søndager.

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 7 uker før 1. påskedag. Først denne søndagen, så blåmandag, deretter fete-tirsdag før fasten blir innledet med askeonsdag som er onsdagen 40 dager før påskedag. Disse tre dagene har vært ’spise-mye-før-fasten’- dager.
Nå er det boller med krem som gjelder, før het det gjerne fleskesøndag. Greit med boller, da. Forresten er boller med rosiner mye bedre enn boller med krem. Boller med krem startet som et velstandssymbol. For å vise at de kunne. Begge deler er litt kvalmt.

Så nå vet dere det.
Boller med krem er fetende nok, men jeg tror ikke det er så mange av oss som faster…
Akkurat det sier jeg ikke unnskyld for. Her har det vært leende barn og boller hele året.

Hedenske skikker, kristne tradisjoner og karneval.

Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Det er naturlig, vi går fra vinter til vår nå. Forelskelse, jorda som er klar for nytt liv, trær og blomster. Vi gleder oss til vi og alt rundt oss våkner etter vinteren.
Fastelavnsriset ble brukt som en fruktbarhetsvekker, og de som fikk seg en runde med riset var jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner. Unge jenter og barnløse kunne få seg en klaps av riset. (å, nei – ikke prøv dere…).
Men premien for risingen var en bolle 😀

Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen. VELDIG greit at ikke alle skikker har overlevd!

Kanskje hadde hele fastelavnsskikken blitt borte om ikke Sanitetskvinnene hadde holdt den ved like? ”Hvert år kjøper nordmenn fastelavnsris for åtte millioner kroner. I 70 år har Sanitetskvinnene solgt riset for å få inntekter til lokalt samfunnsnyttige arbeid, og forskning på typiske kvinnesykdommer.”

 

fastelavn

Boksen med fjær. Fine bokser skal brukes. Ikke alltid lett å vite hvor de er og hva de inneholder.

Og så barnehagene, da! DE har tatt vare på det beste ved fastelavn. Pynte ris og lage karneval! Sammen med litt kunnskap om bakgrunnen for skikken.

Karneval har nemlig også vært gammel tradisjon knyttet til fasten, men bortsett fra barnehagene er vel den nesten død i Norge? I andre land, spesielt katolske, feires karneval stort i disse tider. Det er ikke vanlig i Norge.
Jeg har vært med på gatekarneval i Oslo to ganger. Det var først fantastisk, og så helt forferdelig. Men det er en helt annen historie..

 

Fastelavn er et godt eksempel på tradisjoner som utvikles sammen med samfunnet, og holder seg levende på moderne vis . Ta vare på det beste og kutte ut det ubrukelige og upraktiske (jomfruer foran plogen for eksempel).

Jeg digger at deler av de gamle hedenske skikker er koblet sammen med ’nye’ religiøse skikker. Vår moderne fastelavn med ris og fjærpynt, boller med krem, og kanskje en tanke om hvor fantastisk heldige vi er som kan velge hva vi vil spise eller ikke spise hele året gjennom.

Ville du ha oppskrift på fastelavnsboller? Bare google det 🙂
Kilder: store norske leksikon, wikipedia, Norske Kvinners Sanitetsforening. 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Å overraske en kontrollfrik

Vest-Telemark bunad, Kristin Daly, Astrid Lien

Den minste lille vibb, en rar setning, fravær som ikke er helt logisk, blikk, telefoner jeg ikke skjønner, et glimt av en pose gjemt bak en kropp. Det skal mye til for at jeg ikke fanger opp planlegging av hemmeligheter.

Det er kanskje ikke så spennende å ha stålkontroll, men veldig praktisk: Hvor mange kommer til middag, når skal ditt og datt skje, hva kan jeg forvente, planlegge, fikse og ordne. Jeg vet hva mange får til jul, for alle spør meg. Jeg vet hvor gaver er gjemt, men gidder aldri lete eller gjette. Noen ganger vet jeg hva jeg får selv også. Både til jul og bursdag, jeg har bursdag på julaften. Jeg vet nok.

Men ikke i år.

Jeg fikk den største og beste overraskelsen!
Tiden er kommet for å åpne bursdagsgaver, og plutselig står det en stor eske på gulvet. Med stor rød sløyfe på. Ikke så veldig tung, men heller ikke lett nok til å være sånn lure-innpakning.

”Er den fra deg, Mamma?” (mens tankene flyr gjennom hodet – hun kan da umulig ha hatt den i kofferten, og hvorfor står både moren min og datteren min klare med kameraer?)
”Du får åpne og se, da!”
Jeg åpner. På toppen av noe silkepapir ligger et kort. Det er fra ALLE i familien. Min egen familie, Mamma, søster og bror med deres familier. Det blir en del folk. Og det står BÅDE gratulerer med dagen OG god jul!

Ergo er det noe stort. Spenningen stiger. Jeg har ingen anelse. Absolutt ikke den fjerneste idé.

Først en hvit bunadskjorte. BUNAD!! Haken min datt ned på gulvet, tror jeg, gåsehud over hele kroppen, og jeg tror det er noen hyl på det video-opptaket datteren min tok.
Er dere helt sprø? Bunad!?
Spent dukker jeg videre ned i esken. Et sort forkle med fløyelsbånd og andre sorte vakre bånd.

malje bunadOg så stakken. Ekte Vest-Telemark.  Men helt unik. Ikke med tradisjonelt rosebroderi, men liv i blågrønn brokade. Den vakre vest-telemark-ryggen som ingen andre bunader har. Sorte fløyelsbånd og mørke sølvbånd. Sølvmaljer og sølvsnor – den delen av bunaden er fra min kjæreste.

Jeg har ikke ord. Den er så vakker. Mamma har egentlig pensjonert seg fra å sy bunader, men ble overtalt til å fikse en for en brud sist sommer og syns det var så gøy at hun ville sy en til. Minst. Bare fordi hun hadde lyst.

Så nå er det bare å spare til den store bolsølja, så jeg kan kle meg i denne på neste store festdag.

 

Telemarksbunader

Med lånt Øst-Telemarksbunad. Familien har Vest-Telemark og småjentene har Nissedalsdrakt

Jeg er den eneste av de voksne jentene i familien som ikke har bunad. Mamma skaffet sin i voksen alder, søsteren min arvet mormor sin, datteren min fikk til konfirmasjonen (brodert av meg og sydd av Mamma), svigerinnen min har også. For meg handler bunad mye om familie, røtter og tradisjon, og jeg elsker Vest-Telemark-bunaden.
For mange er det vanlig å få bunad til konfirmasjon. Jeg var jeg eldst av fire barn med mor som eneforsørger – nok mat på bordet var tøft nok, bunad var overhodet ikke tema.

 

Trygghet og oversikt har vært viktig for meg. Jeg har alltid sagt at jeg ikke liker overraskelser, liker å ha kontroll. Jeg har ombestemt meg….

 

bunad mamma astrid lienOm Mamma:
Som skredder liker ikke hun å sy ferdig noe uten å prøve.
Bitteliten endring måtte til på bunaden – fin romjulsaktivitet.

Denne bunaden er inspirert av en som er laget av Magnhild Gaastjønn, den kjente bunad- og folkedrakt-eksperten som også fikk kongens fortjenstmedalje i sølv for sitt arbeid.

Sølvet er fra Astrid Søftestad i Sølvsmedtunet. Vi er nesten like gamle og gikk på samme ungdomsskole i Treungen. Jeg skal nok kjøpe bolsølje fra henne, håper jeg. 

 

 

Etterord: Jeg har kjøpt en «slangesylje med lauv» og fått fikset den lille barnesølja som skal i halsen. Øredobber som passer til også. Gleder meg like mye hver gang jeg skal gå med bunaden.

 

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Bursdag på julaften

Bursdag på julaften, Kristin Daly

Barnet var ikke planlagt. Og det meldte sin ankomst på en veldig upassende tid;  søndag morgen,  julaften morgen.
Barnet ble født og ble høyt elsket. Omgitt av julesang og høytid.  Snøkrystallene danset i sola som engler, kirkeklokkene sang til ære for dagen og kjærligheten og alle vi som er født da.

Dette lille jentebarnet med blå øyne fylte hjertene og satte sitt preg på alle fremtidige julaftener i familien.

Dette lille jentebarnet har blitt voksen, med mange opplevde julefeiringer. Og bursdagsfeiringer. Hun fikk til og med navnet sitt som passer til dagen. Kristin kommer av Kristus, eller egentlig av ”den kristne”. Det betyr salvet.

Mange som er født rundt juletider syns det er dumt med gaver kun en gang i året. Er det dumt? Nei, egentlig er vi jo velsignet heldig med livet. I alle fall jeg.

Takk.

Jeg gleder meg til jul (og bursdag). Det er det ikke alle som gjør.
En undersøkelse viser at 125.000 gruer seg til jul av ulike grunner. I år er avisene, og Finn.no, fulle av folk som ikke har ressurser til å skape jul for seg og sine. Alle kan hjelpe noen. På et aller annet vis.

Tips til de som får barn født midt i den viktige høytiden:

  • Ikke kjøp en litt større gave. I alle fall ikke så lenge de er små. Jul og bursdag skal ikke slås sammen, det er to ulike feiringer!
  • Sørg for at bursdagsgaven har bursdagspapir, ikke julepapir.
  • Ha en egen bursdagstradisjon, for eksempel gaver og frokost på sengen bursdagmorgenen.
  • Velg en fast dag i januar til barneselskap.
  • Ha bursdagskake selv om huset er fullt av julekaker.

Etter at jeg ble voksen har jeg valgt å feire bursdag med familien lillejulaften kveld. Når huset er ferdig pyntet og tilreisende julegjester er i hus. Det er kjempehyggelig!

Har du lest om søsteren min første gang hun feiret jul hos sin svigerfamilie? Hint – de har ikke bursdagbarn på julaften…

Del inspirasjonen:

Merkelige tradisjoner hos svigers?

Det er julaften og første gang julen feires hos svigerforeldrene. Rart å ikke være hjemme. Spennende å observere forskjellene i juletradisjoner. Hun er veldig ung og er oppmerksom på alt som skjer, vil gjerne passe inn.

Kvelden går og hun begynner å lure på på hvor det blir av bløtkaken. Det virker ikke som om de har det i denne familien? Litt stusselig med “bare” småkaker, syns hun som er vant til stor, ordentlig kake.

Oj! Brått skjønner hun det! Det ER jo ikke vanlig å ha bløtkake på julaften! Det er bare hjemme hos hennes mamma, fordi storesøster har bursdag på julaften!

Dette er min lillesøsters historie, jeg er storesøster som har bursdag på julaften, og svigers hadde bare helt vanlige juletradisjoner.

julaften, bløtkakeJulaften er ikke den lureste dagen å bli født på, men vi har skapt tradisjoner som passer til oss.
Da jeg var barn var det frokost og bursdagpresanger på sengen julaftenmorgen. Pakkene fra familien skulle ha ikke-julete innpakningspapir. Det var Mamma streng på.

Jeg kunne ligge i sengen, selv om jeg var lys våken – høre kjøkkenlyder og lukte godlukter, og vri meg av forventning mens de stelte i stand til meg.

 

Tar du også godt vare på dine julehistorier og tradisjoner?

Jeg har laget en julefotobok til mine voksne barn, og jeg syns det er en idé som er verdt å kopiere! Det er ikke bare bilder av dem fra alle deres julaftener, det er oppskrifter, pynt, steder, folk. Minner og tradisjoner bevart for deres egne familier, som en del av det som skal bli deres egne tradisjoner. 
Her
kan du lese mer om juleboken, og kopier gjerne idéen!

Del inspirasjonen:

Beste idé for julegave – for deg med voksne barn

julebok, tradisjon, familie, smilerynker

Er du del av en familie? Kanskje har du voksne barn og mange år med julaftener i historien din. Bilder, selskaper, slektninger.
Minner.

Noen juleminner inneholder latter, noen er preget av uvær, noen av kjærlighet, noen av sorg eller sykdom. Noen mennesker blir borte og noen kommer til.
Vi husker den jula vi bestemte oss for en ny desserttradisjon, vi husker ungen som gledet seg så mye at hun aldri orket julemiddag, vi husker den jula hvor naboen hadde måkt en meter med snø for oss da vi kom hjem sent en romjulskveld.
Sikkert krangling og misunnelse og sånt også. Men det er ikke det vi velger å huske, er det vel?

Værsågod, her er ideen

Jeg har laget en spesiell minnebok til mine to voksne barn som jeg gjerne vil dele med deg.
Boken er identisk til dem begge, så den yngste får med seg tre år fra før han ble født.
Juleboken inneholder

– Bilder fra hver eneste julaften siden de ble født

– Vår families tradisjonelle julematoppskrifter

– Julepynt og slikt som var mine barns barndoms jul.

Bøkene ble fine, og de kan brukes som oppslagsverk og minnebok hver eneste jul – fra den første jula de skal feire utenfor familien og lurer på hvordan ribba får sprø svor (ikke at jeg har fått til den hver eneste jul, men…), og til juler mange år fra nå hvor de kanskje har egne barn og egne smilerynker, og vi har fullført livet.

Jeg føler at jeg både har tatt vare på essensen fra vår familiejul og har skapt noe varig.

Det er litt jobb, men veldig moro.

Her er det jeg gjorde, og jeg brukte over et år på det. Lurt å begynne FØR en jul, for å ha det klart til neste jul:
Samlet bilder fra album og pc’er, og gjorde papirbilder om til digitale.
Tok nye bilder av alt jeg har tatt som en selvfølge, som julegardinene jeg har hatt på kjøkkenet i mange år.
Juletrepynt, lysestaker, barnas hjemmelagde og etterhvert slitne pynt, kakebaking (oppskrift, fremgangsmåte og ferdige kaker).
Noen oppskrifter tok jeg bilde av flekkete kokebøker, noen skrev jeg på nytt for hånd, noen lagde jeg i fotoboksystemet.
Passet på å få med alle besteforeldre og tanter og onkler på noen av bildene.
Samlet alle bildene i riktig rekkefølge i en mappe på pc’en.
Valgte størrelse og antall sider på boken, og lastet bildene over i et fotobokprogram på internett.
Justerte, evaluerte, fikset og endret.
Bestilte, pakket inn, og gledet meg mer enn barna til de skulle pakke opp.

Hvis du liker ideen og syns det høres greit ut, så sett i gang! Det er kjempegøy!

 

Del inspirasjonen:

Slik tar du de beste bildene på 17. mai

Jordbær, 17. mai, fototips, Kristin Daly

17. mai er den dagen i året det blir tatt aller mest bilder. Knips i vei! Fang øyeblikkene. Med disse enkle tipsene fra en ivrig amatør, litt omtanke og fantasi kan du gjøre bildene til mer enn dokumentasjon av årets barnetog og is.

Ha solen i ryggen! Sola skal aldri være med på bildet, alltid bak deg, ellers kan du få hvit flekk med silhuetter foran. Dersom det er sterk sol er det aller best å prøve å ta bilder i skyggen så du ikke får sterke kontraster i bildet.
MEN: Dersom du har et kamera med ok blitz (ikke mobil!) så kan det bli kult med sol bak og blitz foran. Lek litt med det og test ut!

17 mai, ta gode bilder, Kristin Daly

Dette kunne vært mye bedre hvis jeg hadde bøyd meg ned og tenkt litt på bakgrunn


Sett deg på huk når du tar bilde av barn.

Vinkel og proporsjoner blir MYE bedre når du er i øyehøyde med barnet. Du kan lage morsomme bilder tett på ovenfra eller nedenfra men da er det for kreativ effekt. Dette er et eksempel på hva du ikke skal gjøre.

Ta mange bilder!

Barnetoget er helt spesielt. Vi tar gjerne bilder der våre kjære går. Det er gode minner og se bilder av hele klassen når barnet om noen år mimrer om sin egen barndom. Ta bilde av mange! Læreren som har gått der og ropt hurra og ledd med nye barn hver eneste 17. mai, foreldrene som går i flaggborgen, gutten med stortromma, de som er forelsket.

 

Kirkevindu, 17. mai, Kristin Daly

Vakkert kirkevindu

Strømmen kirke, 17. mai, Kristin Daly

Kirken rammet inn av gren gir dybde

Proporsjon og innramming.

Posering av en person foran kirken (eller slottet eller skolegården) gjør at verken personen eller kirken kommer godt frem. Ta nærbilde av personen med kirken i bakgrunnen.
Du kan også bruke de lysegrønne grenene fra et tre til å ramme inn kirken. Eller se skjønnheten i en liten detalj.

 

Tenk bakgrunn!

Skal du ta bilde av folk, se også på bakgrunnen. Lampen eller kirketårnet i bakgrunnen ser idiotisk ut hvis det ’vokser’ ut av hodet på personen. Er bakgrunnen rotete? Flytt deg litt til siden, gå nærmere, eller sett deg på huk for å få en annen vinkling. Pass på at du ikke tar bilde av folk nedenfra og tett innpå. Dobbelthaker og nesebor er ikke så lekkert på bilder, men bare ved å bøye deg litt ned kan du få himmel som rolig bakgrunn.

17. mai, kakebord, Kristin Daly

Ikke så spennende bilde

17. mai. Eplekake med is. Kristin Dalyr.

Lyst til å smake?

Kakebord.

Et bugnende matbord kan bli et kjedelig bilde, det er veldig annerledes enn når du står der sulten og lukter og ser alt det gode. Ta ett for å dokumentere hvem som bakte hvilken kake. Og så tar du nærbilder av den lekreste kaken, hjørnet av det gamle porselensfatet fra bestemor eller broderiet på duken. Eller jordbær.

 

Fang opplevelsen.

Hva liker DU aller best med 17. mai? Hvilket minne vil gi deg en god følelse når du ser på bildene etterpå? Vasen med flagg og lysegrønt løv. Barnets smil når hun får dagens første is. Den fine hårfletten, onkels kule sko, den gladeste gjesten ved grillen, barnet som sovnet i fanget ditt, smilerynkene til mamma.

Bunad, Vest-Telemark, Annika Daly

Bunadjente og fin stemning

Bunad, Vest-Telemark, detalj, Kristin Daly

Bunad fra vest-Telemark, vakre detaljer

Bunad.

Jeg elsker bunader, det er skikkelig stas. Samle de som har bunad på et eget bilde. Ta gjerne nærbilder også!
Kanskje du kjenner den som har brodert eller sydd. Fine bunadbilder er med på å bevare tradisjonen og håndtverket.

 

 

Ikke tenk på om du er en god fotograf eller ikke. Dette handler om å skape minner. Husk å ta deg tid til å slette de dårlige bildene innen et par dager, så slipper du et album med masse rart som du sjelden gidder å se på.

God festdag!

Om du liker tipsene setter jeg stor pris på om du deler!

 

Del inspirasjonen:

Men knekkebrødet mitt får du aldri

Smilerynker, grønr kontor, gåmøter, kristin daly

Sushi. Raw food. Spelt. Min mormor hadde ikke skjønt bæret om vi hadde servert mat med sånne navn og utseende. 3 dagers detox-kur? Ja, særlig. Hun fikk forresten hetta da vi begynte med hullete olabukser også.

Kristin Daly, 80-tallet, smilerynker, motemat

80-tallet, ja

 

Motemat

Terteskjell med fiskepudding. Brennende kjærlighet. Mexikansk gryte.  Det var motematen sin det! På 80-tallet en gang. Da alle hadde skulderputer og pastellfarger.
Raclette (det er forresten innmari godt). Eller kabaret, også kjent som bare aspik. Jeg fikk det servert for litt siden, det var morsomt og veldig lenge siden sist.

 

Om noen år mimrer vi sannsynligvis over fredagstaco. Og onepiece.

 

Hvis jeg skulle ha bodd på en øde øy med kun EN type mat for resten av livet, så måtte det blitt knekkebrød med smør og brunost. Ferdig snakka. Blir aldri lei.

Men knekkebrød har også forandret seg. Da jeg var liten var det Husman, enkel og grov. Så var det søt Frukost med valmuefrø som fikk plass i kjøkkenskapet, etterfulgt av groveste Havre. Sunt og godt.
For litt siden smakte jeg Frukost igjen, og det smakte som søt papp! Fikk litt sjokk, hvordan skjedde det? Smaken vår endrer seg over tid, og jeg spiser nesten ikke sukker lenger, så det er nok derfor.

Skal du skaffe deg smilerynker, så er det greit å leve lenge, og da er det ikke så dumt å spise sunt. Og smile mye, og det gjør vi når vi samles rundt god mat. Mat er mote og mat er moro. Og tradisjon.

IMG_6776

 

Knekkebrødet mitt får du ikke, men du kan få oppskriften.

Hjemmebakt knekkebrød har vært mote lenge nå, eller begynner det å gå over?

Her er oppskriften som jeg bruker. Med smør og brunost.

Ekte kjærlighet. Udødelig.

 

2 dl havrekli
2 dl kruskakli
2 dl havregryn
2 dl sammalt rugmel
2 dl linfrø
2 dl sesamfrø
2 dl solsikkefrø
2 ts salt (alternativt litt havsalt strødd oppå)
7 dl vann

Du kan selvsagt bruke det du liker, denne oppskriften tåler godt å lekes med. Urter, kanel, gresskarkjerner, glutenfritt… Tips gjerne om du har en genial variant!

Ha alt i en bolle, rør sammen. Røren skal være klissete. Fordel på 2 eller 3 stekebrett, jo tynnere jo bedre. Bruk pizzahjul eller en kniv til å lage firkanter.

Stek på 180 grader (eller lavere) i ca 45 minutter. Deretter 100 grader i 30 minutter.

Bruk varmluft så får du alle brettene inn samtidig.
Ovner er ulike – pass på og finn ut hva som passer deg!

kristindaly, smilerynker, kakeboks, knekkebrød

Oppbevar dem i noe som ikke er plast. Jeg bruker en eldgammel bulkete og særdeles luftig kakeboks. Den er fra mormor, og DET hadde hun skjønt.

Matpakke med knekkebrød er utrolig godt, men må spises før det blir mykt 🙂 

 

 

Del inspirasjonen: