Kjellerdøra i barndomshjemmet mitt åpnes ikke normalt av meg. Den sparkes opp.
Det er en sånn kjeller med inngang utenfra. Gammelt hus, to trappetrinn ned, en treg dør.
Den sommeren det var innmari mye kryp. Alle slags kryp; mygg, knott, klegg, fluer, klypedyr (saksedyr), biller, øyenstikkere. Noen jeg aldri hadde sett før. Flyvende, stikkende, kravlende. Overalt. Irriterende.
Ikke SÅ hyggelig å bo på landet akkurat den sommeren. Selv om utsikten på bildene er like vakker. På avstand.
Hvert eneste klesplagg som tørket på snora måtte ristes godt. Visste du at klypedyr koser seg i bretter og sømmer? Det vet jeg…
En svart sky av knott nederst i bakken der jeg kommer i rasende sykkelfart. Knott er smått, men gudhjelpemeg så fort de kan dekke øyne, munn, hår, nese. Så fort at man ikke rekker å lukke munnen, faktisk.
Støvler og sokker står på trammen hele døgnet. Det er varm august, og vi smetter dem på når vi skal i blåbærskogen.
Når det er noe mykt innerst i sokken, så ikke tro at det er blåbær fra i går. Det kan nemlig være en gjeng med klypedyr som koser seg. Du skjønner det når du kjenner etter hva det er og det rører seg der…
Når du lar hendene gli sakte og mykt gjennom kornet i byra (en byre er en diger trekasse med lokk som ble brukt til å oppbevare korn i). Kornet er gyllent og mykt rislende og deilig å føle på. Helt til du blir bitt i fingeren av en mus! Det er den ene gangen du gjør akkurat det.
Når kjellerdøra åpnes og det rauser ned dusinvis av kryp; klypedyr, edderkopper og jegvetikkehva. Ned fra dørkarmen, over hode og skuldre og ned på gulvet og trappa.
DA oppstår det en ny vane. Den blir umiddelbart hardkodet i hjernen slik at jeg sparker opp den kjellerdøra resten av livet.
Det er sunt å få sånne sjokkvaner. Det beskytter oss. Mot ild og kokende vann og bitende mus. Men mange sånne vaner er fullstendig ubrukelige. Kanskje til og med hemmende. Heldigvis kan vi gjøre noe med det.
Jeg velger å dele en sak fra skolen hvor jeg jobber. Denne handler om flyskrekk, men det gjelder generelt for uhensiktsmessige tankemønstre.
Og så kan du jo lese historien om hvorfor jeg ikke liker edderkopper om du ikke har fått den med deg før…