Browsing Tag

ut på tur

Forfriskende og absurde Island

Island skilt_vask_Kristin Daly_Smilerynker

Mil etter mil på gode veier. Og noen dårlige. Radio i bilen, noe bra musikk og noe dårlig. Skjønner kanskje bare 5% av det de sier, men liker lyden av islandsk. Forstår noen ord, og plutselig en halv setning som er «helt norsk».


Det er lett å elske Island
 


– At de har så morsomme skilt, som vi nordmenn nesten skjønner.

– At de ikke overbeskytter turistene med gjerder overalt. Det er nok av skilt som forteller om farene. Hvis du faller utenfor en fjellside så er et din egen feil og du er dum. Det skjer hvert år.

– At alle fosser, steinhauger og nasjonalparkområder er åpne for alle og gratis. Mange varme kilder også. Men de er litt for snille her. Det er et stort problem at folk parkerer bobiler på steder de absolutt ikke har lov. Naturen her er skjør og må beskyttes.

Varmt vann i krana midt på et fjell

Island har varmt vann i årene. Bokstavelig talt. Kraftverkene er både mange, bærekraftige og miljøvennlige. Og vakre, med sine hvite skyer av damp.
Rundt vulkaner og varme kilder er det ofte mye søle. Mye. Så hvorfor ikke sette opp en vask og en dusj midt ute på et høyt fjell? Det ser absurd ut, men her er det helt naturlig.
Like naturlig som et skilt ved en enorm fjellslette, med «adgang kun for ansatte». Det kan se ut som Hardangervidda, men er altså i nærheten av en vulkan.

Lite trafikk, ikke så mye turister. Akkurat slik vi liker det. Noen er ikke så vant til å være turist i bil. Helt nordvest på øya, etter noen kilometer på en avsides, hullete grusvei, kom vi forbi et ungt tysk par med fortvilelse i øynene, et flatt dekk, og med en jekk de ikke hadde anelse hvordan de skulle bruke. Mannen min hjalp dem, selvsagt.

«Veien er bygd for noen sauebønder, ikke 200.000 turister»


Det sa kveldens vert; en hyggelig, rødkinnet mann som er bonde og gjestehuseier, pratsom, byr på kaffe og forteller om livet i ingenmannsland. Vi forteller om det tyske paret. Han forteller om kinesere som er «søte og morsomme, men gjør mye rart, og de kan ikke kjøre bil».
Vi har sett noen frustrerende dårlige sjåfører disse dagene, og han sa det går rykte om at de får lappen i simulator. Grusveier og utfordrende vær er de i alle fall ikke vant til.


«Dere skandinaver, dere skjønner jo at når dere kjører på en grusvei og kommer til en stor snøfonn, da stopper dere. Men kineserne? Neida, de bare gasser på ut i fonna, og setter seg fast. Og ler. De har absolutt ingen formening om konsekvenser av bil og natur.»

Bare ta ringveien

Ringveien, nr 1, som går rundt hele øya, er stort sett aldeles nydelig å kjøre på. Det er lett å kjøre her, et supert sted å være turist. Vi la opp rundreisen med 3-4 timers kjøring hver dag. Vi rakk alle severdighetene vi ville. Denne gangen kjørte vi nord fra Reykjavik og så østover på nordsiden av øya, og tok sørkysten til slutt. Det er en omfattende tur.

Har du 4 dager kan du ta sørkysten og «The golden circle». Island er uansett verdt mer enn et besøk.

Jeg skrev fire blogger fra første turen, de kan du se her.
Anbefaler Island på det varmeste!

PS. I skrivende stund har jeg enda ikke lastet ned alle bildene, men deler en del kule ting på Smilerynker-Facebooksiden.

Del inspirasjonen:

Hvorfor og NÅR sier vi HEI på tur i marka?

Bjønnåsen, smilerynker, hei i skogen

Vi har noen uskrevne regler. Vi sier HEI til folk vi treffer i marka og på fjellet.  Sånn er det bare. Men hvor begynner vi å si hei? Ikke på utfarts-parkeringsplassen, da blir du i tilfelle sett litt rart på.

Paul i skogen_Losby_smilerynke

Typisk hei-sone

Vi treffer folk – alene, i grupper, i par – på grusvei, på sti, på rasteplass. Og i skiløypa.
Kanskje du får ulikt svar fra en 70-åring og en 20-åring? Sier DU hei?

Vet du hvor de usynlige HEI-sonene er?

På grusveien innover fra parkeringen, inni skogen, men ganske bred vei og ganske sivilisert. Vi sier som oftest ikke hei. I alle fall ikke om det er en travel søndag og mange på tur. Om vi er alene, så smiler vi og får smil tilbake.
Men vi sier ikke hei.

Bortsett fra sånne spreke, slanke, friske, blide eldre folk. De sier alltid hei og vi svarer alltid tilbake.

Når vi kommer inn på en smal skogssti, da sier vi alltid hei. Uansett om vi treffer flere sammen eller noen alene. Alltid.

Noen ganger sier bare en av dem hei, hvis det er et par. Akkurat som om det holder, den ene sier hei på vegne av begge.
Men de unge med ørepropper og blikket i bakken som er der fordi de «bare» trener – de sier ikke hei. Vi klarer ikke å møte blikket deres heller og kan ikke si hei. Men det er greit det også, de er i sin verden.

Treffer vi noen som koser seg og smiler og har god tid kan vi til og med slå av en prat. Eller hvis vi treffer noen vi løp fordi i går.

På rasteplassen sier vi hei og prater litt – men bare dersom det ikke er så mange der. Eller hvis du er litt ekstra frampå. Det går fint, det er bare å ta initiativ. Ingen ser rart på deg her inni skogen. Uansett alder, utseende, klær.

”Nå er det deilig, du!”

De på sykkel, de sier vi ikke hei til. Ikke på grusvei og ikke på sti. Men vi smiler til dem. Noen ganger smiler de tilbake. Det kommer litt an på hvor lenge det er til Birken.
Alle syklende voksne menn jeg traff i skogen dag (en uke før Birken), de smilte ikke. Moren med barn og sykler og oppakking og bærplukkere, de smilte. De sa til og med hei.

Jeg smiler alltid,alltid – hvis jeg får øyekontakt.

Det er litt det samme om vinteren, på ski. Bred trasé, mange folk – ikke hei. Det hadde kanskje blitt litt slitsomt… En eller to på kosetur i deilig vær med kaffe i sekken og litt smalere løyper, de sier vi hei til.

Duggdråper i gress, Bjønnåsen

Morgendogg og god tid.

Det er usynlige hilsesoner.
Det har noe å gjøre med antall folk som er rundt oss, men ikke bare det. Det har noe å gjøre med bedre tid og at vi gjerne vil dele den deilige følelsen det er å gå i skogen, men ikke bare det.
Vi kan til og med møte statsminister og konge og andre kjendiser, samme hei til dem også, og det er kanskje kjernen.
Vi er like i skogen.

Det er nesten bare nordmenn i skogen.
Men det begynner å bli noen ’utlendinger’. Det er veldig hyggelig!
De sier også alltid hei, og du skjønner at de ikke er helt oppdaterte på skogs-etikette. De har kanskje litt ’feil’ sko, de har med seg alt for
mye mat, de snakker litt for høyt. Men de smiler og sier HEI og spør om veien og vi blir varme om hjertet fordi de også er ute i den deilige skogen, marka, fjellet hvor det er godt å være.  Erkenorsk.

Blogglistenhits

Del inspirasjonen:

Ut i skogen, opp i trærne, av med klærne

Ut i skogen, opp i trærne, av med klærne, Kristin Daly, Smilerynker

Overskriften er en frase fra en Øystein Sunde-sang, og hvis du ikke har peiling på verken han eller sangen spiller det ingen rolle. Det er også en frase fra min barndom, vi sa det ofte, med livsglede og glimt i øyet.

Ut i skogen

Skogen er medisin, skaperevne, glede. For kropp og sjel. Alt. Uvurderlig.
Sist jeg var på favorittskogsrunden tok jeg denne lille videoen. Her sier jeg at det er deilig å kjenne at hodet begynner å funke. Det forbauset meg da jeg så opptaket etterpå, for jeg hadde hatt en meget kreativ, produktiv og god uke. Men det som skjer i hodet på tur i skogen, det er bare magisk.

Aller beste råd i hele verden: Gå en tur i skogen

Opp i trærne

Jeg driver ikke med klatring, gjorde det ikke som barn heller. For meg betyr dette å være litt gær’n. Eventyrlysten. Gjøre ting som ikke er forventet verken av meg selv eller de rundt meg. Og det er gøy. Det kribler og bobler. Gir energi og hverdagsglede. Uansett hva det er. Ikke bare fysisk. Ikke bare fallskermhopping-gær’n.

Ta kontakt med en du beundrer og har lyst til å bli kjent med. Overraske kjæresten. Klatre i et tre (!), eller bruk huskestativet du bare går forbi. Lære noe nytt og helt annerledes. Stå opp kl 0400 en sommernatt og oppleve en annerledes morgen (ta med kamera!). Kle deg helt annerledes enn vanlig, eller gå på en rar måte. Se om folk ser annerledes på deg.

Opp i lufta. Nordmenn reiser mye med fly. Syns du det er kjedelig å vente på flyplasser? Ikke jeg. Jeg leker hjerneleker: Gjetter på hvor folk er fra basert på utseende, for eksempel. Eller bare ser på skoene til folk, danner et bilde av resten, løfter blikket og ser om det stemmer. Moro på innsiden av hodet mens jeg sitter og ser helt normal ut…

Av med klærne, sprik med tærne

Kanskje Øystein Sunde skrev det bare fordi det rimer. Min tolkning:

Slapp av litt, ikke ta ting så alvorlig. Ta vare på kroppen din. Gå en tur. Skap fysisk nærvær, vi mennesker trenger det. En lang klem, nærhet. Skap smilerynker. Spill badminton i bikini og blås i om noe disser…

Forresten så er det innmari deilig å faktisk gjøre noe uten klær også! Bade naken en varm sommerkveld, eller la vinden kjøle av en joggevarm kropp på toppen av løypa 😉

Enkel oppskrift på hverdagslykke

Gå i skogen. Pust dypt. Vær tilstede i øyeblikket. Med eller uten klær.

Er det mygg i skogen din? Klikk HER for mitt beste tips mot mygg

 

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg og andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

Skog er medisin, Kristin Daly, smilerynker, helse

Del inspirasjonen:

Hvordan var den sangen om tordivelen igjen?

Tordivelen og flua, kristindaly, smilerynker

IMG_0999-001Opp brattbakken. River i pusten og brenner i låra. Orker ikke. Jo.
Push på. Litt til. Vil ikke tenke at jeg kunne gitt litt mer når jeg er på toppen. Vil ikke være feig.

Må stoppe litt, puste litt.

Bakken er så bratt at jeg ikke behøver å bøye hodet for å se stien, den er rett foran meg, forsvinner opp opp opp. Jeg har løpt og gått og krabbet her mange ganger. Det er ikke langt igjen til toppen.
Trenger bare noen sekunders pust.

 

 

 

Se, en tordivel! Så fin og skinnene blåsvart. Tar bilde. Helt innpå. Kult, fine detaljer. Utfordrende å holde kameraet stille mens pusten hviner.

Går videre. De få sekundene med endret fokus gjør meg klar for resten av bakken.

kristindaly, smilerynker, ut på turPiri mitmit marian… en strofe dukker opp i hodet. Hvordan var nå den sangen? En setning til. Noen toner. Damdiri Dittditt Darian ..
Nynner sangen før ordene kommer. Tordivelen satte på seg hosobånd… husker at mamma forklarte hva det betyr. Husker noe om flue og hestelort.
Resten av treningsrunden gikk som en lek. Bena gikk av seg selv mens hodet stadig kom på flere deler av denne halvglemte barnesangen. Var det Alf Prøysen, tro? Ja, tror det.

Når alle kilometerne var løpt ferdig husket jeg hele det første verset. Måtte slå opp resten av sangen, det er mange vers. Og jeg så at jeg alltid har sunget feil: marian istedenfor pariann. Æ’kke så nøye, i dag fikk jeg brukt både kropp og hode.

 

 

brattbakken_2Tordivelen og flua.
Tekst og melodi: Alf Prøysen

Og tordivel’n knytte på seg hosobæind.
Pirion!
Så flaug ‘n like til fluguland,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og tordivel’n ville tel flugua fri.
Pirion!
«Å, vil du vara kjærringa mi»,
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Nei, åssen kæin du nå tenkje slik.
Pirion!
Du er fattig og jeg er rik:»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«For når du graver i muld og jord
Pirion!
Så sitter jeg ved kongens bord»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du graver i rusk og rat
Pirion!
så spiser jeg av kongens mat.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Og når du krabber i åker og eng
Pirion!
spaserer jeg på silkeseng.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Da slo tordivel’n flugua på kinn.
Pirion!
«Detta ska du ha att for kjæften din!»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Flugua sætt’ seg på snippen og gret.
Pirion!
«Å reis itte frå meg men ta meg med.»
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

«Når skal så vårt bryllup stå?»
Pirion!
«Itte i år men tel neste vår».
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og bryllupet vart både gildt og stort.
Pirion!
Og bryllupet sto på en hestelort.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Og dansen gikk lystig i brudehus.
Pirion!
Det danse to lopper det spelte ei lus.
piri mitt mitt parian dan diri ditt ditt darian dan pirion!

Del inspirasjonen:

Hverdagskraft fra skogen

Kristin Daly, smilerynker, skogkraft, hverdagskraft fra skogen

Spindelvev i ansiktet. Da vet jeg at jeg er førstemann på stien i dag. Jeg har en travel arbeidsdag foran meg, men velger å bruke tid på en skogstur.

Skogen
– er styrke- , balanse- og kondisjonstrening. Får i gang forbrenning og energi
– gir kreativ inspirasjon. Hodet bobler av ideer
– er uuttømmelig bildebank. Alltid noe nytt å oppdage, selv på den samme stien
– kan være kontor. Kan ta med jobb på tur, enten ved å finne en løsning, planlegge, eller gå med et menneske
– gir deg mestringsfølelse. Du klarte å komme deg opp og gjennomføre. Fy flate så deilig!
– gir smilerynker. Levd liv med glede.
Smilerynker, hverdagskraft fra skogen, Kristin Daly

Jeg har en inderlig oppfordring til deg. Gå en tur. Liten eller lang, spiller ingen rolle. Er du slapp eller syk eller stressa eller hva som helst – gå en tur.

Smilerynker, Kristin Daly, alle kan gå turNoen kan ikke. Tror de. De mindre funksjonsfriske eller syke på ulike måter. De kan også!
En rullestol ved brygga, med en pose brødsmuler til fuglene – det funker og det gir energi. En kort tur for en overvektig med dårlige knær, fra bilen til benken i parken – det funker. Det gir energi. En litt lenger tur i morgen.
Og dagen etter.
Du har møtt veggen og orker nesten ikke snakke – sett deg på trappa eller verandaen eller legg deg på et teppe på gresset – frisk luft og fuglekvitter gjør noe med deg. Jeg vet at det er tungt, jeg har vært der selv. Men det funker. Det gir energi, litt etter litt.

For et år siden var min sannhet at jeg ikke kunne fordra å trene tidlig, kroppen min ville ikke. Nå vet jeg at det er noe vås. Det var hodet som ikke ville, kroppen er villig til alt!
Nå har kroppen og hodet blitt vant til at jeg står opp grytidlig minst en gang i uka, kanskje tre. Og jeg opplever at det er lett.
Og bare så det er sagt; Jogging liker jeg fremdeles ikke. Jeg liker å gå. Gjerne langt og gjerne fort, men ikke jogge. Enda..
Det handler om perspektiv. Det handler om resultat. Det handler om tankemønster.
Jeg bestemmer over meg. Du bestemmer over deg.

Smilerynker, kristin Daly, Bjønnåsen, Åmotdammen, vår

Ved Åmotdammen på vei til Bjønnåsen. Tidlig morgen. Forestill deg fuglekvitter! Ellers stillhet

Del gjerne for å inspirere andre til hverdagskraft 🙂

Del inspirasjonen:

To unge menn gråter i sola

Kristin Daly, smilerynker, natur, bål, blogg To menn

Skarp vårsol og sølete sko, jeg bobler av glede og energi etter å ha vært på en lang og deilig skogstur. Jeg er på vei hjem og går gjennom et rolig boligområde.

To sortkledde unge menn på en terrasse omgitt av stille hus og stille hage. Jeg ser dem tydelig. Den ene står og lener seg inn mot veggen men hånden opp til ansiktet. Den andre sitter krumbøyd på en stol like ved med ansiktet over knærne. De snakker ikke.
Det ser annerledes ut, det passer ikke inn, hjernen min prøver å finne forklaringer.

Gråter de?
Har noen dødd? Hvorfor er det ikke flere der? Det er da veldig ulikt unge menn å gråte sammen, og så åpenlyst? Hundre tanker, hundre spørsmål raser gjennom hodet på et øyeblikk.

Kristin Daly, smilerynker, sko, blogg to menn gråter

Har du gjettet det?

De hadde mobiltelefoner i hendene. De måtte beskytte skjermene for den sterke sola mens de sjekket siste oppdatering på Facebook eller Snapchat.


Tid og perspektiv

Hvis jeg hadde sett dette for 10 år siden hadde jeg nok aldri fått svar. Hvis noen hadde sett det samme om 10 år hadde nok ikke de heller funnet svaret.
Det hadde forresten ikke skjedd for 10 år siden.

Det tok meg ikke mange øyeblikk å skjønne det, og jeg måtte le.

Hvert øyeblikk har sin egen virkelighet, og vi har alle vår egen versjon. Jeg prøvde å få deres til å passe inn i min slik den var akkurat da. Jeg lurer på hva jeg hadde trodd dersom jeg gikk der og sjekket om mitt nyeste bilde fra turen hadde fått noen likes på Instagram enda?

 
Bildene er fra min tur, jeg kunne jo ikke ta bilder av de unge mennene (eller jo forresten, de hadde jo ikke merket det… 😉
Bildene sier noe om min virkelighet og sinnstilstand. Og kanskje får du lyst på en skogstur selv. 

Kristin_Daly_Smilerynker_Bjønnåsen_bål

Del inspirasjonen:

Litt modig og den gode følelsen midt i hverdagen

Grønt kontor, Smilerynker, Kristin Daly, inspirasjon

[Grønt kontor] Vi kunne ha utsatt det til en dag med blå himmel. Jeg er veldig glad for at vi tok et gåmøte på ’grønt kontor’. Som ikke var grønt, det var fylt av kald vind og skyer.

Ekte mennesker fra cyberspace.

Kristin Daly, smilerynker, Mona Andreassen, visuelin

Kunne trengt kaffe i kald vind, men det glemte vi

Mona Andersson har jeg blitt kjent med gjennom Instagram. Det er nemlig ekte mennesker bak bildene, og det går fint å ta initiativ til en kaffe.
Begge har fotointeresse og bestemte oss for en raskt møte mellom jobb og hjem. Bare for moro skyld.

 

Selvutløser og ideer

To på tur, to skal være med på bilde. Den eneste fotgjengeren vi traff bare pekte på øreproppene sine da vi prøvde å få kontakt.
Men man er da løsningsorientert! Det går fint å bruke selvutløser på mobilkamera og det finnes alltid noe å lene telefonen mot.

Dette var et møte uten agenda, annet enn å ta bilder langs elva i tidlig ettermiddagslys. Fysisk aktivitet, den skarpe lufta og de fantastiske gråfargene i skyene og elva ga inspirasjon, selv om landskapet er ganske kjedelig nå midt mellom snø og gåsunger.

”Herlig, nå har jeg nok bilder til Instagram i flere dager”, sa Mona.

Grønt kontor = idéfabrikk

Gående og skravlende gir læring og nye bilder, både på kameraet og inni hodet. Nye ideer!

Når flere går sammen er det også helt lov til å gjøre ting jeg føler meg skikkelig dustete om jeg skulle gjøre alene. Som å lage snøengler, legge meg på magen på brygga eller på ryggen på en benk, eller på kne inntil et hushjørne for å få annerledes vinkel.

kristindaly, smilerynker, Lurkahuset, Lillestrøm, kulturparkBilder: Lurkahuset fra 1700-tallet, Lillestrøms eldste. Lysende hoder, kul skulpturpark. Maskinhuset fra 1899 med dampmaskinen fra sagdriftsperioden. Balanse og bevegelse gir nye ideer. 

Litt modig

Har du lyst til å gå tur men vet ikke med hvem? Vi er ofte redd for å ta kontakt med folk vi ikke kjenner. Min erfaring er at det alltid blir en hyggelig samtale, selv om det ikke passer. Folk er folk. Det går bra.

Det finnes mange lokale, åpne grupper du kan bli med på. Bruk Google, lokalavisen, lokale Facebook-grupper, Instagram med lokale emneknagger (#). Eller lag en gruppe selv!

Mona på Instagram @visuelin
Kristin på Instagram @kikkidaly

Byorganisasjonen Lillestrøm 2020 har Instagram @lillestrømbilder (Mona er admin) og her skal det arrangeres lokal Instawalk en gang i april.

Vil du ha 5 fine forslag til inspirasjon på tur kan du legge inn navn og e-post i boksen under artikkelen. Jeg sender deg både tips og beskjed om når neste blogg kommer ut.

Kristin Daly, smilerynker, grønt kontor, Lillestrøm, inspirasjon, foto

Fantastisk lys over elva. Godfølelse og smilerynker.

Del inspirasjonen:

Matpakke, termos og kontraktsforslag

Grønt kontor, smilerynker, gåmøte, kristin daly, Nina Hanssen

Grønt kontor er når du tar med deg møtefolk ut på tur istedenfor kafé eller møterom. Jeg skal fortelle hvorfor og kanskje får du lyst til å gjøre det samme.

Jeg skulle møte Nina, et ganske nytt bekjentskap. Hun hadde et spennende forslag og vi skulle treffes til et businessmøte.
Strålende vær var det, så vi byttet kontorsko med joggesko og tok stien opp i skogen.

Det skjer magiske ting i skogen, kanskje spesielt alene.

Gåmøter er bra trening for både hode og lår…
Det ble annerledes å diskutere kontrakter og muligheter med kaffe og knekkebrød balanserende på fjellknausen. En bonus er at jeg husker disse møteturene mye bedre enn møteromsmøter.

Grønt kontor, smilerynker, kristin daly, gåmøteKroppen henger sammen med hodet, dette skjer på tur:

– Det er uformelt og lettere å invitere folk du ikke kjenner så godt.
– Tankene flyter, du blir mer kreativ.
– Finner lettere nye løsninger.
– Formuleringene dine er annerledes, kanskje kortere og mer presise.
– Husker bedre det dere snakket om.
– Tankesurret du ellers kan ha forsvinner, føtter må holdes snublefrie og hodet klart.

 

 

Grønn medisin
Å gå tur i skogen eller langs sjøen er ren medisin. Bra for kroppen og alle sansene selvsagt, og ekstra bra for hodet. Det er sikkert endorfiner eller noe slikt som frigjøres, jeg bryr meg ikke så mye om hvorfor det skjer, men at det skjer!

Smilerynker, grønr kontor, gåmøter, kristin dalyNina og jeg har hatt flere turer, alltid leende, berikende og kreative. Kanskje unntatt en skitur i minus 10, det var for kaldt til å snakke. Det er ikke nødvendig med business på tur. Det er en mulighet for å benytte energien som oppstår i bevegelse og natur.


Tips: Ha nok batteri på mobilen, så du kan gjøre taleopptak av ideene mens du er på tur.

En fordel med å bli voksen, i tillegg til smilerynker 😉 er at jeg ikke lenger er sjenert overfor ukjente. Jeg kommer til impulsivt å invitere spennende, hyggelige mennesker på tur. Har jo gjort det lenge allerede, og gleder meg til å skrive om fremtidige gåmøter.

Skogens møterom ligger åpen for deg. Det er bare å booke møtetid.

På Facebooksiden Smilerynker legger jeg ut litt hverdagsglimt med kamera i tillegg til blogg g andre inspirasjoner, følg meg gjerne der!

 

Del inspirasjonen:

Med tåke som motivasjon

Kristin Daly, Smilerynker, inspirasjon, motivasjon

Vekkerklokka ringer. Skal på jobb.
Skal jeg gå eller skal jeg kjøre? Tankesurret går. Behagelig å kjøre, er kanskje litt trøtt? Burde gå, det er sunt og jeg vet at jeg våkner av det.

Så ser jeg ut vinduet. Tykk tåke.
Dårlig vær, lett å bestemme meg for å kjøre?
Men det var ikke det som skjedde. Tankene plutselig krystallklare. Selvsagt skal jeg gå!

♥  Mye gåing krever gode føtter. 

Fordi jeg har gått der så mange ganger før. Fordi jeg vet at jeg kan ta kule bilder i det lyset, i den tåka. Jeg kan veien, trærne, dalen, gatelyktene. Ikke kjedelig. Gjenkjennelsens forventning.

Endret perspektiv på et blunk
Fra å være halvtrøtt og umotivert var jeg plutselig lys våken og ivrig. Hva skjedde?
Kun en liten justering i perspektiv. Ut å gå i dårlig vær i 25 minutter til jobb ble uviktig. Å oppdage et bra bilde ble viktig!

Hvordan er det der du går, kjører, sykler? Fantasien din kan skape historier av hverdagsdetaljene. Du kan bruke øynene og mobilkameraet til å se detaljer når du løfter hodet. Eller bøyer det og studerer detaljene i asfalten, i togvinduet, i vanndammen.
Du kan bruke andre sanser til fotomotivasjon også. Småfugler, bekkesildring. Om du ikke vil eller kan fange det med kameraet, så kan du fange og være tilstede i følelsen.

Romerikes Blad_ukas bilde_vinner_Kristin DalyPremie og smilerynker
Jeg tok mange tåkebilder den dagen. Ett ble bra. Så bra at da jeg la det ut på Instagram ble det publisert i lokalavisen og plukket ut til ukens vinner.

Jeg vant konsertbilletter, tok med meg en venninnegjeng og fikk en fantastisk opplevelse, latter og litt flere smilerynker. Og enda flere bilder … og noen rare blikk da jeg tok bilder av taket midt under konserten. Det var så kule mønstre!

Du vet aldri hva som skjer.

 

Facebooksiden Smilerynker deler jeg også hverdagsbilder og andre inspirasjoner.
Du kan se flere av mine innfall og øyeblikk på Instagram.com/kikkidaly

Del inspirasjonen: